Apostlenes gjerninger 23:14
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: 'Vi har med en ed forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: 'Vi har med en ed forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til øversteprestene og de eldste og sa: Vi har forpliktet oss med en streng ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til overprestene og de eldste og sa: Med en forbannelse har vi bundet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
Og de gikk til de høyeste prester og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv under en stor ed om at vi ikke vil spise noe inntil vi har drept Paulus."
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv med en ed om at vi ikke vil spise før vi får drept Paul."
Og de kom til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed, at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og eldste og sa: Vi har sverget oss under en forbannelse for ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed til å ikke smake noe før vi har slått Paulus ihjel.
De gikk da til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget med en forbannelse at vi ikke vil smake noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har satt oss under en stor forbannelse, at vi ingenting skal spise før vi har drept Paulus.
Deretter gikk de til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har pålagt oss en stor forbannelse, og vil ikke spise noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har forpliktet oss med en forbannelse om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
They went to the chief priests and elders and said, 'We have bound ourselves under a solemn curse not to eat anything until we have killed Paul.'
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har viet oss ved en ed til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
Disse gik til de Ypperstepræster og de Ældste og sagde: Vi have under Forbandelse forpligtet os til, ikke at smage Noget, førend vi have slaget Paulus ihjel.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en stor ed på at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
They came to the chief priests and elders and said, We have bound ourselves under a great oath that we will eat nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: "Vi har bundet oss med en stor ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en høytidelig ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og lederne og sa: Vi har sverget en stor ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
And they cam to ye chefe prestes and elders and sayde: we have boude oure selves with a vowe that we will eate nothinge vntill we have slayne Paul.
These came to the hye prestes and Elders, and sayde: We haue bounde oure selues wt a vowe, that we wil eate nothinge, tyll we haue slayne Paul.
And they came to the chiefe Priestes and Elders, and said, We haue bound our selues with a solemne curse, that wee will eate nothing, vntill we haue slaine Paul.
And they came to the chiefe priestes and elders, and sayde: We haue bounde our selues with a vowe, that we wyll eate nothyng vntyll we haue slayne Paul.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the rulers and said, We have taken a great oath to take no food till we have put Paul to death
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
They went to the chief priests and the elders and said,“We have bound ourselves with a solemn oath not to partake of anything until we have killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da det ble dag, la noen av jødene en sammensvergelse for å drepe Paulus, og de sverget å hverken spise eller drikke før de hadde drept ham.
13Det var mer enn førti menn som hadde gjort denne sammensvergelsen.
20Han sa: 'Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre noe mer nøyaktig om ham.
21Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn ligger i bakhold for å drepe ham. De har sverget en ed, ikke å spise eller drikke før de dreper ham. Nå er de klare og venter bare på løftet fra deg.'
15Nå må dere og Rådet be kommandanten om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få vite nøyere om ham. Vi skal være klare til å drepe ham før han kommer nær.'
16Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
6Han har også prøvd å vanhellige tempelet, og vi grep ham og ville dømme ham etter vår lov,
7men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,
2Overprestene og lederne blant jødene anklaget Paulus for ham og ba om en tjeneste.
3De ønsket å få ham overført til Jerusalem, fordi de planla å drepe ham på veien.
33Da det holdt på å bli dag, oppfordret Paulus dem alle til å ta næring til seg, og sa: 'I dag er det fjorten dager siden dere har ventet, og fastet uten å ta til dere noe.
23Derfor, gjør som vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte på seg.
12De sa til ham: 'Vi har kommet ned for å binde deg og overgi deg til filisterne.' Samson sa til dem: 'Bare sverger at dere ikke angriper meg selv.'
13De svarte ham: 'Nei, vi vil bare binde deg og overgi deg i deres hender, vi dreper deg ikke.' Så bandt de ham med to nye tykke tau og førte ham opp fra klippen.
30Dagen etter ønsket han å få visshet om anklagen fra jødene mot Paulus. Derfor løslot han ham og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham foran dem.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
11Han kom til oss, tok Paulus' belte, bandt sine egne hender og føtter og sa: 'Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og overgi ham i hedningenes hender.'
12Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
15Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.
24Og Israels menn ble plaget den dagen, for Saul hadde bundet folket til en ed og sagt: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Derfor hadde ingen av folket smakt mat.
3Da samlet overprestene og de skriftlærde og folkets eldste seg i gården til overpresten som het Kaifas,
4og de rådslo om å gripe Jesus med list og drepe ham.
19Da sa alle lederne til menigheten: 'Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke angripe dem.
30Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'
18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
14Og hvis dette blir hørt av guvernøren, skal vi overtale ham og sørge for at dere slipper bekymringer.'
12De hisset opp folket, eldstene og de skriftlærde, grep ham, og førte ham for rådet.
9Det ble et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde heftig, og sa: 'Vi finner ingen ondskap hos denne mannen, og hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.'
10Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
4De som sto ved sa: 'Håner du Guds yppersteprest?'
27Da de sju dagene var omme, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset folkemengden, og de la hånd på ham,
23Da det hadde gått mange dager, rådslå jødene om å drepe ham.
24Men Saulus fikk kjennskap til deres plan. De voktet portene både dag og natt for å drepe ham,
16idét de hindrer oss i å tale til hedningene for at de kan bli frelst, for å fylle opp sine synder alltid, men vredens dom har kommet over dem til det ytterste!
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
1Påsken og de usyrede brøds dager var om to dager, og overprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne gripe ham med list og drepe ham.
21og de forkynner skikker som vi, som romere, ikke har lov til å følge eller praktisere."
1Paulus så nøye på Rådet og sa: 'Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud til denne dag.'
1Da det ble morgen, samlet alle øversteprestene og folkets eldste seg for å planlegge mot Jesus for å få ham dømt til døden.
25Men om de hedninger som har kommet til tro, har vi sendt et brev med vår dom om at de bør avholde seg fra avgudsoffer, blod, kvalte dyr og utukt.'
14For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge stedet og forandre de skikker som Moses har gitt oss.'
27De førte dem inn og stilte dem for rådet, og overpresten spurte dem,
28"Beordret vi dere strengt om ikke å undervise i dette navnet? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre denne mannens blod over oss."
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av hendelsene i dag, siden det ikke er grunnlag for denne uroen. Vi kan ikke gi en plausibel forklaring.»
7Og dagen for de usyrede brødene kom, da det var nødvendig å ofre påskelammet,
2og overprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne gripe ham, for de fryktet folket.
5og de gledet seg og lovet å gi ham penger,