Apostlenes Gjerninger 23:16
Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men da Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Paulus’ søstersønn fikk høre om bakholdet. Han kom og gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet; han kom, gikk inn i borgen og meldte fra til Paulus.
Men da Paules søsters sønn hørte om deres plan, gikk han og kom inn i festningen og fortalte Paulus.
Men Pauls søstersønn fikk kjennskap til inntrengen og gikk inn i leiren og meldte det til Paul.
Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus.
Men Paulus sin søstersønn hørte om denne komplottet og gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte Paulus det.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Da Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, dro han til borgen og varslet Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' nevø fikk høre om bakholdet, kom og gikk inn i borgen, og rapporterte det til Paulus.
But the son of Paul’s sister heard about the ambush, so he went to the barracks and reported it to Paul.
Men Paulus’ søstersønn hørte om bakholdet og kom til festningen og fortalte det til Paulus.
Men Pauli Søstersøn, som hørte dette hemmelige Anslag, kom og gik ind i Fæstningen, og forkyndte Paulus det.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte det til Paulus.
And when Paul's sister's son heard of their ambush, he went and entered the barracks and told Paul.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
Men Paulus' søstersønn hørte om dette bakholdsangrepet, og gikk inn i kasernen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn hørte om bakholdet, han gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om planen, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
But{G1161} Paul's{G3972} sister's{G79} son{G5207} heard{G191} of their lying in wait,{G1749} and he came{G3854} and{G2532} entered{G1525} into{G1519} the castle{G3925} and told{G518} Paul.{G3972}
And{G1161} when Paul's{G3972} sister's{G79} son{G5207} heard{G191}{(G5660)} of their lying in wait{G1749}, he went{G3854}{(G5637)} and{G2532} entered{G1525}{(G5631)} into{G1519} the castle{G3925}, and told{G518}{(G5656)} Paul{G3972}.
When Pauls sisters sonne hearde of their layinge awayte he wet and entred into the castle and tolde Paul.
But whan Pauls sisters sonne herde of their layenge awayte, he came, and entred into the castell, and tolde Paul.
But when Pauls sisters sonne heard of their laying awaite, he went, and entred into the castel, and tolde Paul.
And when Paules sisters sonne heard of their laying awaite, he went & entred into the castle, and tolde Paul.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son had word of their design, and he came into the army building and gave news of it to Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
But when the son of Paul’s sister heard about the ambush, he came and entered the barracks and told Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: 'Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.'
18 Offiseren førte ham til kommandanten og sa: 'Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.'
19 Kommandanten tok ham ved hånden, gikk til side med ham og spurte: 'Hva er det du har å fortelle meg?'
20 Han sa: 'Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre noe mer nøyaktig om ham.
21 Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn ligger i bakhold for å drepe ham. De har sverget en ed, ikke å spise eller drikke før de dreper ham. Nå er de klare og venter bare på løftet fra deg.'
22 Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte: 'Ikke fortell til noen at du har gitt meg beskjed om dette.'
23 Han kalte til seg to av sine offiserer og sa: 'Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, klokken ni i kveld.
24 Skaff også hester for Paulus, så han trygt kan bringes til guvernøren Feliks.'
14 De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: 'Vi har med en ed forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
15 Nå må dere og Rådet be kommandanten om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få vite nøyere om ham. Vi skal være klare til å drepe ham før han kommer nær.'
10 Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
11 Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
12 Da det ble dag, la noen av jødene en sammensvergelse for å drepe Paulus, og de sverget å hverken spise eller drikke før de hadde drept ham.
30 Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'
31 Soldatene fulgte ordre og tok med seg Paulus om natten til Antipatris.
32 Dagen etter lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
33 Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og presenterte også Paulus for ham.
26 Da centurionen hørte dette, gikk han til høvedsmannen og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er romersk borger.
27 Høvedsmannen gikk bort til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
29 For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30 Hele byen ble opphisset, og folk løp sammen. De grep tak i Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34 Blant folkemengden var det noen som ropte en ting og noen en annen, og da han ikke kunne finne ut av sannheten på grunn av kaoset, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
24 Men Saulus fikk kjennskap til deres plan. De voktet portene både dag og natt for å drepe ham,
16 Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
17 Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
23 Han ga også befaling til offiseren om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha frihet og ikke forhindre noen av hans venner i å besøke ham eller hjelpe ham.
2 Overprestene og lederne blant jødene anklaget Paulus for ham og ba om en tjeneste.
3 De ønsket å få ham overført til Jerusalem, fordi de planla å drepe ham på veien.
29 De som skulle undersøke ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og høvedsmannen var også redd da han fikk vite at han var romersk borger og fordi han hadde bundet ham.
30 Dagen etter ønsket han å få visshet om anklagen fra jødene mot Paulus. Derfor løslot han ham og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham foran dem.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle drept dem. Jeg reddet ham med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romer.
28 Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.
14 Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen. Han sa: 'Det er en mann som Felix etterlot som fange.
15 Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.
24 befalte høvedsmannen å ta ham med inn i borgen og sa: Undersøk ham ved pisking, så vi kan få vite hvorfor de skriker slik mot ham.
7 men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,
23 Dagen etter kom Agrippa og Bernike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med offiserene og de fremste mennene i byen. Etter at Festus hadde gitt ordre, ble Paulus ført inn.
6 Etter å ha vært blant dem i over ti dager, dro han til Cæsarea, satte seg på dommersetet dagen etter og beordret at Paulus skulle føres fram.
27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
37 Da Paulus var i ferd med å bli ført inn i festningen, sa han til kommandanten: 'Er det tillatt for meg å si noe til deg?' Og han sa: 'Kan du gresk?
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius, fra den augustanske kohorten.
36 Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"
31 Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
38 Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
27 Da de sju dagene var omme, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset folkemengden, og de la hånd på ham,