Åpenbaringsboken 4:9
Når de levende skapningene gir ære, pris og takk til ham som sitter på tronen, til ham som lever i all evighet,
Når de levende skapningene gir ære, pris og takk til ham som sitter på tronen, til ham som lever i all evighet,
Og hver gang livsvesenene gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og hver gang livsvesenene gir ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
Og når disse vesener gir ære og honnør og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
Og når de levende skapningene gir ære og takk til ham som sitter på tronen, til ham som lever i all evighet,
Når skapningene gir ære og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
Og når vesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når de levende vesener gir ære og heder og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når skapningene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
Og når skapningene gir ære og heder og takk til ham som satt på tronen, han som lever i all evighet,
Når disse skapningene gir herlighet, ære og takknemlighet til ham som sitter på tronen, den evig levende,
Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når livsvesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
Whenever the living creatures give glory, honor, and thanks to the one seated on the throne, who lives forever and ever,
Og når skapningene gir ære, pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og naar Dyrene give Ære og Priis og Tak til ham, som sidder paa Thronen, ham, som lever i al Evighed,
And when those beasts give glory and honour and thanks to him that sat on the throne, who liveth for ever and ever,
Og når disse vesener gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
Whenever the living creatures give glory and honor and thanks to Him who sits on the throne, who lives forever and ever,
And when those beasts give glory and honour and thanks to him that sat on the throne, who liveth for ever and ever,
Og når de levende skapningene gir ære, og heder og takk til Ham som sitter på tronen, til Han som lever i evigheters evighet,
Og når de levende skapningene gir ham ære og ærebevisning og takk, han som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når vesenene gir ære og heder til ham som sitter på tronen, til han som lever i all evighet,
And{G2532} when{G3752} the{G3588} living creatures{G2226} shall give{G1325} glory{G1391} and{G2532} honor{G5092} and{G2532} thanks{G2169} to him{G3588} that sitteth{G2521} on{G1909} the throne,{G2362} to him{G3588} that liveth{G2198} for{G1519} ever{G165} and ever,{G165}
And{G2532} when{G3752} those beasts{G2226} give{G1325}{(G5692)} glory{G1391} and{G2532} honour{G5092} and{G2532} thanks{G2169} to him that sat{G2521}{(G5740)} on{G1909} the throne{G2362}, who{G3588} liveth{G2198}{(G5723)} for{G1519} ever{G165} and ever{G165},
And when those beestes gave glory and honour and thankes to him that sat on the seate which lyveth for ever and ever:
And when those beestes gaue glory and honour and thankes to him that sat on the seate, which lyueth for euer and euer:
And when those beasts gaue glorie, and honour, and thanks to him that sate on the throne, which liueth for euer and euer,
And when those beastes gaue glorie, and honour, and thankes to hym that sate on the throne, which lyueth for euer and euer:
And when those beasts give glory and honour and thanks to him that sat on the throne, who liveth for ever and ever,
and when the living creatures do give glory, and honour, and thanks, to Him who is sitting upon the throne, who is living to the ages of the ages,
And when the living creatures shall give glory and honor and thanks to him that sitteth on the throne, to him that liveth for ever and ever,
And when the living creatures shall give glory and honor and thanks to him that sitteth on the throne, to him that liveth for ever and ever,
And when the beasts give glory and honour to him who is seated on the high seat, to him who is living for ever and ever,
When the living creatures give glory, honor, and thanks to him who sits on the throne, to him who lives forever and ever,
And whenever the living creatures give glory, honor, and thanks to the one who sits on the throne, who lives forever and ever,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 og gjorde dem til konger og prester for vår Gud, og de skal herske på jorden."
11 Jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler rundt tronen, de levende skapningene og de eldste; og antallet av dem var titusener av titusener, og tusener av tusener;
12 og de sa med høy røst: "Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å motta makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet, og velsignelse!"
13 Jeg hørte alle skapninger i himmelen, på jorden, under jorden, på havet, og alt som er i dem, si: "Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen, æren, herligheten, og makten, i evighetenes evigheter! Amen!"
14 De fire levende skapningene sa: "Amen!" Eldste falt ned og tilba.
10 faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
11 «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta ære, pris og makt, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje eksisterte de og ble skapt.»
4 Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med gullkroner på hodene.
5 Fra tronen kom det lyn, røster og tordendrønn. Foran tronen brant det sju ildfakler, som er Guds sju ånder.
6 Foran tronen var det noe som lignet et glasshav, likt krystall. Midt i tronen og rundt den var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.
7 Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var som en flyvende ørn.
8 De fire levende skapningene, hver av dem med seks vinger, var fulle av øyne rundt omkring og inni. De hviler ikke dag og natt, men sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer!»
3 For annen gang sa de: "Halleluja! Hennes røyk stiger opp for evig og alltid."
4 De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som sitter på tronen, og sa: "Amen! Halleluja!"
5 En røst kom fra tronen og sa: "Prise vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!"
6 Jeg hørte noe som lignet stemmen fra en stor folkemengde, og som lyden av mange vann og som lyden av mektige tordener, som sa: "Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, regjerer!
10 De ropte med høy røst og sa: "Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet!"
11 Alle englene stod rundt tronen, de eldste, og de fire levende skapningene, og de falt på sine ansikter foran tronen og tilbad Gud,
12 og sa: "Amen! Velsignelse, ære, visdom, takk, ære, kraft og styrke tilhører vår Gud i all evighet! Amen."
16 De tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Guds trone, falt ned på ansiktet og tilbad Gud,
17 og sa: "Vi takker deg, Herre Gud, den Allmektige, du som er og som var; for du har tatt din store makt og regjerer.
7 En av de fire levende skapningene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
8 Da han hadde tatt boken, falt de fire levende skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet, hver med en harpe, og gullskåler fulle av røkelser, som er de helliges bønner.
15 Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel. Han som sitter på tronen vil bre sitt telt over dem.
1 Etter dette hørte jeg noe som lignet en mektig stemme fra en stor folkemengde i himmelen si: "Halleluja! Frelse, kraft og ære tilhører vår Gud,
5 Ut av midten kom en form som fire levende skapninger. De så slik ut: de hadde et menneskes form.
6 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.
4 De tilba dragen fordi den ga sin autoritet til dyret, og de tilba dyret og sa: "Hvem er som dyret? Hvem kan føre krig mot det?"
2 Straks var jeg i Ånden, og se, en trone stod i himmelen, og en satt på tronen.
18 Når det gjelder felgene deres, var de høye og skremmende; og de fire hadde sine felger fulle av øyne rundt om.
19 Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når de levende skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.
4 Jeg så troner, og de satt på dem, og dommen ble gitt dem. Jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og de som ikke tilba dyret eller dets bilde, og som ikke tok imot merket på pannen eller på hånden. De levde og regjerte med Kristus i tusen år.
17 Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal reise seg fra jorden.
3 De sang Guds tjener Moses' sang og Lammets sang, og sa: "Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du kongen over nasjonene.
4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. For alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn. For dine rettferdige gjerninger er blitt åpenbart."
6 Jeg så midt i tronen og blant de fire levende skapningene og blant de eldste, et Lam stående som om det var slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder, utsendt over hele jorden.
3 Den ene ropte til den andre: "Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot! Hele jorden er full av hans herlighet!"
17 Når de sto, sto disse også; og når de løftet seg, løftet disse seg med dem: for ånden av det levende vesenet var i dem.
14 De levende skapningene løp og vendte tilbake som lynets glimt.
15 Nå da jeg så de levende skapningene, se, ett hjul på jorden ved siden av de levende skapningene, for hvert av de fire ansiktene.
8 De hadde menneskehender under vingene på de fire sidene; og de hadde sine ansikter og sine vinger slik:
7 Han sa med høy røst: «Frykt Herren og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene!»
9 Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull; tronen hans var av flammet ild, hjulene dens av brennende ild.
10 Ville dyr og alt buskap; kryp og flygende fugler;
11 Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
34 Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra generasjon til generasjon.
11 Røyken fra deres pine stiger opp for alltid og alltid. De har ingen hvile dag og natt, de som tilber dyret og dets bilde, og den som mottar merket av dets navn.