1 Kongebok 11:13
Dog vil Jeg ikke rive hele riket fra ham, men gi din sønn én stamme for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen Jeg har utvalgt.'
Dog vil Jeg ikke rive hele riket fra ham, men gi din sønn én stamme for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen Jeg har utvalgt.'
Men jeg vil ikke rive hele riket fra ham; én stamme vil jeg gi til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.
Jeg vil heller ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har valgt.
Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham. Jeg vil gi din sønn én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.
Likevel vil jeg ikke rive hele riket fra ham, men vil gi en stamme til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld som jeg har utvalgt.
Men jeg vil ikke rive hele kongeriket fra deg. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Men jeg vil ikke rive bort hele kongeriket; jeg vil gi én stamme til din sønn til ære for din far David og for Jerusalem, byen jeg har valgt.
Likevel vil jeg ikke rive hele riket fra ham. Jeg vil gi din sønn én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.'
Men jeg vil ikke rive bort hele riket; jeg vil gi ett stammefolket til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, som jeg har valgt.
'However, I will not tear away the entire kingdom. I will give one tribe to your son for the sake of David My servant and for the sake of Jerusalem, which I have chosen.'
Likevel vil jeg ikke rive hele riket bort, men gi én stamme til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Men jeg vil ikke rive bort hele riket; jeg vil gi ett stammefolket til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, som jeg har valgt.
‘Jeg vil imidlertid ikke rive hele riket bort. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.’
Likevel vil jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.»
Dog vil jeg ikke rive det ganske Rige (fra dig), een Stamme vil jeg give din Søn, for Davids, min Tjeners, Skyld og for Jerusalems Skyld, som jeg haver udvalgt.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but will give one tribe to thy son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Likevel vil jeg ikke rive bort hele riket, men vil gi en stamme til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
However, I will not tear away all the kingdom; but will give one tribe to your son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake, which I have chosen.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but will give one tribe to thy son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Men jeg vil ikke rive hele riket bort; jeg vil gi din sønn én stamme, for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld som jeg har utvalgt.
Dog vil jeg ikke rive hele riket bort; jeg vil gi én stamme til din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har utvalgt.»
Likevel skal jeg ikke rive hele riket fra ham; men jeg skal gi én stamme til din sønn, for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Howbeit{H7535} I will not rend away{H7167} all the kingdom;{H4467} but I will give{H5414} one{H259} tribe{H7626} to thy son,{H1121} for David{H1732} my servant's{H5650} sake, and for Jerusalem's{H3389} sake which I have chosen.{H977}
Howbeit{H7535} I will not rend away{H7167}{(H8799)} all the kingdom{H4467}; but will give{H5414}{(H8799)} one{H259} tribe{H7626} to thy son{H1121} for David{H1732} my servant's{H5650} sake, and for Jerusalem's{H3389} sake which I have chosen{H977}{(H8804)}.
Howbeit I wyl not plucke ye kyngdome cleane awaye. One trybe wyll I geue vnto thy sonne, for Dauid my seruauntes sake, and for Ierusalems sake which I haue chosen.
Howbeit I wil not rent all the Kingdome, but will giue one tribe to thy sonne, because of Dauid my seruant, & because of Ierusalem which I haue chosen.
Howbeit, I will not take away all the kingdome: But will geue one tribe to thy sonne, because of Dauid my seruaut, and because of Hierusalem whiche I haue chosen.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; [but] will give one tribe to thy son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
However I will not tear away all the kingdom; but I will give one tribe to your son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but I will give one tribe to thy son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but I will give one tribe to thy son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Still I will not take all the kingdom from him; but I will give one tribe to your son, because of my servant David, and because of Jerusalem, the town of my selection.
However I will not tear away all the kingdom; but I will give one tribe to your son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen."
But I will not tear away the entire kingdom; I will leave your son one tribe for my servant David’s sake and for the sake of my chosen city Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Han sa til Jeroboam: 'Ta ti stykker for deg, for så sier Herren, Israels Gud: Se, Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg de ti stammene.
32 Men én stamme skal bli igjen for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, den byen Jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
11 Herren sa derfor til Salomo: 'Fordi du har gjort dette, og ikke har holdt Min pakt og Mine bud som Jeg befalte deg, vil Jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
12 Men i din levetid vil Jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld; Jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
34 Men Jeg vil ikke ta hele riket ut av hans hånd, for Jeg gjør ham til fyrste alle hans levetid, for Davids, Min tjeners skyld, som Jeg utvalgte, fordi han holdt Mine bud og Mine lover.
35 Men Jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi deg de ti stammene.
36 Hans sønn vil Jeg gi en stamme, for at Min tjener David alltid skal ha en lampe foran Meg i Jerusalem, den byen Jeg har utvalgt for å sette Mitt navn der.
37 Deg vil Jeg ta, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38 Hvis du lytter til alt det Jeg befaler deg, vandrer på Mine veier, gjør det som er rett i Mine øyne, og holder Mine bud og Mine påbud, slik som Min tjener David gjorde, vil Jeg være med deg og bygge deg et varig hus, som Jeg bygde for David, og Jeg vil gi deg Israel.
