1 Samuelsbok 18:22
Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’
Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’
Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.
Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»
Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'
Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"
Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.'
Saul befalte sine tjenere og sa: 'Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg: vær derfor kongens svigersønn.'
Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."
Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
Then Saul ordered his servants, 'Speak to David privately and say, "Look, the king likes you, and all his servants love you; now become his son-in-law."'
Saul befalte sine tjenere: 'Snakk med David i all hemmelighet, og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; derfor, bli kongens svigersønn.'
Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
Og Saul bød sine Tjenere: Taler hemmelig med David og siger: See, Kongen har Behagelighed i dig, og alle hans Tjenere elske dig; bliv derfor nu Kongens Svoger.
And Saul commanded his servants, saying, Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.
And Saul commanded his servants, saying, Speak with David secretly, and say, Behold, the king delights in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commanded his servants, saying, Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.
Og Saul befalte sine tjenere og sa: Snakk med David i det skjulte og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.
Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.
And Saul{H7586} commanded{H6680} his servants,{H5650} [saying], Commune{H1696} with David{H1732} secretly,{H3909} and say,{H559} Behold, the king{H4428} hath delight{H2654} in thee, and all his servants{H5650} love{H157} thee: now therefore be the king's{H4428} son-in-law.{H2859}
And Saul{H7586} commanded{H6680}{(H8762)} his servants{H5650}, saying, Commune{H1696}{(H8761)} with David{H1732} secretly{H3909}, and say{H559}{(H8800)}, Behold, the king{H4428} hath delight{H2654}{(H8804)} in thee, and all his servants{H5650} love{H157}{(H8804)} thee: now therefore be the king's{H4428} son in law{H2859}{(H8690)}.
And Saul spake vnto his seruautes: Talke wt Dauid secretly & saye: Beholde, the kinge hath pleasure in the, and all his seruauntes loue the, mary thou therfore the kynges doughter.
And Saul commanded his seruants, Speake with Dauid secretly, & say, Behold, ye King hath a fauour to thee, and all his seruants loue thee: be now therefore the Kings sonne in law.
And Saul comaunded his seruautes to come with Dauid secretely, & to say: Behold, the king hath a fauour to thee, and all his seruautes loue thee: be now therefore the kinges sonne in lawe.
And Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king has delight in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commanded his servants, `saying', Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul gave his servants orders saying, Have talk with David secretly and say to him, See how the king has delight in you, and how you are loved by all his servants: then be the king's son-in-law.
Saul commanded his servants, "Talk with David secretly, and say, 'Behold, the king has delight in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.'"
Then Saul instructed his servants,“Tell David secretly,‘The king is pleased with you, and all his servants like you. So now become the king’s son-in-law.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Hele Israel og Juda elsket David fordi han dro ut og kom inn foran dem.
17 Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’
18 David sa til Saul: ‘Hvem er jeg, og hva er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?’
19 Men på den tiden da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.
20 Og Mikal, Sauls datter, elsket David, og da de fortalte Saul dette, synes han det var godt.
21 Saul sa: ‘Jeg skal gi henne til ham, så blir hun en snare for ham, og filisternes hånd vil være mot ham.’ Så sa Saul til David: ‘Du skal i dag for andre gang bli min svigersønn.’
23 Når Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører, sa David: ‘Er det en liten ting for dere å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann, lite aktet?’
24 Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
25 Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
26 Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, synes de gode i Davids øyne å bli kongens svigersønn, og dagene var ennå ikke talt.
27 David sto opp, dro ut med sine menn og slo to hundre filistre menn. David brakte deres forhud til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham sin datter Mikal til kone.
28 Saul så og visste at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.
30 Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Jesse sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge en felle for meg, slik som i dag?»
14 Ahimelek svarte kongen og sa: «Hvem blant alle dine tjenere er som David? Trofast, og kongens svigersønn, en som går høyt ansett i ditt råd og er aktet i ditt hus?
1 Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.
17 Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"
18 Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er det i min hånd?
21 David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.»
5 David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
7 Saul sa til tjenerne sine som sto rundt ham: «Hør her, Benjaminitter! Vil Jesse sønn også gi dere alle marker og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og over hundre?
8 For dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen har avslørt for meg at min sønn har inngått pakt med Jesse sønn. Ingen av dere har brydd seg om meg og avslørt for meg at min sønn har oppmuntret min tjener til å legge en felle for meg, slik som i dag.»
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
31 Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
25 Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
58 Saul spurte ham: "Hvem er din far, unge mann?" Og David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
15 Saul sendte bud tilbake for å se David og sa: 'Bring ham til meg i sengen slik at jeg kan drepe ham.'
56 Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge mannen er."
4 Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.
25 Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å utfordre Israel. Den mannen som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer og gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritt i Israel."
12 Abner sendte budbringere til David på egne vegne og sa: «Hvem tilhører landet?» Han sa også: «Gjør en pakt med meg, så skal jeg bringe hele Israel til deg.»
13 David svarte: «Godt, jeg skal gjøre en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke komme inn for mitt ansikt, uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, til meg når du kommer for å se meg.»
14 David sendte budmessere til Ishbosjet, Sauls sønn, og sa: «Gi meg min kone Mikal, som jeg fikk ved å betale med hundre filisterforhuder.»
18 En av tjenerne svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en dyktig mann, krigersk og velverset i språk, vakker av utseende, og Herren er med ham.»
19 Saul sendte så bud til Isai og sa: «Send meg din sønn David, som vokter sauene.»
16 Når David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul brast i gråt.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
21 Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."
22 David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.
4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.
20 Kom nå ned, konge, når hele ditt hjerte ønsker det, og vi vil overgi ham i kongens hånd.'
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt oppskaket. Hun sa til ham: 'Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og lyttet til de ordene du har sagt til meg.
11 Saul sendte bud til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen. Michal, Davids kone, fortalte ham: 'Dersom du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.'
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.
17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'
1 Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
7 David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.