1 Samuelsbok 14:30
Hvor mye bedre ville det ikke vært dersom folket hadde spist i dag av byttet som er tatt fra fiendene. Da hadde nedslaktingen blant filisterne vært mye større.»
Hvor mye bedre ville det ikke vært dersom folket hadde spist i dag av byttet som er tatt fra fiendene. Da hadde nedslaktingen blant filisterne vært mye større.»
Hvor mye mer, om folket i dag hadde fått spise seg mette av byttet de fant hos sine fiender! Da ville nedslaktingen blant filisterne nå vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.
Hvor mye bedre om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant hos fiendene! Da ville nedslaget på filisterne vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde spist fritt av byttet de fant hos sine fiender! Ville det ikke kommet en større seier over filisterne?»
Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket hadde fått spise av byttet de tok fra fienden. Nå har ikke slaget mot filisterne vært så stort som det kunne ha vært.»
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket i dag hadde spist av byttet de tok fra fiendene? Nå ble laden over de filistrene ikke stor nok fordi de var slitne.»
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
How much better it would have been if the men had eaten freely today from the plunder they took from their enemies. Would not the defeat of the Philistines have been even greater?
Hvor mye mer da folket i dag kunne ha spist fritt av byttet de fiendene etterlot! Ville det ikke da ha blitt et langt større slag mot filisterne?
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant blant fiendene? Nå har ikke nederlaget vært stort blant filisterne.»
Ja, gid Folket havde ædet idag af sine Fjenders Bytte, som det fandt; thi endnu har Slaget ikke været stort imod Philisterne.
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
Hvor mye bedre ville det ikke vært hvis folket hadde spist fritt i dag av byttet de fant fra deres fiender? Ville det ikke da vært en langt større nedslakting blant filisterne?'
How much better if the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found! For now the slaughter among the Philistines has not been great."
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket hadde spist rikelig av byttet de tok fra fiendene; det ville ført til enda større nederlag for filisterne!
How much more,{H637} if haply{H3863} the people{H5971} had eaten{H398} freely{H398} to-day{H3117} of the spoil{H7998} of their enemies{H341} which they found?{H4672} for now hath there been no great{H7235} slaughter{H4347} among the Philistines.{H6430}
How much more{H637}, if haply{H3863} the people{H5971} had eaten{H398}{(H8804)} freely{H398}{(H8800)} to day{H3117} of the spoil{H7998} of their enemies{H341}{(H8802)} which they found{H4672}{(H8804)}? for had there not been now a much greater{H7235}{(H8804)} slaughter{H4347} among the Philistines{H6430}?
Yf the people this daie had eate of the spoyle of their enemies that they founde, the slaughter shulde haue bene greater agaynst the Philistynes.
Howe much more, if the people had eaten to day of the spoyle of their enemies which they found? for had there not bene nowe a greater slaughter among the Philistims?
Howe muche more then to day, if the people had eaten of the spoyle of their enemies whiche they found? And had there not ben then a muche greater slaughter among the Philistines?
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
How much more, if haply the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? for now has there been no great slaughter among the Philistines.
How much more, if haply the people had eaten freely to-day of the spoil of their enemies which they found? for now hath there been no great slaughter among the Philistines.
How much more, if haply the people had eaten freely to-day of the spoil of their enemies which they found? for now hath there been no great slaughter among the Philistines.
How much more if the people had freely taken their food from the goods of those who were fighting against them! would there not have been much greater destruction among the Philistines?
How much more, if perhaps the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? For now has there been no great slaughter among the Philistines."
Certainly if the army had eaten some of the enemies’ provisions that they came across today, would not the slaughter of the Philistines have been even greater?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Aijalon, og folket ble svært trett.
32 Folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver og drepte dem med blodet i seg på marken.
20 Saul og alt folket med ham ble kalt sammen til kamp, og se, hver mann hadde snudd sitt sverd mot sin neste, og det var en stor forvirring.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren, snudde nå også om til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Og alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellregion, hørte at filisternes hadde flyktet. Også de sluttet seg til jakten og angrep dem.
23 Og Herren frelste Israel den dagen, og slaget fortsatte til Bet-Aven.
24 Og Israels menn ble plaget den dagen, for Saul hadde bundet folket til en ed og sagt: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Derfor hadde ingen av folket smakt mat.
25 Hele folket kom til en skog, og det var honning på marken.
26 Og folket kom inn i skogen, og se, honningen rant, men ingen løftet hånden til munnen, for folket fryktet eden.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt sin far ta eden av folket, og han strakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i vokskaka og tok hånden til munnen, og hans øyne ble skarpe.
28 Da svarte en mann blant folket: «Din far har tvunget folket til en ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket er utmattet.»
29 Da sa Jonatan: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har blitt klarsynte etter at jeg smakte litt av denne honningen.
16 Han førte David ned, og der var de spredt utover hele området, mens de spiste, drakk og festet med det store byttet de hadde tatt fra filisterland og Juda.
1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.
14 Men de stilte seg midt på jordstykket og berget det, og slo filisterne, og Herren ga en stor frelse.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost; kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingenting som kan hindre Herren i å frelse enten med mange eller med få.»
43 Saul sa til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Og Jonatan forklarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven i min hånd. Se, jeg må dø!»
44 Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.
5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
11 Da begge hadde vist seg for filisternes forpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»
12 Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til den unge våpenbæreren: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13 Jonatan kløv opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren, og de falt foran Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
14 Den første nedslaktingen som Jonatan og våpenbæreren foretok, var på omkring tjue mann på en liten del av marken.
15 Da oppstod det skrekk i leiren, på marken og blant folket; også forposten og røverne skalv, og jorden rystet, en Gudsendt redsel bredte seg.
13 Filisterne kom igjen og stormet inn i dalen.
22 Slik var det på stridsdagen at det verken var sverd eller spyd å finne i hånden på noe av folket som var med Saul og Jonatan; bare Saul og Jonatan hans sønn hadde det.
10 Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og klistret til sverdet, og Herren ga en stor seier den dagen; folket vendte bare tilbake for å plyndre.
46 I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg vil slå deg og ta hodet av deg, og gi dagens lig av filisterhæren til fuglene under himmelen og dyrene på marken, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
7 Israels folk ble slått av Davids tjenere, og det var et stort nederlag den dagen – tjue tusen mann.
10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått, og de flyktet hver til sitt telt. Nederlaget var stort, og tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
34 Saul sa videre: «Gå blant folket og si til dem: 'Bring hver og en sin okse eller sau hit, og slakt dem her og spis, så dere ikke synder mot Herren ved å spise med blodet i seg.' Hver mann blant folket brakte sitt dyr den natten, og de slaktet dem der.
29 De hadde med honning, smør, sauer og ost til David og folket med ham for å spise, for de sa: 'Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.'
15 Saul svarte: «De ble hentet fra amalekittene, for folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren, din Gud. Resten har vi vigslet til utslettelse.»
44 Filisteren sa til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
3 Jonatan angrep garnisonen til filisterne i Geba, og filisterne fikk høre om det. Saul blåste i basunen over hele landet og sa: «La hebreerne høre!»
4 Hele Israel hørte det bli sagt: «Saul har slått filisternes garnison, og nå hater filisterne Israel.» Folket ble kalt sammen til Saul i Gilgal.
38 Saul sa: «Kom nær, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva synden er i dag.
24 Folket så ham og priste sin gud, for de sa: 'Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som ødela vår land og som mangfoldiggjorde våre sårede.'
34 I voldsom vrede forlot Jonathan bordet, og han spiste ikke noe den andre dagen etter nymånen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde behandlet ham så skammelig.
2 Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
17 Tre avdelinger dro ut fra filisternes leir; én avdeling vendte seg mot Ofra, til Sjual-landet,
52 Mennene fra Israel og Juda gjorde seg klar, ropte og forfulgte filisterne til du kom til dalen og til Ekrons porter. De sårede fra filisterne falt på veien til Sjaraim, helt til Gat og til Ekron.
22 Fra de såredes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
21 Men folket tok av byttet, det beste av småfeet og storfeet, det vigslede til utslettelse, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.»
4 David sa til ham: «Hva har skjedd? Fortell meg det.» Han svarte: «Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og dødd; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»
8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de sårede, og de fant Saul og sønnene hans falt på Gilboafjellet.
25 Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å utfordre Israel. Den mannen som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer og gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritt i Israel."
17 Saul sa til folket som var med ham: «Tell og se hvem som har gått fra oss.» Og da de telte, se, der manglet Jonatan og våpenbæreren hans.