4 Mosebok 30:4
og hennes far hører løftet hennes og hennes binding som hun har bundet seg med, og han holder fred, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver binding hun har bundet seg med skal stå.
og hennes far hører løftet hennes og hennes binding som hun har bundet seg med, og han holder fred, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver binding hun har bundet seg med skal stå.
og hennes far hører løftet hennes og båndet hun har bundet seg med, og faren forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun har lagt på seg, skal gjelde.
Dersom en kvinne gir Herren et løfte og binder seg med en forpliktelse i sin fars hus, i sin ungdom:
Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom,
Hvis en kvinne avlegger et løfte til Herren eller tar på seg en forpliktelse mens hun bor hjemme hos sin far i ungdommen,
og hennes far hører hennes løfte, og hennes binding gjennom det hun har bundet sin sjel, og faren tier når han hører det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort skal gjelde.
Og hvis faren hennes hører løftet hennes og ikke protesterer, da skal alle hennes løfter være gyldige, og hver forpliktelse hun har påtatt seg skal stå.
Og når en kvinne lover et løfte til Herren i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
Og når en kvinne gir et løfte til Herren eller binder seg med et løfte i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og hvis hennes far hører løftet og løftet som binder hennes sjel, og han forblir taus om det, skal alle hennes edsvøyer stå ved lag, og hvert bånd med hvilket hun har bundet sin sjel, skal gjelde.
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og når en kvinne, mens hun er i sin ungdom i sin fars hus, gir et løfte til Herren og binder seg til en forpliktelse,
If a young woman living in her father’s household makes a vow to the LORD or obligates herself by a pledge,
Hvis en kvinne gir et løfte til Herren og pålegger seg selv et forbud i sin fars hus mens hun er ung,
Og naar en Qvinde lover Herren et Løfte og forpligter sig med en Forpligtelse i sin Faders Huus, i sin Ungdom,
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
og hennes far hører hennes løfte, og det hun har bundet seg til, og faren holder fred med henne, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver forpliktelse hun har bundet seg til skal gjelde.
And her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her, then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
og hennes far hører hennes løfte og hennes forpliktelse som hun har bundet på sin sjel, og han holder seg taus overfor henne, da er alle hennes løfter gyldige, og enhver forpliktelse hun har bundet på sin sjel, er gyldig.
og hennes far hører hennes løfte og båndet hun har bundet sin sjel med, og hennes far tier om det, da skal alle hennes løfter stå fast, og hvert bånd hun har bundet sin sjel med skal stå fast.
Hvis en kvinne, som er ung og under sin fars myndighet, avlegger en ed til Herren eller gir et løfte,
and her father{H1} heareth{H8085} her vow,{H5088} and her bond{H632} wherewith she hath bound{H631} her soul,{H5315} and her father{H1} holdeth his peace{H2790} at her; then all her vows{H5088} shall stand,{H6965} and every bond{H632} wherewith she hath bound{H631} her soul{H5315} shall stand.{H6965}
And her father{H1} hear{H8085}{(H8804)} her vow{H5088}, and her bond{H632} wherewith she hath bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315}, and her father{H1} shall hold his peace{H2790}{(H8689)} at her: then all her vows{H5088} shall stand{H6965}{(H8804)}, and every bond{H632} wherewith she hath bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315} shall stand{H6965}{(H8799)}.
Yf hir father heare hir vowe and bonde which she hath made vppon hir soule and holde his pease thereto: then all hir vowes and bodes which she hath made vppo hir soule shall stonde in effecte.
and hir vowe or bonde that she maketh ouer hir soule, commeth to hir fathers eares, & he holde his peace therto, the all hir vowes & bondes yt she hath boude hir self withall ouer hir soule, shal stode in effecte.
(30:5) And her father heare her vowe and bonde, wherewith she hath bound her selfe, and her father hold his peace concerning her, then all her vowes shall stande, and euery bonde, wherewith she hath bound her selfe, shall stand.
And her father heare her vowe and bonde which she hath made vpon her soule, & holde his peace therto: then all her vowes and bondes which she hath made vpo her soule, shal stande in effect.
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
and her father hath heard her vow, and her bond which she hath bound on her soul, and her father hath kept silent at her, then have all her vows been established, and every bond which she hath bound on her soul is established.
and her father heareth her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father holdeth his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
and her father heareth her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father holdeth his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
If a woman, being young and under the authority of her father, takes an oath to the Lord or gives an undertaking;
and her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
and her father hears of her vow or the obligation to which she has pledged herself, and her father remains silent about her, then all her vows will stand, and every obligation to which she has pledged herself will stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men hvis faren hennes forbyr det samme dag han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og Herren vil tilgi henne, fordi faren hennes forbød det.
6 Hvis hun er gift, og hennes løfter er over henne, eller det ukontrollerte utsagnet fra hennes lepper som hun har bundet seg med,
7 og hennes mann hører det og holder fred samme dag han hørte det, skal hennes løfter stå, og hennes bindinger som hun har bundet seg med skal stå.
8 Men hvis hennes mann forbyr det samme dag han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det ukontrollerte utsagnet fra hennes lepper som hun har bundet seg med, ugyldig, og Herren vil tilgi henne.
9 Men en enkes eller en fraskilt kvinnes løfte, alt som hun har bundet seg med, skal stå mot henne.
10 Hvis hun ga et løfte i sin manns hus, eller bandt seg med en ed,
11 og mannen hennes hørte det og holdt fred med henne, og ikke forbød det, skal alle hennes løfter stå, og alle bindinger hun har bundet seg med skal stå.
12 Men hvis mannen hennes gjorde dem ugyldige samme dag han hørte dem, skal ikke noe av det som gikk ut av hennes lepper angående hennes løfter eller hennes bindinger stå; mannen hennes har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
13 Ethvert løfte og enhver bindende ed for å ydmyke seg, kan hennes mann stadfeste det, eller han kan gjøre det ugyldig.
14 Men hvis mannen hennes holder helt fred med henne dag etter dag, stadfester han alle hennes løfter eller alle hennes bindinger som er over henne; han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
15 Men hvis han gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, skal han bære hennes skyld.
16 Dette er lovene som Herren befalte Moses, mellom en mann og hans kone, mellom en far og hans datter, mens hun er i sin ungdom i sin fars hus.
2 Når en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
3 Når en kvinne gir et løfte til Herren, og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus i sin ungdom,
17 Hvis hennes far fullstendig nekter å gi henne til ham, skal han betale penger tilsvarende brudeprisen for jomfruer.
19 og de skal ilegge ham en bot på hundre sølvsekel, som de skal gi til faren til den unge kvinnen, fordi han har gitt et dårlig navn til en jomfru i Israel. Hun skal bli hans kone; han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20 Men hvis dette er sant, at jomfrutegnene ikke ble funnet hos den unge kvinnen;
21 da skal de føre ut den unge kvinnen til døren til hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde med steiner, fordi hun har gjort noe skammelig i Israel, ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du fjerne det onde fra deg.
7 Når en mann selger sin datter som tjenestepike, skal hun ikke gå ut slik som mannlige tjenere gjør.
8 Dersom hun ikke behager sin herre, som har tatt henne til kone, skal han la henne løses ut. Han har ingen rett til å selge henne til fremmed folk, siden han har sveket henne.
9 Dersom han gir henne til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10 Tar han en annen kone til seg, skal han ikke redusere hennes mat, klær og ekteskapsrettigheter.
11 Om han ikke gjør disse tre tingene for henne, kan hun gå fri uten å betale noe.
14 og legger skammelige beskyldninger på henne, og gir henne et dårlig navn, og sier: Jeg tok denne kvinnen, men da jeg nærmet meg henne, fant jeg ingen jomfrutegn hos henne;
15 da skal faren til den unge kvinnen og hennes mor ta og legge frem de jomfrutegnene for de eldste i byporten;
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
37 Og hun sa til sin far: La dette bli gjort for meg: gi meg to måneder til, så jeg kan gå bort på fjellene og klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
38 Han sa: Gå. Han sendte henne bort i to måneder. Og hun dro, hun og venninnene, og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
39 Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.
27 For han fant henne på marken, den lovede kvinnen skrek, men det var ingen som reddet henne.
28 Hvis en mann finner en jomfru som ikke er lovet bort til noen, og han griper tak i henne og ligger med henne, og de blir oppdaget;
29 da skal mannen som lå med henne gi femti sølvsekel til kvinnens far, og hun skal bli hans kone, fordi han har ydmyket henne. Han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
30 En mann skal ikke ta sin fars kone og ikke avdekke sin fars teppe.
22 Men hvis du avstår fra å avlegge løfte, vil det ikke være synd i deg.
23 Du skal gjøre det som er gått ut av din munn, som du har lovet Herren din Gud, som et frivillig offer, som du har sagt med dine ord.
13 og hun skal ta av seg fangenskapets klær, og bo i huset ditt, og sørge over sin far og sin mor en hel måned; etter det kan du gå inn til henne og være hennes ektemann, og hun skal bli din hustru.
14 Hvis du ikke har glede i henne, da skal du la henne gå hvor hun vil; men du skal ikke selge henne for penger, du skal ikke behandle henne som en slave, fordi du har ydmyket henne.
37 Men han som står fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har kontroll over sitt eget hjerte, for å bevare sin egen jomfru, gjør det godt.
10 Lytt, datter, gi akt og vend ditt øre. Glem ditt eget folk og også din fars hus.
17 og se, han har lagt skammelige beskyldninger på henne, og sier: Jeg fant ikke jomfrutegn hos din datter; men her er jomfrutegnene fra min datter. De skal bre ut kledningen foran de eldste i byen.
8 Hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være løst fra denne eden. Bare ikke ta sønnen min dit igjen.»
31 Mannen skal være fri fra skyld, men denne kvinnen skal bære sin skyld."
4 Når du gir et løfte til Gud, utsett ikke å oppfylle det; for han har ingen glede i dårer. Oppfyll det du har lovet.
5 Det er bedre at du ikke gir noe løfte, enn at du lover og ikke oppfyller.
4 "Eller om noen sverger tankeløst med leppene for å gjøre ondt eller godt, hva enn det måtte være et menneske ubetenksomt lover med en ed, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, da er han skyldig i en av disse.
11 Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig ser din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en mannsbarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.
2 Å, min sønn! Å, sønn av mitt morsliv! Å, sønn av mine løfter!
28 Hvis kvinnen ikke er blitt uren, men er ren, da skal hun være fri, og skal kunne føde.
23 Hvis det er en ung kvinne som er jomfru og er lovet bort til en mann, og en mann finner henne i byen og ligger med henne,
17 Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,