1 Samuelsbok 14:23
Og Herren frelste Israel den dagen, og slaget fortsatte til Bet-Aven.
Og Herren frelste Israel den dagen, og slaget fortsatte til Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og striden bredte seg forbi Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og kampen strakte seg forbi Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og striden gikk videre forbi Bet-Aven.
På denne dagen frelste Herren Israel, og slaget nådde ut over Bet Aven.
Så frelste Herren Israel den dagen; og kampen gikk videre til Bet-Aven.
Den dagen reddet Herren Israel, og kampen strakte seg forbi Bet-Avens område.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og kampen strakte seg til Betaven.
Den dagen grep Herren inn og reddet Israel, og kampen fortsatte forbi Bet-Aven.
Så Herren frelste Israel den dagen, og slaget strakte seg så langt som til Bet-Avens omgivelser.
So the Lord saved Israel that day, and the battle moved on beyond Beth Aven.
Så frelste HERREN Israel den dagen, og kampene skred frem mot Betaven.
Så Herren frelste Israel den dagen, og slaget strakte seg så langt som til Bet-Avens omgivelser.
Så frelste Herren Israel den dagen, og slaget spredte seg forbi Bet-Aven.
Så berget Herren Israel den dagen, og slaget strakte seg utover til Bet-Aven.
Saa frelste Herren Israel paa den samme Dag, og Striden naaede forbi Beth-Aven.
So the LORD saved Israel that day: and the battle passed over unto Beth-aven.
Så reddet Herren Israel den dagen, og slaget spredte seg forbi Bet-Aven.
So the LORD saved Israel that day, and the battle passed beyond Beth Aven.
So the LORD saved Israel that day: and the battle passed over unto Bethaven.
Så reddet Herren Israel den dagen, og kampen fortsatte forbi Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og slaget kom forbi Bet-Aven.
Den dagen ga Herren Israel seier, og kampen spredte seg videre til Bet-aven.
So Jehovah{H3068} saved{H3467} Israel{H3478} that day:{H3117} and the battle{H4421} passed over{H5674} by Beth-aven.{H1007}
So the LORD{H3068} saved{H3467}{(H8686)} Israel{H3478} that day{H3117}: and the battle{H4421} passed over{H5674}{(H8804)} unto Bethaven{H1007}.
Thus ye LORDE helped Israel at that tyme, and ye battayll lasted vnto Bethauen.
And so the Lord saued Israel that day: and the battell continued vnto Beth-auen.
And so the Lorde saued Israel that day: and the battel continued vnto Bethauen.
So the LORD saved Israel that day: and the battle passed over unto Bethaven.
So Yahweh saved Israel that day: and the battle passed over by Beth Aven.
So Jehovah saved Israel that day: and the battle passed over by Beth-aven.
So Jehovah saved Israel that day: and the battle passed over by Beth-aven.
So the Lord made Israel safe that day: and the fight went over to Beth-aven.
So Yahweh saved Israel that day: and the battle passed over by Beth Aven.
So the LORD delivered Israel that day, and the battle shifted over to Beth Aven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren, snudde nå også om til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Og alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellregion, hørte at filisternes hadde flyktet. Også de sluttet seg til jakten og angrep dem.
24 Og Israels menn ble plaget den dagen, for Saul hadde bundet folket til en ed og sagt: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Derfor hadde ingen av folket smakt mat.
25 Hele folket kom til en skog, og det var honning på marken.
10 Og mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel; men Jehova tordnet med en mektig lyd den dagen over filistrene og forvirret dem, og de ble slått foran Israel.
11 Og Israels menn dro ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem ned til stedet Bet-Kar.
12 Og Samuel tok en stein, satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser og sa: 'Hittil har Jehova hjulpet oss.'
30 Hvor mye bedre ville det ikke vært dersom folket hadde spist i dag av byttet som er tatt fra fiendene. Da hadde nedslaktingen blant filisterne vært mye større.»
31 Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Aijalon, og folket ble svært trett.
