1 Kongebok 2:31
Kongen sa til ham: "Gjør som han sa. Slå ham, begrav ham, og ta bort det uskyldig blod som Joab har utgyt fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: "Gjør som han sa. Slå ham, begrav ham, og ta bort det uskyldig blod som Joab har utgyt fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
The king said to him, 'Do as he says. Strike him down and bury him, and so remove from me and my father's house the guilt of the blood that Joab shed without cause.
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Da sagde Kongen til ham: Gjør, saasom han har talet, og fald an paa ham og begrav ham, og du skal bortskaffe det uskyldige Blod, som Joab har udøst, fra mig og fra min Faders Huus.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
And the king said unto him, Do as he has said, and strike him down and bury him, that you may take away the innocent blood which Joab shed, from me and from the house of my father.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
And the king{H4428} said{H559} unto him, Do{H6213} as he hath said,{H1696} and fall{H6293} upon him, and bury{H6912} him; that thou mayest take away{H5493} the blood,{H1818} which Joab{H3097} shed{H8210} without cause,{H2600} from me and from my father's{H1} house.{H1004}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto him, Do{H6213}{(H8798)} as he hath said{H1696}{(H8765)}, and fall{H6293}{(H8798)} upon him, and bury{H6912}{(H8804)} him; that thou mayest take away{H5493}{(H8689)} the innocent{H2600} blood{H1818}, which Joab{H3097} shed{H8210}{(H8804)}, from me, and from the house{H1004} of my father{H1}.
The kinge saide vnto him: Do as he hath spoken, and slaye him, and bury him, that thou mayest put fro me and my fathers house the bloude which Ioab hath shed without a cause,
And the King sayde vnto him, Doe as he hath sayd, & smite him, and bury him, that thou mayest take away the blood, which Ioab shed causelesse, fro me & from the house of my father.
And the king sayde vnto him, Do euen as he hath sayd: Smite him, & burie him, that thou mayest take away the blood which Ioab shed causelesse, from me, and from the house of my father.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
The king said to him, Do as he has said, and fall on him, and bury him; that you may take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king said, Do as he has said and make an attack on him there, and put his body into the earth; so that you may take away from me and from my family the blood of one put to death by Joab without cause.
The king said to him, "Do as he has said, and fall on him, and bury him; that you may take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
The king told him,“Do as he said! Strike him down and bury him. Take away from me and from my father’s family the guilt of Joab’s murderous, bloody deeds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Herren vil belønne hans morderblod på hans eget hode, for han slo ned to menn mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, uten min far Davids vitende: Abner, sønn av Ner, hærfører i Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærfører i Juda.
33 Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og hans etterkommere for alltid, men for David, hans etterkommere, hus og kongedømmet, skal Herren gi fred i all evighet."
34 Benaia, sønn av Jojada, gikk opp, slo ham ned og drepte ham, og han ble gravlagt i sitt eget hus i ødemarken.
29 Kong Salomo fikk høre at Joab hadde flyktet til Herrens telt og satt ved alteret. Da sendte Salomo Benaia, sønn av Jojada, og sa: "Gå og slå ham ned."
30 Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: "Kongen sier: Kom ut." Men han svarte: "Nei, jeg vil dø her." Benaia brakte kongen beskjed og sa: "Joab svarte meg slik."
24 Så sant Herren lever, han som har bekreftet meg og satt meg på min fars David trone, og som har gjort meg til et hus som han lovet - i dag skal Adonja bli drept."
25 Kong Salomo sendte Benaia, sønn av Jojada, og han slo ham ned, og han døde.
26 Joab dro ut fra David og sendte bud etter Abner, og de hentet ham tilbake fra Sira-brønnen, uten at David visste det.
27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham i det stille, og der slo han ham i magen, så han døde, for Asahels, hans brors blodskyld.
28 David fikk høre om det senere og sa: «Jeg og mitt rike er uskyldige for Herrens åsyn, til evig tid, for Abners blod, sønn av Ner.
29 Måtte blodet hvile på Joabs hode og hele hans fars hus. Må de aldri mangle noen som har en flytende utflod eller spedalskhet, som holder en stav, faller for sverd eller mangler brød i Joabs hus.»
30 Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi Abner hadde drept Asahel, deres bror, i kamp ved Gibeon.
31 David sa til Joab og alt folket som var med ham: «Riv deres klær, bind sekk om dere, og hold likferd for Abner.» Og kong David fulgte etter båren.
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to av hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, da han drepte dem og lot krigsblod brukes som om det var fred, og satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
6 Gjør med ham som din egen visdom tilsier, og la ikke hans grå hår komme fredelig ned i dødsriket.
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Og han slo ham, og han døde.
16 David sa til ham: «Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
11 Hvordan skal jeg da ikke straffe ugjerningen til ugudelige menn som har drept en rettskaffen mann i hans eget hjem, mens han lå i sengen? Krever jeg ikke hans blod fra dere og utrydder dere fra jorden?'
12 Så ga David sine menn ordre om å drepe dem. De hogg av dem hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet av Isjbosjet tok de og gravla det i Abners grav i Hebron.
8 Nå har du hos deg Simei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som en gang forbannet meg hardt da jeg dro til Mahanajim. Men han kom meg i møte ved Jordan, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
9 Men du, som er vis, vil vite hva du skal gjøre med ham. Sørg for at hans grå hår kommer med blod ned i dødsriket."
46 Kongen ga ordre til Benaia, sønn av Jojada, og han dro ut og slo ham ned, og han døde. Og Riket ble etablert i Salomos hånd.
10 Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville leve etter sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til min herre.»
10 Men Amasa merket ikke sverdet i Joabs hånd, og han stakk ham med det i magen, så tarmene rant ut på jorden uten å stikke ham mer. Amasa døde, og Joab og hans bror Abisjai forfulgte Sjeba, sønn av Bikri.
11 En av Joabs unge menn stanset ved Amasa og sa: 'Den som er med Joab og David, følg Joab!'
16 Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17 Kongen sa til tjenerne som sto rundt ham: «Vend dere mot prestene og drep dem, for de er med David. De visste at han flyktet, men de avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
11 Se nå, min far, se kappen din som jeg holder i hånden. Ved å skjære av kappestykket uten å drepe deg, kan du vite at jeg ikke har noen ond hensikt eller opprør i meg, og jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på meg for å ta mitt liv!
32 Absalom sa til Joab: 'Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spør hvorfor jeg kom tilbake fra Gesjur. Det hadde vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er skyld i meg, så la ham drepe meg.'
11 Joab sa til mannen som hadde fortalt ham dette: 'Og du så det? Hvorfor slo du ham ikke ned der på stedet? Da ville jeg ha gitt deg ti sølvpenger og et belte.'
8 Herren har lagt på deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert, og Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd; se, nå er du i din ulykke, for du er en blodig mann.'
9 Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: 'Hvorfor lar min herre konge denne døde hunden forbanne seg? La meg gå over og fjerne hodet hans.'
9 Så skal du rydde uskyldig blod ut fra ditt folk, for du gjør det som er rett i Herrens øyne.
20 Joab svarte: 'Langt ifra! Langt ifra at jeg vil oppsluke eller ødelegge.
13 Hvis jeg hadde handlet tvert imot min egen sjel, ville ingenting vært skjult for kongen, og du ville ha vendt deg imot meg.'
14 Joab sa: 'Jeg kan ikke kaste bort tid på deg.' Så tok han tre spyd i sin hånd og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han fortsatt var i live i treet.
10 Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren skal selv slå ham, eller hans dag skal komme når han skal dø, eller han skal dra ut i kamp og gå til grunne.
24 Joab gikk til kongen og sa: «Hva har du gjort? Abner har jo kommet til deg! Hvorfor har du latt ham gå, og nå har han gått?
25 Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: "Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens jordstykke, for husk hvordan du og jeg, da vi sammen red etter hans far Ahab, fant det onde Herren beskrev for ham:
26 'Har jeg ikke sett Nabots blod og hans sönners blod i går,' sier Herren, 'og vil gi deg gjengjeld på denne tomten,' sier Herren. Så, ta ham opp og kast ham der, i samsvar med Herrens ord."
22 Og Abner sa igjen til Asael: 'Vend deg av fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da se din bror Joab i øynene?'
22 Kongen Joash glemte alt det gode som Jojada, hans far, hadde gjort for ham, og drept av seg hans sønn. Da han døde, sa han: «Herren ser det og skal kreve det tilbake.»
15 Da David hadde vært i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, slo han alle mennene i Edom.
5 Da kongedømmet var befestet under hans styre, slo han i hjel tjenerne sine som hadde drept hans far kongen.
13 La ikke ditt øye ha medlidenhet med ham, sett bort uskyldig blod fra Israel, slik at det kan gå deg godt.
15 I brevet skrev han: 'Sett Uria i fronten av det hardeste slaget, og trekk dere tilbake fra ham, slik at han kan bli slått og dø.'
3 Da han hadde fått fast grep om kongeriket, drepte han tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
37 Kongen døde og ble ført til Samaria, og de gravla kongen der.
9 Gud gi Abner det samme igjen, om jeg ikke gjør for David det som Herren har sverget til ham: