2 Samuelsbok 21:3
David sa til gibeonittene: 'Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre bot så dere kan velsigne Herrens arv?'
David sa til gibeonittene: 'Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre bot så dere kan velsigne Herrens arv?'
Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?
David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?»
David sa til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?
David spurte gibeonittene: 'Hva kan jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg oppnå soning, så dere velsigner Herrens arv?'
David sa da til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere vil velsigne Herrens arv?
Derfor spurte David gibionittene: "Hva kan jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg bøte for dette, så dere kan velsigne Herrens arv?"
David spurte gibeonittene: "Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp, så dere velsigner Herrens arv?"
David spurte gibeonittene: 'Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre bot, slik at dere kan velsigne Herrens arv?'
Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
Derfor spurte David gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og med hva skal jeg sone, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
David spurte gibeonittene: "Hva kan jeg gjøre for dere så jeg kan sone for dette? Velsign Herrens arv så vi kan få velsignelse."
David asked the Gibeonites, "What can I do for you? How can I make atonement so that you may bless the Lord’s inheritance?"
David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere kan velsigne Herrens arv?»
og David sagde til de Gibeoniter: Hvad skal jeg gjøre ved eder, og hvormed skal jeg forsone, saa at I ville velsigne Herrens Arv?
Wherefore David said unto the Gibeonites, What shall I do for you? and wherewith shall I make the atonement, that ye may bless the inheritance of the LORD?
Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
Therefore David said to the Gibeonites, What shall I do for you? And how shall I make atonement, that you may bless the inheritance of the LORD?
Wherefore David said unto the Gibeonites, What shall I do for you? and wherewith shall I make the atonement, that ye may bless the inheritance of the LORD?
og David sa til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Og hvordan kan jeg gjøre bot, slik at dere kan velsigne Yahwehs arv?
og David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere velsigner Herrens arv?
David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp for den urett som ble gjort mot dere, så dere kan velsigne Herrens arv?
and David{H1732} said{H559} unto the Gibeonites,{H1393} What shall I do{H6213} for you? and wherewith shall I make atonement,{H3722} that ye may bless{H1288} the inheritance{H5159} of Jehovah?{H3068}
Wherefore David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto the Gibeonites{H1393}, What shall I do{H6213}{(H8799)} for you? and wherewith shall I make the atonement{H3722}{(H8762)}, that ye may bless{H1288}{(H8761)} the inheritance{H5159} of the LORD{H3068}?
Then sayde Dauid to the Gibeonites: What shal I do vnto you? And where withall shal I make the attonement, that ye maye blesse ye enheritaunce of ye LORDE?
And Dauid said vnto the Gibeonites, What shall I doe for you, and wherewith shall I make the atonement, that ye may blesse the inheritance of the Lord?
Wherefore Dauid saide vnto the Gibeonites: What shall I do for you, & wherewith shall I make the attonement, that ye may blesse ye inheritaunce of the Lorde?
Wherefore David said unto the Gibeonites, What shall I do for you? and wherewith shall I make the atonement, that ye may bless the inheritance of the LORD?
and David said to the Gibeonites, What shall I do for you? And with what shall I make atonement, that you may bless the inheritance of Yahweh?
and David said unto the Gibeonites, What shall I do for you? and wherewith shall I make atonement, that ye may bless the inheritance of Jehovah?
and David said unto the Gibeonites, What shall I do for you? and wherewith shall I make atonement, that ye may bless the inheritance of Jehovah?
So David said to the Gibeonites, What may I do for you? how am I to make up to you for your wrongs, so that you may give a blessing to the heritage of the Lord?
and David said to the Gibeonites, "What shall I do for you? And with what shall I make atonement, that you may bless the inheritance of Yahweh?"
David said to the Gibeonites,“What can I do for you, and how can I make amends so that you will bless the LORD’s inheritance?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke noe krav om sølv eller gull av Saul eller hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.' Da sa David: 'Hva dere enn sier, vil jeg gjøre for dere.'
5 De sa til kongen: 'Mannen som ødela oss og planla mot oss, så vi ikke kunne leve noen steder i Israel,
6 gi oss sju av hans sønner. Vi skal henge dem for Herren i Gibea, Sauls land, den som Herren valgte.' Kongen sa: 'Jeg skal gi dem til dere.'
7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
1 En hungersnød varte i tre år på Davids tid, år etter år, og David søkte Herrens ansikt. Herren sa: 'Dette er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.'
2 Da kalte kongen på gibeonittene og sa til dem – gibeonittene tilhørte ikke Israels sønner, men var en rest av amorittene, og Israels sønner hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul i sin iver for Israels og Judas sønner å slå dem ned.
17 David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'
18 Herrens utsending sa til Gad at David skulle gå og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan, jebusitten.
8 David sa til Gud: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Nå ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har vært svært uforstandig.'
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10 'Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.'
22 David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere skal bli som motstandere i dag? Skulle noen bli drept i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?»
3 Joab svarte: 'Måtte Herren gi til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Herre, min konge, er de ikke alle til din tjeneste? Hvorfor søker du dette? Hvorfor vil du føre skyld på Israel?'
22 David sa til Ornan: 'Gi meg stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren. For full betaling skal du gi meg den, så pesten kan stanse blant folket.'
23 Ornan svarte David: 'Ta den! Min herre, kongen kan gjøre som han finner godt. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskeutstyret for ved og hveten som en gave. Alt gir jeg.'
24 Men kong David svarte Ornan: 'Nei, jeg vil virkelig kjøpe den for full betaling, for jeg vil ikke ta det som er ditt for Herren, eller ofre brennoffer uten kostnad.'
25 Så ga David Ornan seks hundre sekel gull i vekt for stedet.
28 Da David så at Herren hadde besvart ham på treskeplassen til Ornan, jebusitten, ofret han der.
29 Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret befant seg da på den høye plassen i Gibeon;
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
28 David fikk høre om det senere og sa: «Jeg og mitt rike er uskyldige for Herrens åsyn, til evig tid, for Abners blod, sønn av Ner.
10 Men kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne; for Herren har sagt til ham at han skal forbanne David; og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?'
17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et ord?"
5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
21 Arauna spurte: "Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?" David svarte: "For å kjøpe treskevollen fra deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan stanse blant folket."
18 Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er det i min hånd?
19 Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
18 Gjør det nå, for Herren har sagt om David: ‘Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»
5 Og David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godhet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
6 Og nå, må Herren vise dere godhet og troskap, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere har gjort dette.
8 Herren, gi tilgivelse til ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod hvile midt iblant ditt folk Israel, og blodet skal være tilgitt dem.
2 Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
10 å ta riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.»
32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag.
33 Velsignet være din kløkt, og velsignet være du som har hindret meg i dag fra blodhevneri og fra selvhevdelse.
20 Og David sa til hele forsamlingen: 'Velsign, jeg ber dere, deres Gud Herre;' og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
8 David sa til Akisj: 'Men hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til nå, at jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?'
21 Da sa Saul: 'Velsignet er dere for Herren, for dere har hatt medlidenhet med meg.'
15 Er det første gang jeg har spurt Gud for ham i dag? Langt ifra! La ikke kongen legge skyld på sin tjener eller noen i min fars hus, for din tjener vet ikke noe som helst om dette, verken smått eller stort.»
1 Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
32 Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
15 David spurte ham: "Vil du føre meg ned til denne flokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg til denne flokken."
8 David sa til Ahimelek: «Har du ikke her et spyd eller et sverd, for jeg tok verken sverd eller våpen med meg, for kongens oppdrag var hastende.»
21 David hadde sagt: 'Til ingen nytte har jeg voktet alt denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting ble tatt fra ham. Han har gjengjeldt godt med ondt.
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som var blitt igjen ved Besorelven, kom de ut for å møte David og folket med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
12 Da gikk David og hentet Sauls og Jonatans ben fra beboerne i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filisterne hadde hengt dem opp da de slo Saul i Gilboa.
8 Vis da barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor skal du føre meg til din far?»
9 Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, Rimmons sønner fra Beero: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød,