1 Samuelsbok 20:17

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Jonathan fikk også David til å sverge igjen, av den kjærligheten han hadde til ham, for han elsket ham som sin egen sjel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:1 : 1 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonathan gjorde en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
  • 2 Sam 1:26 : 26 Jeg er syk av sorg over deg, min bror Jonatan. Du var meg inderlig kjær; din kjærlighet mot meg var vidunderlig, større enn kvinners kjærlighet!
  • Ordsp 18:24 : 24 Den som har venner må vise seg vennlig, og det finnes en venn som holder fast mer enn en bror.
  • 5 Mos 13:6 : 6 Når din bror – din mors sønn, eller din sønn eller din datter, eller din nærmeste venn som er deg kjær som ditt eget liv – i hemmelighet søker å forlede deg, og sier: 'La oss gå og tjene andre guder' (guder som verken du eller dine fedre har kjent,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    1 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

    3 Jonathan gjorde en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, og også sin krigskledning, sitt sverd, sin bue og beltet sitt.

  • 81%

    8 Vis da barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor skal du føre meg til din far?»

    9 Jonathan sa: «Det er utenkelig at du skal dø! Hvis jeg virkelig kjente til at min far hadde besluttet å gjøre deg ondt, ville jeg ikke da fortelle deg det?»

    10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg med vrede?»

    11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de gikk begge ut på marken.

    12 Jonathan sa til David: «Herren, Israels Gud, er vitne. Jeg vil undersøke min far utpå denne tid i morgen eller den tredje dagen. Hvis det er godt overfor David, om jeg da ikke sender bud til deg og gir deg beskjed,

    13 må Herren la det gå slik med Jonathan, ja, enda verre, hvis min far har onde hensikter mot deg og jeg ikke røper det for deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg som han har vært med min far.

    14 Og må du ikke bare mens jeg lever vise Herren barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.

    15 Men også at du ikke kutter av din barmhjertighet fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder Davids fiender fra jordens overflate.»

    16 Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender.

  • 78%

    1 David flyktet fra Naiot i Rama, kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse? Hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?»

    2 Han svarte: «Det er langt ifra! Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Dette er ikke sant.»

    3 Men David gjentok med ed og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.»

    4 Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»

    5 David svarte Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg må sitte til bords med kongen. Men la meg gå, så jeg kan gjemme meg på marken til tredje kvelden.

  • 77%

    41 Da gutten var gått, kom David fram fra sør ved Ezel-steinen, kastet seg med ansiktet mot jorden, bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, til slutt sa David:

    42 «Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 75%

    16 Jonatan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.

    17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'

    18 De inngikk en pakt før Herren, og David ble i skogen mens Jonatan dro hjem.

  • 75%

    1 Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'

    4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.

    5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'

    6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: 'Så sant Herren lever, han skal ikke dø.'

    7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.

  • 74%

    25 Hvordan er de mektige falt midt i slaget! Jonatan, på dine høyder er du såret!

    26 Jeg er syk av sorg over deg, min bror Jonatan. Du var meg inderlig kjær; din kjærlighet mot meg var vidunderlig, større enn kvinners kjærlighet!

  • 17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 18 Jonathan sa til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom;

  • 71%

    32 Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»

    33 Da kastet Saul spydet mot ham for å drepe ham, og Jonathan innså at hans far hadde bestemt seg for å ta livet av David.

    34 I voldsom vrede forlot Jonathan bordet, og han spiste ikke noe den andre dagen etter nymånen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde behandlet ham så skammelig.

    35 Tidlig om morgenen dro Jonathan ut til marken, til den avtalen han hadde med David, og en ung gutt var med ham.

  • 70%

    44 Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»

    45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.

  • 69%

    27 Men da det ble den andre dagen etter nymånen, var Davids plass fortsatt tom, og Saul spurte sin sønn Jonathan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?»

    28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

  • 21 David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer.

  • 7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 16 Hele Israel og Juda elsket David fordi han dro ut og kom inn foran dem.

  • 39 For Herren lever, han som frelser Israel, for selv om det er Jonatan min sønn, skal han dø. Men ingen blant folket svarte ham.

  • 22 David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.

  • 39 Gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste hva det dreide seg om.

  • 22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’

  • 28 Saul så og visste at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.