Apostlenes gjerninger 23:16
Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men da Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Paulus’ søstersønn fikk høre om bakholdet. Han kom og gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet; han kom, gikk inn i borgen og meldte fra til Paulus.
Men da Paules søsters sønn hørte om deres plan, gikk han og kom inn i festningen og fortalte Paulus.
Men Pauls søstersønn fikk kjennskap til inntrengen og gikk inn i leiren og meldte det til Paul.
Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus.
Men Paulus sin søstersønn hørte om denne komplottet og gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte Paulus det.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Da Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, dro han til borgen og varslet Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' nevø fikk høre om bakholdet, kom og gikk inn i borgen, og rapporterte det til Paulus.
But the son of Paul’s sister heard about the ambush, so he went to the barracks and reported it to Paul.
Men Paulus’ søstersønn hørte om bakholdet og kom til festningen og fortalte det til Paulus.
Men Pauli Søstersøn, som hørte dette hemmelige Anslag, kom og gik ind i Fæstningen, og forkyndte Paulus det.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte det til Paulus.
And when Paul's sister's son heard of their ambush, he went and entered the barracks and told Paul.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
Men Paulus' søstersønn hørte om dette bakholdsangrepet, og gikk inn i kasernen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn hørte om bakholdet, han gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om planen, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
When Pauls sisters sonne hearde of their layinge awayte he wet and entred into the castle and tolde Paul.
But whan Pauls sisters sonne herde of their layenge awayte, he came, and entred into the castell, and tolde Paul.
But when Pauls sisters sonne heard of their laying awaite, he went, and entred into the castel, and tolde Paul.
And when Paules sisters sonne heard of their laying awaite, he went & entred into the castle, and tolde Paul.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son had word of their design, and he came into the army building and gave news of it to Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
But when the son of Paul’s sister heard about the ambush, he came and entered the barracks and told Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: 'Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.'
18Offiseren førte ham til kommandanten og sa: 'Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.'
19Kommandanten tok ham ved hånden, gikk til side med ham og spurte: 'Hva er det du har å fortelle meg?'
20Han sa: 'Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre noe mer nøyaktig om ham.
21Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn ligger i bakhold for å drepe ham. De har sverget en ed, ikke å spise eller drikke før de dreper ham. Nå er de klare og venter bare på løftet fra deg.'
22Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte: 'Ikke fortell til noen at du har gitt meg beskjed om dette.'
23Han kalte til seg to av sine offiserer og sa: 'Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, klokken ni i kveld.
24Skaff også hester for Paulus, så han trygt kan bringes til guvernøren Feliks.'
14De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: 'Vi har med en ed forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
15Nå må dere og Rådet be kommandanten om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få vite nøyere om ham. Vi skal være klare til å drepe ham før han kommer nær.'
10Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
11Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
12Da det ble dag, la noen av jødene en sammensvergelse for å drepe Paulus, og de sverget å hverken spise eller drikke før de hadde drept ham.
30Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'
31Soldatene fulgte ordre og tok med seg Paulus om natten til Antipatris.
32Dagen etter lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og presenterte også Paulus for ham.
26Da centurionen hørte dette, gikk han til høvedsmannen og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er romersk borger.
27Høvedsmannen gikk bort til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
29For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30Hele byen ble opphisset, og folk løp sammen. De grep tak i Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34Blant folkemengden var det noen som ropte en ting og noen en annen, og da han ikke kunne finne ut av sannheten på grunn av kaoset, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
24Men Saulus fikk kjennskap til deres plan. De voktet portene både dag og natt for å drepe ham,
16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
23Han ga også befaling til offiseren om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha frihet og ikke forhindre noen av hans venner i å besøke ham eller hjelpe ham.
2Overprestene og lederne blant jødene anklaget Paulus for ham og ba om en tjeneste.
3De ønsket å få ham overført til Jerusalem, fordi de planla å drepe ham på veien.
29De som skulle undersøke ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og høvedsmannen var også redd da han fikk vite at han var romersk borger og fordi han hadde bundet ham.
30Dagen etter ønsket han å få visshet om anklagen fra jødene mot Paulus. Derfor løslot han ham og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham foran dem.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle drept dem. Jeg reddet ham med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romer.
28Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.
14Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen. Han sa: 'Det er en mann som Felix etterlot som fange.
15Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.
24befalte høvedsmannen å ta ham med inn i borgen og sa: Undersøk ham ved pisking, så vi kan få vite hvorfor de skriker slik mot ham.
7men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,
23Dagen etter kom Agrippa og Bernike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med offiserene og de fremste mennene i byen. Etter at Festus hadde gitt ordre, ble Paulus ført inn.
6Etter å ha vært blant dem i over ti dager, dro han til Cæsarea, satte seg på dommersetet dagen etter og beordret at Paulus skulle føres fram.
27Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
37Da Paulus var i ferd med å bli ført inn i festningen, sa han til kommandanten: 'Er det tillatt for meg å si noe til deg?' Og han sa: 'Kan du gresk?
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius, fra den augustanske kohorten.
36Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"
31Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
38Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
27Da de sju dagene var omme, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset folkemengden, og de la hånd på ham,