13 Han var med David i Pas-Dammim, der filisterne hadde samlet seg til strid, og en del av marken var full av bygg, og folket flyktet for filisterne.
14 Men de stilte seg midt på jordstykket og berget det, og slo filisterne, og Herren ga en stor frelse.
1 Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt såret på Gilboa-fjellet.
1 Samuels ord gjaldt for hele Israel. Israel dro ut for å møte filisterne i kamp, og de slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne hadde leiret seg i Afek.
1 Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet fra filisterne og falt sårede på Gilboafjellet.
48 Han mobiliserte en hær, slo amalekittene og fridde Israel fra de som plyndret dem.
47 Hele forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser ved sverd eller spyd, for dette er Herrens kamp, og han har gitt dere i vår hånd."
52 Mennene fra Israel og Juda gjorde seg klar, ropte og forfulgte filisterne til du kom til dalen og til Ekrons porter. De sårede fra filisterne falt på veien til Sjaraim, helt til Gat og til Ekron.
19 Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
21 Israels menn stilte seg opp fylking mot fylking med filisterne.
13 Men Saul sa: 'Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren frelst Israel.'
23 En post av filisterne gikk ut til passasjen ved Mikmas.
30 Således frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden.
12 Men han stilte seg midt på stykket, forsvarte det og slo filisterne, og Herren ga en stor seier.
18 en annen mot Bet-Horons vei, og den tredje vendte seg mot grensen som ser over mot Seboimdalen, mot ørkenen.
1 Filisterne samlet leirene sine til kamp og samlet seg ved Soko i Juda, og slo leir mellom Soko og Aseka, i Ephes-Dammim.
2 Saul og Israels menn hadde også samlet seg, og slo leir i Ela-dalen, der de stilte opp til kamp mot filisterne.
3 Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og israelittene sto på fjellet på den andre siden, med dalen mellom seg.
19 Ja, Herren vil gi både deg og Israel i filisternes hender, og i morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filisternes hender.'
17 Og kampen var meget hard den dagen, og Abner og Israels menn ble overvunnet av Davids tjenere.
5 Så dro David og hans menn til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok deres buskap og påførte dem et stort nederlag, og David reddet innbyggerne i Ke'ila.
6 Hæren dro ut på marken mot Israel, og slaget sto i Efraim-skogen.
7 Israels folk ble slått av Davids tjenere, og det var et stort nederlag den dagen – tjue tusen mann.
29 De lå leir mot hverandre i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget, og Israels sønner slo arameerne – hundre tusen fotsoldater på én dag.
11 Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og Han frelste dere fra deres fienders hånd på alle sider, og dere bodde trygt.
7 Og filistrene hørte at Israels sønner hadde samlet seg i Mispa, og filistrenes høvdinger gikk opp mot Israel, og Israels sønner hørte det og ble redde for filistrenes nærvær.
8 Og Israels sønner sa til Samuel: 'Hold ikke opp med å rope til Jehova vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.'
14 Benjamins sønner samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i krig mot Israels barn.
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå de sårede blant Israels menn, omtrent tretti mann, for de sa: 'Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen.'
23 Den dagen ydmyket Gud Jabin, Kanaan-kongen, foran Israels barn.
24 Israels sønner nærmet seg Benjamins sønner på den andre dagen.
25 Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la atten tusen menn fra Israel døde blandt dem; alle var de væpnet med sverd.
18 Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner ble sterke, for de støttet seg på Herren, deres fedres Gud.
19 Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp mot dem for kamp ved Gibea.
32 Jefta dro så ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i hans hender.
5 Herren ga Israel en frelser, og de kom ut fra Arams hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
46 Deretter trakk Saul seg tilbake fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
1 Filistrene samlet alle sine styrker ved Afek, mens israelittene hadde slått leir ved en kilde i Jisreel.
8 Og Herren ga dem i Israels hånd, og de slo dem og forfulgte dem til Stor-Sidon, til Misrefot-Majim, og til Mizpes dal østover. De slo dem til det ikke var noen igjen.