4 Mosebok 30:5
Men hvis faren hennes forbyr det samme dag han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og Herren vil tilgi henne, fordi faren hennes forbød det.
Men hvis faren hennes forbyr det samme dag han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og Herren vil tilgi henne, fordi faren hennes forbød det.
Men hvis faren, den dagen han hører det, avviser det, skal ingen av hennes løfter eller båndene hun har lagt på seg, gjelde; og Herren skal tilgi henne, fordi faren avviste det.
og faren hennes hører om løftet hennes og forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier overfor henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og hver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og faren hennes hører om løftet og den selvpålagte forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og faren hører om løftet eller forpliktelsen hun har pålagt seg, men ikke sier noe til henne, da forblir alle hennes løfter og forpliktelser gyldige.
Men hvis faren nekter henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bånd som hun har bundet sin sjel med, gjelde; og Herren vil tilgi henne, siden faren nektet henne.
Men hvis faren hennes ikke tillater henne den dagen han hører det, blir hennes løfter og forpliktelser ugyldige; og Herren skal tilgi henne, fordi faren hennes ikke tillot det.
og hennes far hører om løftet og forpliktelsen som hun har bundet seg med, og han fortier det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.
og hennes far hører hennes løfte og det bånd hun har lagt på sin sjel, og han tier ved det, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver ed hun har sverget for å binde sin sjel, skal stå ved lag.
Men hvis hennes far nekter henne den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og HERREN skal tilgi henne fordi faren hennes nektet henne.
Men dersom faren motsier hennes løfte den dagen han hører det, skal ingen av hennes edsvøyer eller bånd, med hvilke hun har bundet sin sjel, ha virkning; HERREN skal da tilgi henne, for faren har motsagt henne.
Men hvis hennes far nekter henne den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og HERREN skal tilgi henne fordi faren hennes nektet henne.
og hennes far hører hennes løfte og forpliktelse som hun har bundet seg til, men han ikke sier noe til henne, da skal alle hennes løfter stå fast, og alle hennes forpliktelser som hun har bundet seg til, skal stå fast.
and her father hears about her vow or pledge but says nothing to her, all her vows and every binding obligation she has made will stand.
og hennes far hører hennes løfte og det forbud hun har pålagt seg selv, og han tier overfor henne, da skal alle hennes løfter og alle de forbud hun har pålagt seg selv stå ved makt.
og hendes Fader hører hendes Løfte og hendes Forpligtelse, som hun har forpligtet sig med paa sin Sjæl, og hendes Fader tier dertil, da skulle alle hendes Løfter staae (ved Magt), og al den Forpligtelse, som hun har forpligtet sig med paa sin Sjæl, skal staae (ved Magt).
But if her father disallow her in the day that he heareth; not any of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
Men hvis faren forbyr det samme dag han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser hun har bundet seg til gjelde, og Herren skal tilgi henne, fordi faren forbød det.
But if her father disallows her on the day that he hears, none of her vows, or of her bonds with which she has bound her soul, shall stand, and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth; not any of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
Men hvis faren nekter henne på den dagen han hører det, er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser gyldige, og Herren viser henne nåde, fordi faren har nektet henne.
Men hvis faren avviser det den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller de bånd hun har bundet sin sjel med stå fast. Herren vil tilgi henne, fordi hennes far avviste det.
Hvis hennes far, etter å ha hørt om hennes ed eller løfte, sier ingenting til henne, da vil alle hennes eder og løfter stå ved makt.
But if her father{H1} disallow{H5106} her in the day{H3117} that he heareth,{H8085} none of her vows,{H5088} or of her bonds{H632} wherewith she hath bound{H631} her soul,{H5315} shall stand:{H6965} and Jehovah{H3068} will forgive{H5545} her, because her father{H1} disallowed{H5106} her.
But if her father{H1} disallow{H5106}{(H8689)} her in the day{H3117} that he heareth{H8085}{(H8800)}; not any of her vows{H5088}, or of her bonds{H632} wherewith she hath bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315}, shall stand{H6965}{(H8799)}: and the LORD{H3068} shall forgive{H5545}{(H8799)} her, because her father{H1} disallowed{H5106}{(H8689)} her.
But and yf hir father forbyd her the same daye that he heareth it none of hir vowes nor bondes which she hath made vppon hir soule shalbe of value ad the Lorde shall forgeue her because hir father forbade her.
But yf hir father forbyd her ye same daye that he heareth it, the shal no vowe ner bonde that she hath bounde hir self withall ouer hir soule, be of vayle. And the LORDE shalbe mercifull vnto her, for so moch as hir father forbad her.
(30:6) But if her father disalow her the same day that he heareth all her vowes and bondes, wherewith she hath bound her selfe, they shall not bee of value, and the Lorde will forgiue her, because her father disalowed her.
But and if her father disalowe her the same day that he heareth al her vowes and bondes which she hath made vpon her soule: they shall not be of value, and the Lorde shall forgeue her, because her father disalowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth; not any of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
`And if her father hath disallowed her in the day of his hearing, none of her vows and her bonds which she hath bound on her soul is established, and Jehovah is propitious to her, for her father hath disallowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth, none of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and Jehovah will forgive her, because her father disallowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth, none of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and Jehovah will forgive her, because her father disallowed her.
If her father, hearing of her oath or the undertaking she has given, says nothing to her, then all her oaths and every undertaking she has given will have force.
But if her father disallow her in the day that he hears, none of her vows, or of her bonds with which she has bound her soul, shall stand: and Yahweh will forgive her, because her father disallowed her.
But if her father overrules her when he hears about it, then none of her vows or her obligations which she has pledged for herself will stand. And the LORD will release her from it, because her father overruled her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Når en mann gir et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
3 Når en kvinne gir et løfte til Herren, og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus i sin ungdom,
4 og hennes far hører løftet hennes og hennes binding som hun har bundet seg med, og han holder fred, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver binding hun har bundet seg med skal stå.
6 Hvis hun er gift, og hennes løfter er over henne, eller det ukontrollerte utsagnet fra hennes lepper som hun har bundet seg med,
7 og hennes mann hører det og holder fred samme dag han hørte det, skal hennes løfter stå, og hennes bindinger som hun har bundet seg med skal stå.
8 Men hvis hennes mann forbyr det samme dag han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det ukontrollerte utsagnet fra hennes lepper som hun har bundet seg med, ugyldig, og Herren vil tilgi henne.
9 Men en enkes eller en fraskilt kvinnes løfte, alt som hun har bundet seg med, skal stå mot henne.
10 Hvis hun ga et løfte i sin manns hus, eller bandt seg med en ed,
11 og mannen hennes hørte det og holdt fred med henne, og ikke forbød det, skal alle hennes løfter stå, og alle bindinger hun har bundet seg med skal stå.
12 Men hvis mannen hennes gjorde dem ugyldige samme dag han hørte dem, skal ikke noe av det som gikk ut av hennes lepper angående hennes løfter eller hennes bindinger stå; mannen hennes har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
13 Ethvert løfte og enhver bindende ed for å ydmyke seg, kan hennes mann stadfeste det, eller han kan gjøre det ugyldig.
14 Men hvis mannen hennes holder helt fred med henne dag etter dag, stadfester han alle hennes løfter eller alle hennes bindinger som er over henne; han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
15 Men hvis han gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, skal han bære hennes skyld.
16 Dette er lovene som Herren befalte Moses, mellom en mann og hans kone, mellom en far og hans datter, mens hun er i sin ungdom i sin fars hus.
17 Hvis hennes far fullstendig nekter å gi henne til ham, skal han betale penger tilsvarende brudeprisen for jomfruer.
19 og de skal ilegge ham en bot på hundre sølvsekel, som de skal gi til faren til den unge kvinnen, fordi han har gitt et dårlig navn til en jomfru i Israel. Hun skal bli hans kone; han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20 Men hvis dette er sant, at jomfrutegnene ikke ble funnet hos den unge kvinnen;
21 da skal de føre ut den unge kvinnen til døren til hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde med steiner, fordi hun har gjort noe skammelig i Israel, ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du fjerne det onde fra deg.
7 Når en mann selger sin datter som tjenestepike, skal hun ikke gå ut slik som mannlige tjenere gjør.
8 Dersom hun ikke behager sin herre, som har tatt henne til kone, skal han la henne løses ut. Han har ingen rett til å selge henne til fremmed folk, siden han har sveket henne.
9 Dersom han gir henne til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10 Tar han en annen kone til seg, skal han ikke redusere hennes mat, klær og ekteskapsrettigheter.
11 Om han ikke gjør disse tre tingene for henne, kan hun gå fri uten å betale noe.
13 og hun skal ta av seg fangenskapets klær, og bo i huset ditt, og sørge over sin far og sin mor en hel måned; etter det kan du gå inn til henne og være hennes ektemann, og hun skal bli din hustru.
14 Hvis du ikke har glede i henne, da skal du la henne gå hvor hun vil; men du skal ikke selge henne for penger, du skal ikke behandle henne som en slave, fordi du har ydmyket henne.
22 Men hvis du avstår fra å avlegge løfte, vil det ikke være synd i deg.
29 da skal mannen som lå med henne gi femti sølvsekel til kvinnens far, og hun skal bli hans kone, fordi han har ydmyket henne. Han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
30 En mann skal ikke ta sin fars kone og ikke avdekke sin fars teppe.
14 og legger skammelige beskyldninger på henne, og gir henne et dårlig navn, og sier: Jeg tok denne kvinnen, men da jeg nærmet meg henne, fant jeg ingen jomfrutegn hos henne;
15 da skal faren til den unge kvinnen og hennes mor ta og legge frem de jomfrutegnene for de eldste i byporten;
16 og faren til den unge kvinnen skal si til de eldste: Jeg ga min datter til denne mannen til kone, men han hater henne;
17 og se, han har lagt skammelige beskyldninger på henne, og sier: Jeg fant ikke jomfrutegn hos din datter; men her er jomfrutegnene fra min datter. De skal bre ut kledningen foran de eldste i byen.
35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Ak, min datter! Du har brakt meg i stor nød, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
37 Og hun sa til sin far: La dette bli gjort for meg: gi meg to måneder til, så jeg kan gå bort på fjellene og klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
27 Når han har fått henne til å drikke vannet, skal det hende, hvis hun er uren, og har forbrutt seg mot sin mann, at vannet som fører forbannelse vil gå inn i henne og bli bittert, og hennes mage vil svulme opp, og hennes lår vil falle bort: og kvinnen vil bli en forbannelse blant sitt folk.
28 Hvis kvinnen ikke er blitt uren, men er ren, da skal hun være fri, og skal kunne føde.
8 Hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være løst fra denne eden. Bare ikke ta sønnen min dit igjen.»
31 Mannen skal være fri fra skyld, men denne kvinnen skal bære sin skyld."
12 Hvis en prests datter blir gift med en fremmed, skal hun ikke spise av presterløsningen av de hellige gjenstandene.
13 Men hvis en prests datter er enke eller skilt og ikke har barn, og hun vender tilbake til farens hus som i ungdommen, kan hun spise av farens mat; men ingen fremmed skal spise noe av det.
36 Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis hun er forbi blomstringens tid, og hvis det er nødvendig, la ham gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.
37 Men han som står fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har kontroll over sitt eget hjerte, for å bevare sin egen jomfru, gjør det godt.
10 Lytt, datter, gi akt og vend ditt øre. Glem ditt eget folk og også din fars hus.
8 Da skal de eldste i byen kalle ham og tale med ham; og hvis han står fast og sier: Jeg vil ikke ta henne,
19 Presten skal la henne sverge en ed, og si til kvinnen: 'Hvis ingen mann har ligget med deg, og du ikke har gått bort i urenhet, mens du er under din mann, vær fri fra dette bitre vannet som fører forbannelse.
20 Men hvis du har gått på avveie, mens du er under din mann, og er blitt uren, og en mann har ligget med deg utenom din mann:'
39 Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.
5 Det er bedre at du ikke gir noe løfte, enn at du lover og ikke oppfyller.
17 som forlater sin ungdoms venn og glemmer pakten med sin Gud.