2 Mosebok 9:17
men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.
men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.
Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
Du hindrer folket mitt fra å dra.
Men enda opphøyer du deg selv mot mitt folk for at du ikke vil la dem gå.
Reiser du deg fortsatt mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå?
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
You still set yourself against my people and refuse to let them go.
Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
Ophøier du dig endnu over mit Folk, at du ikke vil lade dem fare?
As yet altest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Men du fortsetter å reise deg mot folket mitt og nekter å la dem gå.
As yet you exalt yourself against my people, that you will not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.
Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå.
Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
As yet exaltest{H5549} thou thyself against my people,{H5971} that thou wilt not let them go?{H7971}
As yet exaltest{H5549}{(H8706)} thou thyself against my people{H5971}, that thou wilt not let them go{H7971}{(H8763)}?
Yf it be so that thou stoppest my people, that thou wilt not let them goo:
Thou holdest my people yet, & wilt not let them go,
Yet thou exaltest thy selfe against my people, and lettest them not goe.
Yet exaltest thou thy selfe agaynst my people, that thou wylt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Are you still uplifted in pride against my people so that you will not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
You are still exalting yourself against my people by not releasing them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Herren sa til Moses: 'Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
2 For hvis du nekter å slippe dem, og fortsatt holder på dem,
13 Og Herren sa til Moses: 'Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran Farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
14 For denne gang sender jeg alle mine plager mot deg, dine tjenere og ditt folk, så du skal forstå at det ikke er noen som meg på hele jorden,
15 for nå har jeg rettet min hånd ut, for å slå deg og ditt folk med pest, så dere skal bli utslettet fra jorden.
16 Likevel har jeg latt deg leve for at du skal se min makt, og for at mitt navn skal forkynnes på hele jorden;
3 Moses og Aron gikk derfor inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
4 For hvis du nekter å la mitt folk gå, se, da vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i ditt land.
18 Se, jeg vil la det regne noe nå i morgen, et fryktelig hagl, som aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt, og til nå.
16 Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen; men se, du har ikke hørt hittil.
1 Og Herren sa til Moses: 'En plage til vil jeg bringe over farao og Egypt, og etterpå vil han sende dere bort herfra. Når han sender dere bort, vil han virkelig kaste dere helt ut herfra.
20 Og Herren sa til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21 Hvis du ikke lar dem dra, skal jeg sende fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og husene dine. Egypternes hus skal bli fulle av fluer, og også bakken de står på.
1 Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
19 Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå, med mindre en mektig hånd tvinger ham.
20 Jeg vil rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre midt i landet. Etter det vil han slippe dere.»
17 For Skriften sier til Farao—For dette formål har jeg oppreist deg, for at jeg kunne vise min makt i deg, og at mitt navn kunne proklameres over hele jorden.
23 Og jeg sier til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham gå, så se, da vil jeg drepe din førstefødte sønn.'
28 Be til Herren, så det ikke blir flere tordenslag og hagl. Jeg vil slippe dere, og dere skal ikke behøve å bli her lenger.'
29 Moses sa til ham: 'Når jeg går ut av byen, vil jeg løfte mine hender mot Herren. Tordenen skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.'
10 Så gå nå! Jeg sender deg til farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»
10 Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag.
33 Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
34 Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35 Og Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke slippe Israels barn, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
27 Men Herren herdet faraos hjerte, og han var ikke villig til å la dem dra.
6 Hvorfor forherder dere hjertene slik egypterne og farao gjorde? Sendte de ikke bort israelerne da Gud viste sin makt mot dem?
8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som er med deg; og etterpå skal jeg gå ut.' – Og han gikk ut fra farao i stor vrede.
9 Og Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for at mine mirakler skal bli mange i Egypt;'
1 Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.»
2 Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle lytte til og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel dra.»
14 Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
4 Farao vil ikke høre, så jeg vil legge hånden min på Egypt og føre hærfolkene mine, mitt folk, israelittene, ut av Egypt gjennom stor straff.
7 Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?»
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
23 For siden jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har ikke utfriet ditt folk i det hele tatt.»
1 Og Herren sa til Moses: 'Nå skal du se hva jeg gjør med Farao, for med sterk hånd skal han la dem dra, ja, med sterk hånd skal han jage dem ut av landet sitt.'
5 Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikter.»
31 Så kalte han på Moses og Aron om natten og sa: "Reis og dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn, og gå og tjen Herren som dere har sagt.
11 Ikke slik! Gå nå, dere som er menn, og tjen Herren, for det er det dere ba om.» Og de ble drevet ut for faraos ansikt.
9 Moses sa til farao: «Gi meg beskjed når jeg skal be for deg og dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og husene dine - bare i elven skal de bli igjen.»
20 Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
22 Og Herren sa til Moses: 'Rett din hånd mot himmelen, så det kan komme hagl over hele Egyptens land, over mennesker, dyr og alle markens vekster i Egypt.'
23 Og Moses rakte ut sin stav mot himmelen, og Herren lot torden og hagl komme, og ild slo ned på jorden, og Herren lot hagl regne over Egyptens land.
11 'Gå inn, tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.'
7 Og Farao sendte folk for å undersøke, og se, ikke en av Israels buskap var død. Men Faraos hjerte var hardt, og han slapp ikke folket.
8 Og Herren sa til Moses og Aron: 'Ta fulle hender av sot fra en ovn, og Moses skal kaste det opp mot himmelen i Faraos nærvær,
9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.