2 Krønikebok 32:31
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Resten av Hiskias gjerninger, og hans barmhjertige gjerninger, se, de er skrevet i visjonen til profeten Jesaja, sønn av Amos, i boken om kongene av Juda og Israel.
21og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke krigerne, lederne og høvdingene i leiren til Assyrias konge. Så han vendte tilbake med skam i ansiktet til sitt eget land, og da han gikk inn i huset til sin gud, drepte de som kom fra hans egne slektninger ham med sverdet der.
22Og Herren frelste Hiskia og Jerusalems innbyggere fra hånden til Sankerib, kongen av Assyria, og fra hånden til alle andre, og ledet dem på alle kanter;
23og mange brakte gaver til Herren, til Jerusalem, og kostbare ting til Hiskia, kongen av Juda, og han ble opphøyd for alles øyne etter dette.
24I de dagene ble Hiskia syk, nesten til døden, og han ba til Herren, og han talte til ham, og et under ble opprettet for ham;
25men Hiskia ga ikke tilbake i samsvar med velgjerningen som var blitt gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig, og det ble vrede over ham, og over Juda og Jerusalem;
26men Hiskia ydmyket seg for sitt hjerte var hovmodig, han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
27Og Hiskia hadde stor rikdom og ære, og lagde skatter for seg selv av sølv og gull og edelstein, krydder, skjold, og alle slags verdifulle kar,
1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, da han hørte at han hadde vært syk og var blitt sterk igjen.
2Hiskia ble glad for dem og viste dem huset med skattene, sølvet og gullet, krydderne og den gode oljen, og hele huset med sine kostbare kar, og alt som fantes i skattkamrene hans; det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: 'Hva sa disse mennene? Og hvorfra kom de til deg?' Og Hiskia sa: 'De kom til meg fra et land langt borte – fra Babylon.'
4Og han sa: 'Hva så de i ditt hus?' Og Hiskia sa: 'Alt som er i mitt hus, har de sett; det er ingenting blant mine skatter som jeg ikke har vist dem.'
5Og Jesaja sa til Hiskia: 'Hør ordet fra Herren, hærskarenes Gud:
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i landene? Har gudene til nasjonene i landene vært i stand til å befri sitt land fra min hånd på noe vis?
14Hvem blant alle gudene til disse nasjonene, som mine fedre har ødelagt, har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd, at deres Gud skulle være i stand til å frelse dere fra min hånd?
15Så la ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere slik, og tro ikke på ham, for ingen gud av noen nasjon eller rike kunne redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Så deres Gud kan heller ikke redde dere fra min hånd!»
16Og igjen snakket hans tjenere mot Herren Gud, og mot Hiskia, hans tjener.
17Og han skrev brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: «Som nasjonenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.»
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem – mens han selv var ved Lakisj, og all hans styrke var med ham – mot Hiskia, kongen av Juda, og mot hele Juda, som var i Jerusalem, og sa:
10«Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på at dere blir værende i denne befestede byen, Jerusalem?
11Er ikke Hiskia den som overtaler dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: 'Herren vår Gud vil utfri oss fra kongen av Assyrias hånd'?
20Hiskia gjorde slik i hele Juda, og handlet rettskaffen, det som er godt og sant foran Herren sin Gud;
21og i alt arbeid han begynte for tjenesten i Guds hus, og for loven og budet, for å søke sin Gud, handlet han med hele sitt hjerte og hadde suksess.
30Og Hiskia stengte selv kilden til vannet i øvre Gihon og ledet det ned mot vest for Davids by, og Hiskia hadde fremgang i alt sitt arbeid;
12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babel, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13Hiskia lyttet til dem og viste dem hele skattekammeret, sølvet, gullet, krydderne, den gode salven, og hele våpenhuset, og alt som fantes i hans skattkammer. Det var ingenting i hans hus eller hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa: 'Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?' Hiskia svarte: 'Fra et fjernt land har de kommet, fra Babel.'
15Og Jesaja sa: 'Hva så de i ditt hus?' Hiskia svarte: 'De så alt som er i mitt hus. Det er ingenting i mine skatter som jeg ikke viste dem.'
16Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens ord:
10'Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia: 'Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria,
26Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
1Etter dette, og etter denne sannheten, kom Sankerib, kongen av Assyria, han kom inn i Juda og slo leir mot byene med murer og sa at han ville bryte dem ned for seg selv.
2Da så Hiskia at Sankerib var kommet og rettet sitt ansikt mot striden mot Jerusalem,
3og han rådførte seg med sine ledere og sine mektige menn for å stanse vannet fra kildene som var utenfor byen — og de hjalp ham,
29Kongen sier: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke befri dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig befri oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
18Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
22Og Hiskia sa: "Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?"
18for at ikke Hiskia skal overtale dere og si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder befridd sitt land fra kongen av Assyria?
4Det skjedde at før Jesaja hadde kommet til den midtre gård, kom Herrens ord til ham, og sa:
10'Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud som du stoler på, villede deg ved å si at Jerusalem ikke skal bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.'
15Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i kongens skattkamre.
3Og han sa: "Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret trofast for ditt ansikt, med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne;" og Hiskia gråt bittert.
4Så kom Herrens ord til Jesaja og sa:
19Hiskia sa til Jesaja: 'Herrens ord som du har talt, er godt.' Og han sa: 'Er det ikke slik hvis det bare er fred og sannhet i mine dager?'
26Resten av hans handlinger og alle hans veier, både de første og de siste, står skrevet i Juda og Israels kongers bok.
5Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
8Og Hiskia sa til Jesaja: 'Gode er Herrens ord som du har talt'; og han sa: 'For det er fred og sannhet i mine dager.'
15Hiskia ba til Herren og sa: