1 Kongebok 21:3
Men Naboth svarte Akab: 'Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!'
Men Naboth svarte Akab: 'Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!'
Men Nabot sa til Akab: Herren forbyr meg å gi deg mine fedres arv.
Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!
Men Nabot sa til Akab: 'Herren må verne meg mot å gi deg mine fedres arv.'
Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby meg å gi deg arven etter mine fedre!'
Men Naboth svarte Akab: «Måtte Herren forby at jeg gir deg arven etter mine fedre.»
Men Nabot svarte Akab: Herren forbyr meg å selge deg min fars arv.
Men Naboth svarte Akab: «Må Herren bevare meg fra å gi bort min familiearv til deg.»
Men Nabot svarte Akab: "Måtte Herren forby meg å gi deg mine forfedres arv."
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
Men Naboth svarte Ahab: «Herren må forhindre meg i å gi deg den arven mine fedre har etterlatt meg.»
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
Men Nabot svarte Akab: 'Det være langt fra meg, fra Herren, å gi deg min fedrearv.'
But Naboth said to Ahab, 'The LORD forbid that I should give you my ancestral inheritance!'
Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby at jeg gir deg mine forfedres arv.'
Og Naboth sagde til Achab: Herren lade det være langt fra mig, at jeg skulde give dig mine Fædres Arv.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg den arven jeg har fått fra mine fedre.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid that I should give the inheritance of my fathers to you.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Men Naboth svarte Ahab: «Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min.»
Men Naboth sa til Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
And Naboth{H5022} said{H559} to Ahab,{H256} Jehovah{H3068} forbid{H2486} it me, that I should give{H5414} the inheritance{H5159} of my fathers{H1} unto thee.
And Naboth{H5022} said{H559}{(H8799)} to Ahab{H256}, The LORD{H3068} forbid{H2486} it me, that I should give{H5414}{(H8800)} the inheritance{H5159} of my fathers{H1} unto thee.
But Naboth sayde vnto Achab: The LORDE let that be farre fro me, that I shulde geue ye my fathers heretage.
And Naboth said to Ahab, The Lord keepe me from giuing the inheritance of my father vnto thee.
And Naboth sayd to Ahab: The Lord forbid that from me, that I should geue the inheritauce of my fathers vnto thee.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Naboth said to Ahab, Yahweh forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers to you.
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
But Naboth said to Ahab, By the Lord, far be it from me to give you the heritage of my fathers.
Naboth said to Ahab, "May Yahweh forbid me, that I should give the inheritance of my fathers to you!"
But Naboth replied to Ahab,“The LORD forbid that I should sell you my ancestral inheritance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 En tid senere hadde Naboth fra Jisre’el en vingård i Jisre’el, ved siden av palasset til Akab, kongen av Samaria.
2 Akab talte til Naboth og sa: 'Gi meg din vingård, så skal jeg ha den som en grønnsakshage, for den ligger nær ved huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du vil, kan jeg betale deg i sølv.'
4 Så gikk Akab hjem, sint og nedslått på grunn av den beskjeden Naboth fra Jisre’el hadde gitt ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet bort og nektet å spise brød.
5 Da kom hans kone Jesabel til ham og spurte: 'Hva er det som gjør deg så motløs, siden du ikke spiser?'
6 Han svarte henne: 'Jeg talte med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker det, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg min vingård.'
7 Jesabel, hans kone, svarte: 'Er det slik du utøver kongemakten i Israel? Reis deg opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre’el.'
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte dem til de eldste og fornemme i Naboths by, der han bodde.
9 I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
14 Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: 'Naboth er steinet og er død.'
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.'
16 Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård i Jisre’el for å ta den i eie.
17 Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18 'Stå opp og gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
19 Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også overtatt eiendommen? Så skal du si til ham: Så sier Herren: På stedet der hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
20 Da sa Akab til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elia svarte: 'Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
25 Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: "Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens jordstykke, for husk hvordan du og jeg, da vi sammen red etter hans far Ahab, fant det onde Herren beskrev for ham:
26 'Har jeg ikke sett Nabots blod og hans sönners blod i går,' sier Herren, 'og vil gi deg gjengjeld på denne tomten,' sier Herren. Så, ta ham opp og kast ham der, i samsvar med Herrens ord."
14 Du skal ikke flytte grensesteinene til din nabo, satt av de tidligere generasjoner, i din arv som du tar i besittelse, i landet som Herren din Gud gir deg til eiendom.
16 Men han sa: 'Så sant Herren lever, han som jeg står foran, tar jeg ikke imot det.' Og han prøvde å overtale ham til å ta det, men han nektet.
17 Så sa Naaman: 'Hvis ikke, la din tjener få to muldyrs last av jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.'
7 Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'
8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: 'Lytt ikke til ham, og gå ikke med på det.'
9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
28 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
29 'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, skal jeg ikke bringe ulykken over hans hus i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykken over hans hus.'
23 at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en skorem fra noen av dine eiendeler, for at du ikke skal si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
9 Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
21 Men Herren ble vred på meg på grunn av deres ord, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
13 Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
12 De utlyste en faste og plasserte Naboth foran folket.
11 «Nei, min herre, hør meg: Jeg gir deg åkeren, og hulen i den, gir jeg deg; i mine folks nærvær gir jeg den til deg – gravlegg din døde.»
7 og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!
5 Forbannet være meg – om jeg rettferdiggjør dere, helt til jeg dør, vil jeg ikke gi opp min integritet.
29 Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort i dag fra Herren, ved å bygge et alter for brennoffer eller grødeoffer eller slaktoffer utenom Herrens, vår Guds, alter, som står foran hans tabernakel.'
3 Du, mitt fjell på marken, all din rikdom og alle dine skatter gir jeg bort som bytte, dine offersteder for synd i alle dine grenser.
25 For det har ikke vært noen som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, drevet av Jesabel, hans kone.
3 Jehova angret dette, 'Det skal ikke skje,' sa Jehova.
22 Jeg vil gjøre din slekt lik slekten til Jeroboam, Nebats sønn, og slekten til Basja, Akijas sønn, fordi du har opprørt meg og fått Israel til å synde.
24 Men kong David svarte Ornan: 'Nei, jeg vil virkelig kjøpe den for full betaling, for jeg vil ikke ta det som er ditt for Herren, eller ofre brennoffer uten kostnad.'
6 Han sa til mennene sine: "Herren forby at jeg skulle gjøre noe slikt mot min herre, Herrens salvede, å legge min hånd på ham, for han er Herrens salvede."
34 Ben-Hadad sa til ham: 'De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' 'Med en pakt sender jeg deg bort,' sa han. Så laget han en pakt med ham og sendte ham bort.
35 En av profetens sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: 'Slå meg, vær så snill.' Men mannen nektet å slå ham.
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'
3 og sa til ham: 'Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og gull tilhører meg, og dine koner og de beste av dine sønner tilhører meg.'
7 Du skal utrydde Ahabs hus, din herre, for jeg vil hevne blodet til mine tjenere profetene og alt blodet til Herrens tjenere som er utøst av Jesabel.
16 Han vil komme og ødelegge disse bøndene, og gi vingården til andre.' Da de hørte dette, sa de: 'Må det aldri skje!'
28 Flytt ikke gamle grenser som dine fedre har lagt.
49 Da sa Akasja, sønn av Ahab, til Josjafat: 'La mine tjenere dra med dine tjenere i skipene.' Men Josjafat ville ikke.
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
13 Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Gå tilbake til landet deres, for Herren tillater meg ikke å dra med dere.»