Daniel 7:20
Og om de ti hornene på dets hode, og det andre hornet som kom opp for hvilket tre falt, selv det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og var større i utseende enn dets naboer.
Og om de ti hornene på dets hode, og det andre hornet som kom opp for hvilket tre falt, selv det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og var større i utseende enn dets naboer.
og om de ti hornene som var på hodet, og om det andre som skjøt opp og som tre falt for, det hornet som hadde øyne og en munn som talte svært store ord, og som så kraftigere ut enn de andre.
og om de ti hornene på hodet og om det andre hornet som skjøt opp, og foran hvilket tre falt; det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
‘Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp før hvilket tre horn falt, det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting og som så ut større enn de andre.’
og om de ti hornene på hodet, og om det andre hornet som kom opp, og de tre som falt for det; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og hvis skikkelse var mektigere enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet dens, og om den andre som kom opp fra den første, foran hvilken tre falt; dette hornet hadde øyne, og en munn som talte store ord, sterkere enn de andre.
og om de ti hornene på hodet, og det nye hornet som vokste opp, for hvilke tre horn falt. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ting, og dets utseende var større enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp og tre falt for, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så mektigere ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Av de ti hornene på hodet og av det andre hornet som steg opp, foran hvem tre av de første ble revet bort, – av det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og hvis uttrykk var mer hovent enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, og tre av dem falt for det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other horn that came up, before which three fell—the horn that had eyes and a mouth speaking great things, and whose appearance was greater than the others.
Og om de ti hornene på dets hode, og om det andre hornet som steg opp, og foran det som tre falt - det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, som virket større enn de andre.
og om de ti Horn, som vare paa dets Hoved, og om det andet, som opkom, og for hvilke tre vare faldne; og dette var det Horn, som havde Øine og en Mund, som talede store Ting, og dets Udseende var større end de andres hos det.
And of the ten horns that were in his head, and of the other which came up, and before whom three fell; even of that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look was more stout than his fellows.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, foran hvilket tre falt; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other which came up, and before which three fell; even that horn that had eyes and a mouth that spoke very great things, whose appearance was greater than its companions.
And of the ten horns that were in his head, and of the other which came up, and before whom three fell; even of that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look was more stout than his fellows.
og om de ti horn som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, og foran hvilket tre falt, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som hadde et utseende som var mer robust enn alle de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, hvor tre falt, ja det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ting, som var mer mektig enn de andre.
Og om de ti hornene på hodet hans og det andre som kom opp, som forårsaket fallet av tre; det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ord, som syntes å være større enn de andre hornene.
and concerning the ten{H6236} horns{H7162} that were on its head,{H7217} and the other{H317} [horn] which came up,{H5559} and before{H4481} which three{H8532} fell,{H5308} even that{H1797} horn{H7162} that{H1797} had eyes,{H5870} and a mouth{H6433} that spake{H4449} great things,{H7260} whose look{H2376} was more{H4481} stout{H7229} than{H4481} its fellows.{H2273}
And of{H5922} the ten{H6236} horns{H7162} that were in his head{H7217}, and of the other{H317} which came up{H5559}{(H8754)}, and before{H4481}{H6925} whom three{H8532} fell{H5308}{(H8754)}; even of that horn{H7162} that{H1797} had eyes{H5870}, and a mouth{H6433} that spake{H4449}{(H8743)} very great things{H7260}, whose look{H2376} was more{H4481} stout{H7229} than{H4481} his fellows{H2273}.
I desyred also to knowe the treuth, as touchinge the ten hornes that he had vpon his heade, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe thre: which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
Also to know of the tenne hornes that were in his head, and of the other which came vp, before whome three fell, and of the horne that had eyes, and of the mouth that spake presumptuous thinges, whose looke was more stoute then his fellowes.
I desired also to knowe the trueth as touching the ten hornes that he had vpon his head, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe three, which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
And of the ten horns that [were] in his head, and [of] the other which came up, and before whom three fell; even [of] that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look [was] more stout than his fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other `horn' which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
And about the ten horns on his head and the other which came up, causing the fall of three; that horn which had eyes, and a mouth saying great things, which seemed to be greater than the other horns.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
I also wanted to know the meaning of the ten horns on its head, and of that other horn which came up and before which three others fell. This was the horn that had eyes and a mouth speaking arrogant things, whose appearance was more formidable than the others.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Daniel svarte og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, de fire himmelens vinder stormet fram mot det store havet.
3 Og fire store dyr steg opp fra havet, forskjellige fra hverandre.
4 Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så at vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og satt på føtter som en mann, og det fikk et menneskehjerte.
5 Og se, et annet dyr, et andre, som en bjørn. Det reiste seg på den ene siden, og i munnen hadde det tre ribben mellom tennene. Slik ble det sagt til det: «Stå opp og oppsluk mye kjøtt.»
6 Etter dette så jeg, og se, et annet, som en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde fire hoder, og det ble gitt makt.
7 Etter dette så jeg i nattens syn, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende og skrekkelig, og meget sterkt; det hadde meget store tenner av jern, det slukte og knuste, og resten trampet det ned med føttene. Det skilte seg fra alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.
8 Jeg grunnet over hornene, og se, et annet horn, et lite, kom opp blant dem, og tre av de første hornene ble rykket opp for det. Og se, det hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ting.
9 Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som den reneste ull. Hans trone var flammende ild, hjulene et brennende ildhav.
10 En strøm av ild fløt fram og gikk ut fra ham. Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham. Dommeren satte seg, og bøker ble åpnet.
11 Jeg så på grunn av de store ord som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ildsjøen.
12 Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, og deres tid ble forlenget for en periode og en tid.
13 Jeg så i nattens syn, og se, med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
21 Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og seiret over dem,
22 inntil Den gamle av dager kom, og retten ble gitt til den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige skulle overta riket.
23 Så sa han: Det fjerde dyret er det fjerde riket på jorden, som skal være forskjellig fra alle andre riker, og det skal fortære hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
24 De ti hornene er de ti kongene som skal stige fram fra dette riket; og en annen skal reise seg etter dem, og den skal være forskjellig fra de tidlige, og skal ydmyke tre konger.
25 Og den skal tale ord mot den Høyeste og plage den Høyestes hellige, og skal forsøke å forandre tider og lov; og de skal gis i dens hånd for en tid, tider og en halv tid.
26 Men dommeren skal sette seg, og de skal ta bort dens makt, ødelegge og tilintetgjøre den til slutt.
19 Da ønsket jeg å få vite sannheten om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse, som fortærte, brøt i stykker og trampet ned det som var igjen.
16 Jeg nærmet meg en av dem som stod der, og spurte ham om den sanne betydningen av alt dette; og han fortalte meg det og viste meg tydningen av disse tingene.
17 Disse store dyrene som er fire, er fire konger som skal oppstå på jorden.
20 Væren som du så med de to hornene, er kongene av Media og Persia.
21 Bukker, den hårete, er kongen av Javan; og det store hornet mellom øynene er den første kongen.
22 Da det ble brukket, steg det opp fire riker i stedet for det, men ikke med hans kraft.
23 Mot slutten av deres kongerike, når overtrederne har nådd sitt høydepunkt, vil en konge av fryktelig ansikt som forstår mørke ting, stå fram.
24 Hans makt vil bli stor, men ikke ved egen kraft. Han vil ødelegge fryktelige ting, og ha framgang og foreta seg store ting. Han vil ødelegge mektige og de helliges folk.
1 Jeg stod på sanden ved havet, og jeg så et dyr stige opp fra havet, med sju hoder og ti horn, og på hornene ti kroner, og på hodene sto et navn full av blasfemi.
2 Dyret jeg så, lignet en leopard, føttene var som en bjørns, og munnen som en løves munn. Dragen ga det sin kraft, sin trone og stor autoritet.
3 Jeg så at ett av dets hoder så ut som om det var dødelig såret, men det dødelige såret ble helbredet, og hele jorden undret seg over dyret.
3 Jeg løftet mine øyne og så, og se, en vær stod foran elven. Den hadde to horn, og de to hornene var høye; det ene var høyere enn det andre, og det høyeste kom opp sist.
4 Jeg så væren storme mot vest, nord og sør, så ingen dyr kunne stå imot den, og ingen kunne redde fra dens kraft. Den gjorde som den ønsket og ble stor.
5 Mens jeg overveide det, så jeg en bukk komme fra vest, over hele jorden uten å berøre bakken. Denne bukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.
6 Den kom mot væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå foran elven, og den sprang mot den i sin voldsomme kraft.
7 Jeg så den nærme seg væren, og den ble fylt av raseri mot den. Den slo væren og brakk dens to horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot den; den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens makt.
8 Og bukken ble svært sterk. Men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket av; og det steg opp fire horn i stedet, rettet mot himmelens fire vinder.
9 Fra ett av dem kom det et lite horn, som vokste sterkt mot sør, mot øst og mot det vakre landet.
10 Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og stjernene til jorden og trampet dem ned.
10 og det er sju konger; de fem har falt, den ene er, den andre har ennå ikke kommet, og når han kommer, må han bli en kort stund.
11 Og dyret som var, og ikke er, det er også den åttende, men er av de sju, og går til sin undergang.
12 Og de ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få makt som konger én time sammen med dyret.
13 De har én hensikt, og de gir sin makt og myndighet til dyret.
11 Jeg så et annet dyr stige opp fra jorden, og det hadde to horn som et lam, men det talte som en drage.
7 Og engelen sa til meg: 'Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, som har de sju hoder og de ti horn.
7 Den første skapningen var som en løve, den andre som en kalv, den tredje hadde et ansikt som et menneske, og den fjerde var som en ørn som fløy.
16 Og de ti hornene du så på dyret, de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og de skal ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
17 For Gud har inngitt dem i deres hjerter å utføre hans vilje, å gjøre én hensikt og gi sitt kongerike til dyret, inntil Guds ord er fullendt.
23 Og det som kongen så, en våker og en hellig, steget ned fra himmelen og si: 'Hogg ned treet og ødelegg det, men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med en band av jern og kobber, i markens friske gress, og la den være våt av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i marken til syv tider går over den.'
3 Og et annet tegn ble sett i himmelen: se, en stor rød drage med syv hoder og ti horn og på hodene syv kroner.
7 Det ble gitt makt til å føre krig mot de hellige og til å overvinne dem, og det fikk makt over hver stamme, hvert språk og hvert folk.
5 Det ble gitt en munn som talte store ord og blasfemier, og det ble gitt makt til å føre krig i førtito måneder.