2 Krønikebok 28:23
Han ofret til guden i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
Han ofret til guden i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og han sa: Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans og hele Israels fall.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så vil de hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som slo ham. Han sa: Siden gudene til arameerkongene hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg! Men disse ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham, og sa: «Ettersom Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de hjelper meg.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syrerkongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus; han sa: Fordi gudene til kongene i Syria hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans undergang, og brakte ruin for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus som hadde slått ham, og sa: 'Ettersom syriernes kongers guder har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, slik at de hjelper meg. Men de førte ham til fall og hele Israel med ham.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til Damaskos guder, de som hadde slått ham, og sa: Fordi de syriske kongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de førte til hans undergang og til hele Israels undergang.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, så de hjelper meg.' Men de ble hans Fall og hele Israels.
He sacrificed to the gods of Damascus, who had defeated him, for he said, 'Because the gods of the kings of Aram help them, I will sacrifice to them so they may help me.' But they were the downfall of him and all of Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham; for han sa: 'Kongen av Arams guder hjelper dem, så jeg skal ofre til dem, slik at de vil hjelpe meg.' Men de var årsak til hans nederlag og for hele Israel.
Thi han offrede til Guderne i Damascus, som havde slaget ham, og sagde: Efterdi de Konger af Syriens Guder have hjulpet dem, da vil jeg offre til dem, at de og maae hjælpe mig; men de vare ham og al Israel til Fald.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: «Fordi Syrernes kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans og hele Israels fall.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, who had struck him, and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore I will sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For han ofret til Damaskus' guder som hadde slått ham, og han sa: "Fordi syrernes kongers guder hjalp dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg," men de ble hans og hele Israels undergang.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham. Han sa: «Fordi guden til syrernes konger har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans fall og hele Israels fall.
For han ofret til gudene i Damaskus, som angrep ham, og sa: Fordi guden til Arams konger gir dem hjelp, vil jeg også ofre til dem for at de skal gi meg hjelp. Men de ble årsaken til hans fall, og for hele Israel.
and dyd sacrifyce vnto the goddes of them of Damascon, which had smitten him, & sayde: The goddes of the kynges of Syria helpe them, therfore wil I offre vnto them, that they maye helpe me also, where as the same yet were a fall vnto him and to all Israel.
For he sacrificed vnto the gods of Damascus, which plagued him, and he sayd, Because the gods of the Kings of Aram helped them, I wil sacrifice vnto them, and they will helpe me: yet they were his ruine, and of all Israel.
For he offered vnto the gods of them of Damascon, which beat him: and he sayd, Because the gods of the kinges of Syria helpe them, therefore wyll I offer to them, that they may helpe me also: But they were his destruction, and the destruction of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed to the gods of Damascus, which struck him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, `therefore' will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he made offerings to the gods of Damascus, who were attacking him, and said, Because the gods of the kings of Aram are giving them help, I will make offerings to them so that they may give me help. But they were the cause of his downfall, and of that of all Israel.
For he sacrificed to the gods of Damascus, which struck him; and he said, "Because the gods of the kings of Syria helped them, so I will sacrifice to them, that they may help me." But they were the ruin of him, and of all Israel.
He offered sacrifices to the gods of Damascus whom he thought had defeated him. He reasoned,“Since the gods of the kings of Syria helped them, I will sacrifice to them so they will help me.” But they caused him and all Israel to stumble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For Herren ydmyket Juda på grunn av kong Ahaz av Israel, for han lot folket slippe unna med å ha forgrepet seg mot Herren.
20Tiglat-Pilneser, kongen av Assyria, kom til ham, men plaget ham i stedet for å styrke ham.
21Selv om Ahaz tok en del fra Herrens hus, kongens hus og ledernes hus, og ga til Assyrias konge, ga det ham ingen hjelp.
22I tiden da Ahaz led, syndet han enda mer mot Herren, han var jo kongen Ahaz.
4Han ofret og brente røkelse på høye steder, på åsene og under hvert grønt tre.
5Og Herren, hans Gud, overga ham til Arams konge; de slo ham og tok en stor mengde fanger, som de førte til Damaskus. Han ble også overgitt i hendene til Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.
24Ahaz samlet alt av husets gjenstander, hogg dem i stykker, stengte dørene til Herrens hus og laget seg altere i alle hjørner av Jerusalem.
25Han opprettet offersteder i hver by i Juda for å brenne røkelse for andre guder, og gjorde Herren, sine fedres Gud, rasende.
26Resten av hans handlinger og alle hans veier, både de første og de siste, står skrevet i Juda og Israels kongers bok.
27Ahaz gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, men ikke i Israels kongers graver. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
16På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongen av Assyria for å få hjelp.
1Ahaz var tjue år da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik som David, hans far.
2Han fulgte Israels kongers veier og laget også støpte bilder for Ba'al.
7Akas sendte budbringere til Tiglat-Pileser, kongen av Assur, og sa: 'Jeg er din tjener og din sønn. Kom og frels meg fra kongen av Syria og kongen av Israel, som reiser seg mot meg.'
8Akas tok sølvet og gullet som ble funnet i Herrens hus og i skattekammeret i kongens hus, og han sendte det som en bestikkelse til kongen av Assur.
9Kongen av Assur hørte på ham, dro opp til Damaskus, erobret den, og førte innbyggerne bort til Kir, og Resin ble drept.
10Kong Akas dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, kongen av Assur. Han så alteret i Damaskus og sendte til presten Uria et bilde av alteret og en modell av det, med alle detaljer.
11Presten Uria bygde alteret i henhold til alt som kong Akas hadde sendt fra Damaskus, og slik gjorde han til kong Akas kom tilbake fra Damaskus.
12Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret, nærmet seg det og ofret på det.
3Han fulgte i kongene av Israels fotspor, og til og med sin sønn ofret han i ilden, etter de motbydelige skikkene til de folkene som Herren hadde drevet ut for Israels barn.
4Han ofret og brente røkelse på de høye steder, på bakketoppene, og under hvert frodig tre.
5Da dro kong Resin av Syria og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, opp til Jerusalem for å kjempe mot Akas, og de beleiret byen, men klarte ikke å overvinne ham.
23Ved årets gang dro arameernes hær mot Joash. De kom til Juda og Jerusalem, drepte alle høvdingene fra folket, og sendte krigsbyttet til kongen i Damaskus.
24Arameerne kom med en liten styrke, men Herren ga dem en stor seier fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. De fullbyrdet dom over Joash.
3Han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde ødelagt, og reiste altere for Ba’al. Han laget en avgudsstøtte som Akab, Israels konge, hadde gjort, og tilba hele himmelens hær og tjente dem.
18Han endret også sabbatsvekstoppene i Herrens hus og kongens ytre inngang, på grunn av kongen av Assur.
15Kong Akas befalte presten Uria og sa: 'På det store alteret skal du ofre morgenenes brennoffer, kveldsofferet, kongens brennoffer og offergaven, hele folkets brennoffer og offergaver og deres drikkoffer. Alt blodet fra brenno ofrene og fra ofrene skal du stenke der. Alteret av bronse skal brukes av meg til å spørre om råd.'
1Og det skjedde i dagene til Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, kongen av Juda, at Resin, kongen av Aram, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, dro opp til Jerusalem for å kjempe mot det, men klarte ikke å innta det.
18Joash, kongen av Juda, tok alle de hellige gaver som Josjafat, Joram og Ahasja, hans fedre, kongene av Juda, hadde helliget, og sine egne hellige gaver og alt gull funnet i både Herrens hus og kongens hus, og sendte det til Hasael, kongen av Syria, og han trakk seg bort fra Jerusalem.
16Da han ble sterk, ble hjertet hans stort til hans ødeleggelse, og han syndet mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
5I deres råd gikk han, og han dro med Jehoram, sønn av Ahab, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og de fra Ramah såret Joram.
6Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el på grunn av sårene de hadde påført ham i Ramah, da han kjempet mot Hazael, kongen av Aram. Og Azaria, sønn av Jehoram, kongen av Juda, dro ned for å besøke Jehoram, sønn av Ahab, i Jisre'el, siden han var syk.
7Og fra Gud kom Ahaziahs undergang, da han dro til Joram. Og ved hans ankomst dro han ut med Jehoram til Jehu, sønn av Nimsi, som Herren hadde salvet til å utslette huset til Ahab.
22Hazael, kongen av Aram, undertrykte Israel alle Joahaz' dager.
52Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, vandret på sin fars vei, sin mors vei, og Jeroboam, Nebats sønns, vei, han som forledet Israel til å synde.
53Han dyrket Baal, bøyde seg for ham, og vakte Herrens, Israels Guds, vrede på samme måte som hans far hadde gjort.
3Han bygde opp igjen offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, reiste altere for Ba'alene, lagde avgudsbilder og tilba himmelens hærskare og dyrket dem.
14Da Amazja vendte tilbake etter å ha beseiret edomittene, tok han med seg gudene til Seirs sønner, satte dem opp som sine egne guder, bøyde seg for dem og brente røkelse til dem.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboams, Nebats sønns, synder som han fikk Israel til å begå.
23Kongen av Arams tjenere sa til ham: 'Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn oss; men hvis vi kjemper med dem i dalen, vil vi sikkert være sterkere enn dem.
3Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, gjennom hele tiden.
19Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvajim? Har de befridd Samaria fra min hånd?
12De altrene som Ahaz hadde laget på taket i øvre salen, og de altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene i Herrens hus, rev kongen ned og kastet støvet i Kidron-dalen.
28Han gikk i krig sammen med Joram, Ahab sønn, mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot-Gilead, og arameerne såret Joram.
34Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim, Hena og Iva? Drev de Samaria ut av min hånd?
19Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: ‘Fordi du har stolt på kongen av Aram, og ikke på Herren din Gud, har hæren til kongen av Aram sluppet unna din hånd.
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i landene? Har gudene til nasjonene i landene vært i stand til å befri sitt land fra min hånd på noe vis?
21og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke krigerne, lederne og høvdingene i leiren til Assyrias konge. Så han vendte tilbake med skam i ansiktet til sitt eget land, og da han gikk inn i huset til sin gud, drepte de som kom fra hans egne slektninger ham med sverdet der.
20Amazja ville ikke høre, fordi dette var fra Gud for å overgi dem i hans hånd, siden de hadde søkt Edoms guder.