2 Kongebok 8:19
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids, sin tjeners, skyld, som han hadde lovet å gi ham en lampe for hans etterkommere alle dager.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids, sin tjeners, skyld, som han hadde lovet å gi ham en lampe for hans etterkommere alle dager.
Likevel ville Herren ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han hadde lovet å la en lampe for alltid være tent for ham og hans barn.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids, sin tjeners, skyld; han hadde sagt at han ville gi ham et lys for hans etterkommere til alle tider.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids, sin tjeners, skyld. Han hadde sagt at han ville gi ham en lampe for hans sønner alle dager.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids, sin tjeners skyld, som han hadde lovet å gi en lys for hans etterkommere for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for David sin tjeners skyld, slik som han hadde sagt, at han alltid ville gi ham en lampe for hans barn.
Likevel ville Herren ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han lovet å gi ham alltid et lys i mørket, og til hans barn.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han hadde lovet å gi ham et lys blant hans barn for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han hadde lovet å alltid gi ham og hans etterkommere et lys.
Likevel ville ikke Herren ødelegge Juda for Davids tjener skyld, slik han hadde lovet å gi ham evig lys og for hans etterkommere.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han hadde lovet å alltid gi ham og hans etterkommere et lys.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, som han hadde lovet å gi en lampe for ham og hans barn alle dager.
Yet the LORD was not willing to destroy Judah for the sake of His servant David, because of the promise He had made to give a lamp to David and his descendants forever.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han hadde lovet David å gi ham et lys for hans sønner for alltid.
Men Herren vilde ikke fordærve Juda for Davids, sin Tjeners, Skyld, ligesom han havde tilsagt ham, at han vilde give ham et Lys iblandt hans Børn alle Dage.
Yet the LORD would not destroy Judah for David his servant's sake, as he promised him to give him alway a light, and to his children.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids skyld, sin tjener, som han hadde lovet, å alltid gi ham en lysende lampe for hans etterkommere.
Yet the LORD would not destroy Judah for David his servant's sake, as he promised him to give him always a light, and to his children.
Yet the LORD would not destroy Judah for David his servant's sake, as he promised him to give him alway a light, and to his children.
Likevel ville ikke Herren ødelegge Juda for Davids, sin tjeners, skyld, som han hadde lovet at hans etterkommere alltid skulle ha et lys.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda, for Davids, sin tjeners skyld, da han hadde lovet ham å la hans lampe brenne for hans barn for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda, for Davids, hans tjeners skyld, fordi han hadde lovet ham en lampe for alltid.
Howbeit Jehovah{H3068} would{H14} not destroy{H7843} Judah,{H3063} for David{H1732} his servant's{H5650} sake, as he promised{H559} him to give{H5414} unto him a lamp{H5216} for his children{H1121} alway.{H3117}
Yet the LORD{H3068} would{H14}{(H8804)} not destroy{H7843}{(H8687)} Judah{H3063} for David{H1732} his servant's{H5650} sake, as he promised{H559}{(H8804)} him to give{H5414}{(H8800)} him alway{H3117} a light{H5216}, and to his children{H1121}.
Neuertheles the LORDE wolde not destroye Iuda for his seruaunt Dauids sake, as he promysed him, to geue him euer a lanterne amoge his childre.
Yet the Lord would not destroy Iudah, for Dauid his seruants sake, as he had promised him to giue him a light, and to his children for euer.
And the Lord woulde not destroy Iuda and that because of Dauid his seruaunt, as he promised him, to geue him alway a light among his children.
Yet the LORD would not destroy Judah for David his servant's sake, as he promised him to give him alway a light, [and] to his children.
However Yahweh would not destroy Judah, for David his servant's sake, as he promised him to give to him a lamp for his children always.
Howbeit Jehovah would not destroy Judah, for David his servant's sake, as he promised him to give unto him a lamp for his children alway.
Howbeit Jehovah would not destroy Judah, for David his servant's sake, as he promised him to give unto him a lamp for his children alway.
But it was not the Lord's purpose to send destruction on Judah, because of David his servant, to whom he had given his word that he would have a light for ever.
However Yahweh would not destroy Judah, for David his servant's sake, as he promised him to give to him a lamp for his children always.
But the LORD was unwilling to destroy Judah. He preserved Judah for the sake of his servant David to whom he had promised a perpetual dynasty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, og som han hadde sagt, at han ville gi ham en lampe, og hans sønner, alle dager.
8 I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas herredømme, og utnevnte en konge over seg.
4 Men for Davids skyld lot Herren, hans Gud, en lampe brenne i Jerusalem ved å oppreise hans sønn etter ham og la Jerusalem bestå.
5 For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og vek ikke av fra alt det Han hadde befalt ham, alle hans livs dager, bortsett fra i saken om hetitten Uria.
24 som har oppfylt for Din tjener David, min far, det Du lovet ham; Du talte med Din munn og oppfylte det med Din hånd, som en ser denne dag.
25 Så hold nå, Herren, Israels Gud, det Du har lovet Din tjener David, min far, da Du sa: ‘Aldri skal det mangle en mann fra din slekt til å sitte på Israels trone, så fremt dine sønner vil passe på sin vei og vandre for Mitt ansikt slik du har gjort for Mitt ansikt.’
15 Du har holdt for din tjener David, min far, det du talte til ham. Ja, med din munn har du talt det, og med din hånd har du oppfylt det, som vi ser i dag.
