1 Samuelsbok 4:13
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Og han kom, og see, Eli sad paa en Stol ved Siden af Veien og saae sig om, thi hans Hjerte var forskrækket for Guds Ark; og der Manden kom til at forkynde det i Staden, da skreg den ganske Stad.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, Eli was seated by the wayside watching: and in his heart was fear for the ark of God. And when the man came into the town and gave the news, there was a great outcry.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Eli hørte lyden av skrikene og sa: 'Hva er dette larmen jeg hører?' Mannen skyndte seg til Eli og fortalte ham.
15Eli var nittiåtte år gammel, og øynene hans var blitt svake, så han kunne ikke se.
16Mannen sa til Eli: 'Jeg er den som har kommet fra slaget, og i dag har jeg flyktet fra slagmarken.' Eli sa: 'Hva har skjedd, min sønn?'
17Budbringeren svarte og sa: 'Israel har flyktet for filisterne, det har vært et stort nederlag blant folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds ark er tatt.'
18Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten, brakk nakken og døde, for han var en gammel mann og tung. Han hadde vært dommer i Israel i førti år.
19Hans svigerdatter, Pinehas' kone, var gravid og nær ved å føde, og hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og mann var døde. Hun bøyde seg ned og fødte, for hennes fødselsveer kom over henne.
11Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
12En mann fra Benjamin løp fra slaget samme dag og kom til Sjilo med klærne revnet og jord på hodet.
3Folk kom tilbake til leiren, og Israels eldste sa: 'Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo, så den kan være midt iblant oss og redde oss fra fiendenes hånd.'
4Folk sendte bud til Sjilo og hentet derfra Herrens hærskarenes paktsark, som troner over kjerubene. Eli's to sønner, Hofni og Pinehas, var der med Guds paktsark.
5Da Herrens paktsark kom inn i leiren, jublet hele Israel med et mektig rop, og jorden skalv.
6Filisterne hørte lyden av ropet og sa: 'Hva er dette kraftige ropet i hebreernes leir?' De forsto at Herrens ark hadde kommet inn i leiren.
7Filisterne ble redde, for de sa: 'Gud er kommet inn i leiren.' Og de sa: 'Ve oss, for det har ikke vært noe slikt før.
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen ble redde da de møtte ham, og spurte: «Kommer du med fred?»
4Budbringere kom til Sauls by Gibeah og fortalte folket om saken. Da gråt hele folket høyt.
5Og se, Saul kom fra marken med buskapen, og han spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Så gjenga de for ham ordene fra mennene i Jabesj.
13Innbyggerne i Bet-Semes var ute i dalen og holdt på med å høste hvete, da de løftet opp øynene og så arken. De ble glade da de så den.
15Samuel ble liggende til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men Samuel fryktet for å fortelle synet til Eli.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
2På den tiden skjedde det at Eli lå i sin seng, og øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
3Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark var.
7Da Asdod-mennene så hva som skjedde, sa de: 'Israels Guds ark skal ikke bli hos oss, for hans hånd trykker hardt på oss og vår gud Dagon.'
8De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: 'Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark?' De svarte: 'La Israels Guds ark bli ført til Gat.' Så førte de Israels Guds ark til Gat.
9Men etter at de hadde brakt den dit, var Herrens hånd mot byen; han skapte stor ødeleggelse, og han rammet byens menn, både små og store, med byller.
10De sendte Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, ropte ekronittene: 'De har brakt Israels Guds ark hit til oss for å drepe oss og vårt folk.'
11De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: 'Send Israels Guds ark tilbake, så den kan vende tilbake til sin plass og ikke drepe oss og vårt folk;' for en dødbringende ødeleggelse hadde rammet hele byen, og Guds hånd lå svært tungt der.
12Og de menn som ikke døde, ble rammet med byller, og skriket fra byen nådde til himmelen.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham, før han går opp til det høye stedet for å spise. Folket spiser ikke før han kommer, for han skal velsigne offeret. Først etterpå kan de innbudne spise. Gå opp nå, for dere vil finne ham.'
14Så gikk de opp til byen. Akkurat da de kom inn i byen, kom Samuel dem i møte på vei opp til det høye stedet.
24Også Sadok var der, og alle levittene med ham som bar Guds paktens ark; de satte ned Guds ark, og Abjatar gikk opp til hele folket hadde passert ut av byen.
4Alle Israels eldste kom dit, og levittene løftet opp arken.
18Saul sa til Ahia: «Bring hit Guds ark;» for Guds ark var med Israels barn den dagen.
27En Guds mann kom til Eli og sa til ham: 'Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke for din fars hus mens de var i Egypt, som Faraos tjenere,
17Da han løftet blikket, så han den reisende mannen i byens åpne plass, og den gamle mannen sa: "Hvor går du hen, og hvor kommer du fra?"
3Den mannen dro opp år etter år fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
21Hun kalte gutten I-Kabod og sa: 'Æren er borte fra Israel,' på grunn av at Guds ark var tatt og på grunn av hennes svigerfar og manns død.
22Hun sa: 'Æren er borte fra Israel, for Guds ark er tatt.'
9Vokt på om den tar veien mot sin grense til Bet-Semes – da er det Han som har gjort denne store ulykken mot oss; hvis ikke, vil vi vite at det ikke var Hans hånd som har rammet oss, men at det var et uhell.
9Da de kom til gårdsplassen til Kidon, rakte Uzza ut hånden for å ta tak i arken, for oksene snublet.
10Da kom Herren, og sto der og kalte som de andre gangene: 'Samuel! Samuel!' Og Samuel svarte: 'Tal, for din tjener hører.'
22Eli var svært gammel og hørte alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til møteteltet.
23Han sa til dem: 'Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører fra hele folket om de onde handlingene deres.'
12David fryktet Gud den dagen og sa: "Hvordan kan jeg bringe Guds ark til meg?"
21De sendte budbringere til innbyggerne i Kiriat-Jearim og sa: 'Filisterne har sendt tilbake Herrens ark. Kom ned og ta den med dere.'
25Vaktmannen ropte og sa det til kongen, og kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han budskap.' Mannen kom stadig nærmere.
5Han løp til Eli og sa: 'Her er jeg, du kalte på meg.' Men Eli sa: 'Jeg har ikke ropt; gå tilbake og legg deg.' Så gikk han og la seg igjen.
6Da Abiatar, Ahimeleks sønn, flyktet til David i Ke'ila, hadde han efoden med seg.
9David fryktet Herren den dagen og sa: "Hvordan kan Herrens ark komme til meg?"
1Og mennene fra Kirjat-Jearim kom og hentet Jehovas ark og brakte den til huset til Abinadab på høyden, og Eleasar, hans sønn, ble innviet til å passe på Jehovas ark.
22De spurte Herren igjen: «Er mannen her?» Og Herren svarte: «Se, han har gjemt seg blant bagasjen.»