39 Jeg vil ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
4 Herren, Israels Gud, har valgt meg blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid, for han valgte Juda til en leder, og i Judas hus, min fars hus, valgte han meg til å være konge over hele Israel.
5 Og blant alle mine sønner - for Herren har gitt meg mange sønner - har han valgt min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongedømme over Israel.
6 Og han sa til meg: Salomo din sønn, han skal bygge mitt hus og mine gårdsplasser, for jeg har valgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.
7 Jeg vil etablere hans kongedømme for alltid, hvis han er trofast til å følge mine bud og mine lover, slik som i dag.
16 Fra den dagen Jeg førte Mitt folk Israel ut av Egypt, valgte Jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus, så Mitt navn kunne være der, men Jeg valgte David til å herske over Mitt folk Israel.’
5 da vil Jeg befeste tronen i ditt rike over Israel til evig tid, slik Jeg talte til din far David og sa: Det skal ikke mangle en mann på tronen i Israel.
5 Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ikke en by blant Israels stammer for å bygge et hus hvor mitt navn skulle være, og jeg valgte heller ingen til å lede mitt folk Israel.
6 Men jeg har valgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å lede mitt folk Israel.
18 da vil jeg befeste din kongemakts trone, slik jeg lovet David din far, og sa: Det skal ikke mangle en mann på tronen i Israel.
11 Herren har med sannhet sverget til David, og han vil ikke bryte den: 'Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
7 Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, og som han hadde sagt, at han ville gi ham en lampe, og hans sønner, alle dager.
10 ja, fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg har ydmyket alle dine fiender, og jeg forkynner for deg at Herren skal bygge et hus for deg.
11 Og det skal skje, når dine dager er fulle og du går til dine fedre, at jeg skal oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner, og jeg skal grunnlegge hans rike.
4 Men for Davids skyld lot Herren, hans Gud, en lampe brenne i Jerusalem ved å oppreise hans sønn etter ham og la Jerusalem bestå.
19 Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids, sin tjeners, skyld, som han hadde lovet å gi ham en lampe for hans etterkommere alle dager.
10 å ta riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.»
13 Jeg skal være en far for ham, og han skal være en sønn for meg, og min nåde vil jeg ikke ta bort fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg,
10 Han skal bygge et hus til mitt navn, og han skal være som en sønn for meg, og jeg vil være som en far for ham, og jeg vil etablere tronen til hans kongedømme over Israel til evig tid.
1 Og kong David sa til hele forsamlingen: 'Salomo, min sønn, han som Gud har utpekt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort, for palasset er ikke til for mennesker, men for Herren Gud.
8 og rev kongeriket fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og gjorde bare det som var rett i mine øyne,
5 Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongeriket til David over Israel til evig tid, både til ham og til hans sønner gjennom en saltpakt?
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din nabo, David.
35 Dere skal følge etter ham, og han skal komme og sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted, og jeg har innsatt ham som leder over Israel og Juda.'
15 men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for din skyld.
8 Og Salomo sa til Gud: «Du har vist stor godhet mot David, min far, og har latt meg sitte på tronen i hans sted.
6 Salomo svarte: 'Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret trofast for ditt ansikt i ærlighet og rettferdighet, og du har gitt ham en sønn som sitter på hans trone i dag.
17 For så sier Herren: Aldri skal David mangle en mann som sitter på tronen til Israels hus.
4 Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg, at hvis dine sønner følger sin vei for å vandre for meg i sannhet, med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, skal det alltid være en av dine etterkommere på Israels trone.
16 Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du talte til ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for meg som sitter på Israels trone, hvis bare dine sønner vokter sin vei og vandrer i min lov, som du har vandret for meg.
20 Du, min herre konge, er den som hele Israel ser til for å fortelle dem hvem som skal sitte på din trone etter deg.
7 'Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, til å være leder over mitt folk Israel.
30 så skal jeg denne dag oppfylle det jeg sverget til deg ved Herren, Israels Gud: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.'
14 Herren reiste opp en motstander mot Salomo, Hadad fra Edom; han var av kongens ætt i Edom.
26 da vil jeg forkaste Jakobs ætt og Davids ætt, min tjener, så jeg ikke tar herskere fra hans ætt for Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil bringe dem tilbake fra fangenskapet og vise dem nåde.
11 fra den dag jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg har gitt deg fred fra alle dine fiender, og Herren har forkynt at han vil bygge deg et hus.
12 Når dine dager er fulle, og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din etterkommer som skal komme fra ditt eget kjøtt og blod, og jeg vil grunnlegge hans kongerike.
13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil befeste hans konges trone for evig.
25 Så hold nå, Herren, Israels Gud, det Du har lovet Din tjener David, min far, da Du sa: ‘Aldri skal det mangle en mann fra din slekt til å sitte på Israels trone, så fremt dine sønner vil passe på sin vei og vandre for Mitt ansikt slik du har gjort for Mitt ansikt.’
15 Han sa: "Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel ønsket at jeg skulle bli konge, men kongedømmet ble overført til min bror, for det kom fra Herren.
8 Jeg vil ikke lenger la Israels fot vike fra det landet jeg har gitt deres fedre, bare de gjør alt jeg har befalt dem gjennom hele loven, forskriftene og budene gitt ved Moses.'