16 Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du talte til ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for meg som sitter på Israels trone, hvis bare dine sønner vokter sin vei og vandrer i min lov, som du har vandret for meg.
34 Men Jeg vil ikke ta hele riket ut av hans hånd, for Jeg gjør ham til fyrste alle hans levetid, for Davids, Min tjeners skyld, som Jeg utvalgte, fordi han holdt Mine bud og Mine lover.
36 Hans sønn vil Jeg gi en stamme, for at Min tjener David alltid skal ha en lampe foran Meg i Jerusalem, den byen Jeg har utvalgt for å sette Mitt navn der.
4 Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg, at hvis dine sønner følger sin vei for å vandre for meg i sannhet, med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, skal det alltid være en av dine etterkommere på Israels trone.
38 Hvis du lytter til alt det Jeg befaler deg, vandrer på Mine veier, gjør det som er rett i Mine øyne, og holder Mine bud og Mine påbud, slik som Min tjener David gjorde, vil Jeg være med deg og bygge deg et varig hus, som Jeg bygde for David, og Jeg vil gi deg Israel.
39 Jeg vil ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
17 For så sier Herren: Aldri skal David mangle en mann som sitter på tronen til Israels hus.
5 da vil Jeg befeste tronen i ditt rike over Israel til evig tid, slik Jeg talte til din far David og sa: Det skal ikke mangle en mann på tronen i Israel.
18 da vil jeg befeste din kongemakts trone, slik jeg lovet David din far, og sa: Det skal ikke mangle en mann på tronen i Israel.
10 For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ditt salvedes ansikt.
11 Herren har med sannhet sverget til David, og han vil ikke bryte den: 'Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
12 Hvis dine sønner holder min pakt og vitnesbyrdene jeg lærer dem, skal også deres sønner for alltid sitte på din trone.'
12 Men i din levetid vil Jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld; Jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
13 Dog vil Jeg ikke rive hele riket fra ham, men gi din sønn én stamme for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen Jeg har utvalgt.'
33 Men min godhet viker jeg ikke fra ham, heller ikke svikter jeg min trofasthet.
20 I hans dager gjorde Edom oppstand fra under Judas kontroll, og de innsatte en konge over seg.
15 Men også at du ikke kutter av din barmhjertighet fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder Davids fiender fra jordens overflate.»
7 Jeg vil etablere hans kongedømme for alltid, hvis han er trofast til å følge mine bud og mine lover, slik som i dag.
35 En gang har jeg sverget ved min hellighet, jeg lyver ikke til David.
36 Hans ætt skal være til evig tid, og hans trone som solen foran meg,
30 Så sier Herren: Skriv denne mannen barnløs, en mann som ikke vil ha fremgang i sine dager. Ingen av hans etterkommere vil lykkes, eller sitte på Davids trone og herske igjen i Juda!
8 og rev kongeriket fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og gjorde bare det som var rett i mine øyne,
15 men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for din skyld.
8 Jeg vil ikke mer la Israels fot komme bort fra det landet jeg ga deres fedre, hvis de bare tar vare på å gjøre alt det jeg har befalt dem, etter hele den lov som min tjener Moses har befalt dem.'
22 For Herren forlater ikke sitt folk, på grunn av sitt store navn; for Herren har vært tilfreds med å gjøre dere til sitt folk.
7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
18 Han fulgte Israels kongers vei, som gjorde huset til Ahab, for han hadde Ahabs datter som kone, og han gjorde det onde i Herrens øyne.
28 For evig vil jeg bevare min godhet for ham, og min pakt er trofast med ham.
29 Jeg har for evig satt hans ætt, og hans trone som himmelens dager.
30 Dersom hans sønner forlater min lov, og ikke vandrer i mine dommer;
19 men det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn som kommer fra dine lender; han skal bygge huset for Mitt navn.’
5 Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongeriket til David over Israel til evig tid, både til ham og til hans sønner gjennom en saltpakt?
13 Jeg skal være en far for ham, og han skal være en sønn for meg, og min nåde vil jeg ikke ta bort fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg,
14 og jeg skal grunnfeste ham i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid.'
14 For at riket skulle være ydmykt, ikke løfte seg, for å holde sin pakt og den skulle stå.
4 Herren, Israels Gud, har valgt meg blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid, for han valgte Juda til en leder, og i Judas hus, min fars hus, valgte han meg til å være konge over hele Israel.
21 da skal også min pakt med David, min tjener, brytes, så han ikke har en sønn som regjerer på hans trone, og med de levittiske prestene, mine tjenere.
8 Se, Herrens Gud ser på det syndige riket, og jeg har utslettet det fra jordens overflate, men jeg utsletter ikke helt Jakobs hus, en bekreftelse fra Herren.
19 Selv Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men fulgte de lover Israel hadde laget.
19 Og enda er dette lite i dine øyne, Herre Gud, for du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Og dette er menneskets lov, Herre Gud.
23 Men Herren viste nåde og medlidenhet mot dem og vendte seg mot dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller drive dem bort fra sitt ansikt ennå.
16 Fra den dagen Jeg førte Mitt folk Israel ut av Egypt, valgte Jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus, så Mitt navn kunne være der, men Jeg valgte David til å herske over Mitt folk Israel.’
12 Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret i Josjafats, din fars, veier, og i Asas, kongen av Juda, veier,