David vendte tilbake til sitt hus i Jerusalem. Kongen tok de ti medhustruene han hadde latt være igjen til å passe huset, satte dem i et bevoktet hus og forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De ble holdt innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene hans, som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Slik levde de avsondret som enker til den dagen de døde.
Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.
Og David kom hjem til huset sitt i Jerusalem; og kongen tok de ti kvinnene, hans konkubiner, som han hadde latt bli igjen for å ta seg av huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem med mat, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret som enker hele livet.
David kom hjem til Jerusalem, og han tok de ti medhustruene han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og plasserte dem i et hus under vakthold. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. De levde i enkemanskap inntil deres død.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde latt være igjen for å passe huset, og satte dem i et bevoktet hus. Han sørget for deres underhold, men lå ikke med dem. De var innelukket til deres dødsdag, levde som enke i live.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
David kom til sitt hus i Jerusalem, og kongen tok de ti konkubiner han hadde latt bli for å pleie huset. Han la dem i forvaring og forsynte dem med mat, men gikk ikke inn til dem. Slik forble de innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
When David returned to his palace in Jerusalem, he took the ten concubines he had left to take care of the house and placed them in confinement, providing for them but no longer going to them. They remained confined like widows until the day of their death.
Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
Og David kom til sit Huus til Jerusalem, og Kongen tog de ti Qvinder, de Medhustruer, som han lod blive til at bevare Huset, og satte dem hen i et Huus i Forvaring og forsørgede dem, og han gik ikke ind til dem; og de vare indelukkede indtil deres Dødsdag, levende i Enkestand.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker.
And David returned to his house in Jerusalem, and the king took the ten concubines whom he had left to keep the house and put them in confinement. He provided for them but did not go in to them. So they were shut up until the day of their death, living as widows.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David kom til sitt hus i Jerusalem. Der tok kongen de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde latt være igjen for å ta hånd om huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. Slik levde de innesperret til sin dødsdag, som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem under bevoktning, forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i forvaring til sin dødsdag, og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
And David{H1732} came{H935} to his house{H1004} at Jerusalem;{H3389} and the king{H4428} took{H3947} the ten{H6235} women{H802} his concubines,{H6370} whom he had left{H3240} to keep{H8104} the house,{H1004} and put{H5414} them in ward,{H4931} and provided them with sustenance,{H3557} but went not in{H935} unto them. So they were shut up{H6887} unto the day{H3117} of their death,{H4191} living{H2424} in widowhood.{H491}
And David{H1732} came{H935}{(H8799)} to his house{H1004} at Jerusalem{H3389}; and the king{H4428} took{H3947}{(H8799)} the ten{H6235} women{H802} his concubines{H6370}, whom he had left{H3240}{(H8689)} to keep{H8104}{(H8800)} the house{H1004}, and put{H5414}{(H8799)} them in ward{H4931}, and fed{H3557}{(H8770)} them, but went not in{H935}{(H8804)} unto them. So they were shut up{H6887}{(H8803)} unto the day{H3117} of their death{H4191}{(H8800)}, living{H2424} in widowhood{H491}.
Whan Dauid came home to Ierusalem, he toke the ten concubynes ( whom he had lefte to kepe the house) and put them in a holde to be kepte, and made prouysion for them: but he laye not with them, and so were they shut vp vnto their death, and lyued wedowes.
When Dauid then came to his house to Ierusalem, the King tooke the ten women his concubines, that hee had left behinde him to keepe the house, and put them in warde, and fed them, but lay no more with them: but they were enclosed vnto the day of their death, liuing in widowhode.
And Dauid came to his house to Hierusalem, and the king toke the ten women his concubines, that he had left behind him to kepe ye house, & put them in warde, & fed them, but lay no more with them: And so they were inclosed vnto the day of their death, lyuing in wydowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women [his] concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem: and the king took the ten women to whom he had given the care of the house, and had them shut up, and gave them the necessaries of life, but did not go near them. So they were shut up till the day of their death, living as widows.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
Then David went to his palace in Jerusalem. The king took the ten concubines he had left to care for the palace and placed them under confinement. Though he provided for their needs, he did not sleep with them. They remained under restriction until the day they died, living out the rest of their lives as widows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Tjenerne til kongen sa til ham: 'I henhold til alt min herre kongen velger, skal dine tjenere gjøre.'
16 Kongen dro ut, med hele sitt hushold ved sine føtter, og han lot ti medhustruer være igjen for å vokte huset.
17 Kongen dro ut, og alt folket ved hans føtter, og de stoppet ved det fjerneste huset.
13 David tok flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han kom fra Hebron, og han fikk igjen sønner og døtre.
3 David tok seg igjen hustruer i Jerusalem, og han fikk igjen sønner og døtre.
2 og de hadde tatt kvinnene som var der til fange, både små og store. De hadde ikke drept noen, men hadde ført dem bort og gått sin vei.
3 Da David og mennene hans kom til byen, så de at den var brent med ild, og deres kvinner, sønner og døtre var tatt til fange.
4 David og folket som var med ham gråt høyt, til de ikke kunne gråte mer.
5 David hadde mistet sine to koner til fangenskap, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmel sin kone.
21 Akitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli for å passe huset, så vil hele Israel forstå at du har gjort deg hated av din far, og de som er med deg vil bli sterke.'
22 Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
3 Og David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sin husstand, også David og hans to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmels enke.
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
2 Alle Israels menn forlot David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
9 Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem til sitt hus.
10 Da fortalte de David og sa: 'Uria har ikke gått hjem til sitt hus.' David spurte Uria: 'Er ikke du kommet fra en reise? Hvorfor har du ikke gått hjem til ditt hus?'
11 Uria svarte David: 'Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på marken. Skulle da jeg gå hjem til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg gjør ikke dette!'
3 Han hadde syv hundre hustruer, prinsesser, og tre hundre medhustruer; og hans hustruer vendte hans hjerte bort.
26 Da Uria sin kone hørte at hennes ektemann Uria var død, sørget hun over sin herre;
27 og da sørgetiden var over, sendte David bud og tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Uria, hetitten, har du drept med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
10 Nå skal ikke sverdet vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt Uranias kone til ektefelle.»
11 Så sier Herren: Jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine koner rett foran øynene dine og gi dem til en annen, som skal ligge med dem i full offentlighet.
9 David slo til mot landet, og lot verken mann eller kvinne bli i live, og tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
2 Så dro David opp dit, og også hans to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, Nabal fra Karmels enke;
3 og David tok med seg mennene sine, hver mann med sin familie, og de bosatte seg i byene omkring Hebron.
1 Og det skjedde ved årets omgang, på den tiden da kongene pleide å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, sammen med hele Israel, for å ødelegge ammonittene og beleire Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
2 Det skjedde en kveld at David sto opp fra sitt leie og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker å se på.
3 David sendte ut folk for å undersøke hvem kvinnen var, og sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Hetitten Uria?'
4 David sendte bud og hentet henne. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun renset seg siden for sin urenhet og gikk tilbake til sitt hus.
2 Men medhustruen var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og der ble hun i fire måneder.
4 Kongen sa til Amasa: 'Saml Judas menn for meg innen tre dager, og vær selv her.'
15 Batseba gikk inn til kongen i hans private kammer. Kongen var veldig gammel, og Abisag fra Sjunem tjente ham.
20 David vendte tilbake for å velsigne sitt hus. Mikal, Sauls datter, gikk ut for å møte David og sa: "Hvor ærerikt var det for Israels konge å avdekke seg i dag for sine tjenestefolks tjenestepiker, som en av de løsslupne menn uten skam!"
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som var blitt igjen ved Besorelven, kom de ut for å møte David og folket med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
22 Da svarte alle onde og verdiløse menn blant dem som hadde fulgt David: "Siden de ikke gikk med oss, gir vi dem ikke noe av byttet vi har erobret, bortsett fra at hver mann kan ta med seg sin kone og sine barn og dra."
17 Han kalte på sin unge tjener og sa: 'Kast denne kvinnen ut herfra og bolte døren etter henne.'
1 Kong David var nå gammel og svak. De dekket ham med klær, men han kunne fortsatt ikke holde varmen.
11 David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
43 David tok også Ahinoam fra Jisreel, og de ble begge hans hustruer.
18 David reddet alt det amalekittene hadde tatt. Han reddet også sine to koner.
5 David svarte presten: «Sannelig, kvinner har blitt holdt borte fra oss tidligere ved mine utreiser, så karene til de unge mennene er hellige, og det er en vanlig vei; og i dag er det også hellig i karene.»
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahima'as og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De dro over vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
13 David kalte ham og han spiste og drakk med ham, og David gjorde ham beruset. Om kvelden gikk Uria ut for å legge seg ved sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem til sitt hus.
12 Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.
24 David trøstet Betsjeba, sin kone, og gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
22 Kvinnen gikk til hele folket med sin visdom, og de kuttet hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i trompeten, og de trakk seg fra byen, hver til sitt telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
5 Da reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset om natten. De ønsket å drepe meg, men min medhustru fornedret de, og hun døde.
15 Da David hadde vært i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, slo han alle mennene i Edom.
1 På det tidspunktet da året vendte, og sendebudene gikk ut, ledet Joab krigsstyrken og ødela landet til ammonittenes sønner. Han kom til Rabbah og beleiret byen, mens David ble værende i Jerusalem. Joab slo Rabbah og rev den ned.