Esra 10:2
Sjechanja, sønn av Jehiel, av Elams sønner, svarte og sa til Esra: "Vi har syndet mot vår Gud ved å ta til oss fremmede kvinner fra folket i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
Sjechanja, sønn av Jehiel, av Elams sønner, svarte og sa til Esra: "Vi har syndet mot vår Gud ved å ta til oss fremmede kvinner fra folket i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og har giftet oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt oss fremmede kvinner blant folkene i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
Sekanja, sønn av Jehiel, fra Elams etterkommere, sa da til Esra: "Vi har vært utro mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene rundt oss. Men vi kan angre og vende tilbake til Herren, så det er fortsatt håp for Israel."
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta utenlandske hustruer fra folkene i landet, men det er likevel håp for Israel i denne saken.
Og Shekaniah, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt koner fra fremmede; men nå er det likevel håp for Israel med hensyn til dette.
Da sa Sekanja, sønn av Jehiel, av Elams ætlinger, til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede koner fra folkene her i landet, men det er fortsatt håp for Israel.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: "Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkenes land til ekte. Men nå er det fortsatt håp for Israel.
Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Og Shekania, Jehiels sønn, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: «Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske hustruer blant folkene i landet, men likevel finnes det nå håp for Israel i denne saken.»
Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Da svarte Sekanja, Jehiels sønn fra Elams sønner, og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel finnes det fortsatt håp for Israel med tanke på dette.»
Then Shecaniah son of Jehiel, one of the sons of Elam, said to Ezra, "We have been unfaithful to our God by marrying foreign women from the peoples around us. But even now there is hope for Israel regarding this.
Da svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, og sa til Esra: 'Vi har vært utro mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkeslagene rundt oss. Men nå er det fortsatt håp for Israel i denne saken.'
Og Sechanja, Jehiels Søn, af Elams Børn, svarede og sagde til Esra: Vi, vi have forgrebet os mod vor Gud, og vi have ladet fremmede Hustruer af Landets Folk boe (hos os); men nu, der er end Forhaabning for Israel over dette.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto a, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til han: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said to Ezra, We have sinned against our God and have taken foreign wives from the peoples of the land, yet now there is hope for Israel in this matter.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
Og Sjechanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud, og har giftet oss med fremmede kvinner fra landets folkeslag. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til koner fra folkene i landet; men det er fortsatt håp for Israel i denne saken.
And Shecaniah{H7935} the son{H1121} of Jehiel,{H3171} one of the sons{H1121} of Elam,{H5867} answered{H6030} and said{H559} unto Ezra,{H5830} We have trespassed{H4603} against our God,{H430} and have married{H3427} foreign{H5237} women{H802} of the peoples{H5971} of the land:{H776} yet now there is{H3426} hope{H4723} for Israel{H3478} concerning this thing.
And Shechaniah{H7935} the son{H1121} of Jehiel{H3171}, one of the sons{H1121} of Elam{H5867}, answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)} unto Ezra{H5830}, We have trespassed{H4603}{(H8804)} against our God{H430}, and have taken{H3427}{(H8686)} strange{H5237} wives{H802} of the people{H5971} of the land{H776}: yet now there is{H3426} hope{H4723} in Israel{H3478} concerning this thing.
And Sachania the sonne of Iehiel one of the children of Elam, answered, and sayde vnto E?dras: We haue trespaced agaynst the LORDE oure God, in that we haue taken straunge wyues of all the people of the londe. Now there is hope yet in Israel cocerninge this,
Then Shechaniah the sonne of Iehiel one of the sonnes of Elam answered, & sayd to Ezra, We haue trespassed against our God, & haue taken strange wiues of the people of the land, yet nowe there is hope in Israel concerning this.
And Sechania the sonne of Iehiel, one of the children of Elam, aunswered, and sayde vnto Esdras: We haue trespassed against our God, & haue taken straunge wyues of the people of the lande: Yet nowe there is hope in Israel concerning this thing.
And Shechaniah the son of Jehiel, [one] of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shecaniah, the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answering, said to Ezra, We have done evil against our God, and have taken as our wives strange women of the peoples of the land: but still there is hope for Israel in this question.
Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered Ezra, "We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land. Yet now there is hope for Israel concerning this thing.
Then Shecaniah son of Jehiel, from the descendants of Elam, addressed Ezra:“We have been unfaithful to our God by marrying foreign women from the local peoples. Nonetheless, there is still hope for Israel in this regard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen den tredje dagen. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden, og folket satt på torget ved Guds hus, skjelvende på grunn av saken og regnet.
10 Esra prest reiste seg og sa til dem: "Dere har syndet ved å ta til dere fremmede kvinner og lagt til Israels skyld.
11 Gjør nå bekjennelse til Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje ved å skille dere fra folket i landet og de fremmede kvinnene.
12 Hele forsamlingen svarte høyt og sa: "Det er riktig; vi skal gjøre som du har sagt.
13 Men folket er mange, og det er regntid, og vi kan ikke stå ute. Dette arbeidet kan ikke gjøres på en dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.
14 La våre ledere for hele forsamlingen stå opp og la alle i våre byer som har tatt fremmede kvinner, møte ved avtalte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til Guds vrede vender seg bort fra oss på grunn av denne saken."
15 Bare Jonatan, sønn av Asael, og Jahzeiah, sønn av Tikva, stilte seg imot dette, og Meshullam og levitten Sjabbatja støttet dem.
16 De som var bortført, gjorde som bestemt, og Esra presten utvalgte menn, familieledere etter deres fedres hus, alle ved navn. De satte seg for å undersøke saken på den første dagen i den tiende måneden.
17 De ferdiggjorde arbeidet med alle mennene som hadde tatt fremmede kvinner innen den første dagen i den første måneden.
18 Blant prestene hadde disse tatt fremmede kvinner: Sønner av Jeshua, sønn av Josadak, og hans brødre, Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
19 De ga løfte om å sende bort sine koner, og som skyldoffer ga de en vær fra flokken.
3 La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter Herrens råd og de som skjelver for vår Guds bud. La oss handle i samsvar med loven.
4 Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og handle."
5 Så reiste Esra seg og fikk prestene, levittene og hele Israel til å sverge på at de skulle gjøre som det var sagt. Og de sverget.
6 Esra reiste seg fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der inntok han verken mat eller drikke, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt sendt bort.
1 Mens Esra ba og bekjente sin synd, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sammen.
27 Skal vi høre om at dere gjør alt dette store onde og synder mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til kone?
28 En av sønnene til Jojada, sønn av øverstepresten Eljasjib, ble svigersønn til Sanballat fra Horon, så jeg drev ham bort fra meg.
1 Da alt dette var fullført, kom lederne til meg og sa: 'Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landets folk og deres avskyeligheter, som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2 For de har tatt deres døtre til ekte for seg og sønnene sine, og den hellige ætt har vært blandet med landets folk, og det første til å gjøre slik var lederne og de fremtredende.'
44 Alle disse hadde tatt fremmede kvinner, og noen av dem hadde til og med barn med disse kvinnene.
23 I de dager så jeg også jøder som hadde tatt kvinner fra Ashdod, Ammon og Moab.
27 Malluk, Harim, Ba’ana.
28 Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinene, og alle som har skilt seg fra landenes folk til Guds lov, deres koner, deres sønner og deres døtre, hver oppegående,
29 holder fast ved sine brødre, de hederlige, og forplikter seg med en ed til å vandre etter Guds lov, som ble gitt ved Guds tjener Moses, og å holde alle Herrens bud, hans dommer og forskrifter;
30 og at vi ikke skal gi våre døtre til landets folk, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
9 For vi er treller, men i vår trelldom har Gud ikke forlatt oss, men har gitt oss barmhjertighet for Persias konger, så vi kan stå opp igjen, bygge opp Guds hus, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10 Og nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
14 vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
11 Juda har vært troløs, og avskyelige handlinger er blitt gjort i Israel og Jerusalem. For Juda har vanæret den hellige ting som Herren elsker, og har giftet seg med datteren til en fremmed gud.
2 Israels etterkommere skilte seg fra fremmede folk, og de stod fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
7 Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag, og på grunn av våre synder ble vi, våre konger og våre prester, gitt i hendene på landets konger, til sverd, fangenskap, plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
13 og sa til dem: 'Dere skal ikke ta fangene hit, for dere planlegger å legge til vår synd og vår skyld foran Herren. Skylden vår er allerede stor, og Herrens vrede hviler over Israel.'
1 Og etter disse hendelsene, i regjeringstiden til Artaxerxes, kongen av Persia, kom Esra, sønn av Seraia, sønn av Asarja, sønn av Hilkia,
8 og sa til dem, 'Vi har kjøpt tilbake våre brødre, jødene, som har blitt solgt til nasjonene, etter vår evne, og nå selger dere også deres brødre, og de blir solgt til oss!' Og de ble stille og fant ikke ord.
26 Av sønnene til Elam: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.
27 Av sønnene til Sattu: Eljoenai, Eljasib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Aziza.
61 Og av prestenes sønner: sønnene av Habaia, sønnene av Kos, sønnene av Barsillai (som hadde tatt en kone fra døtrene av Barsillai, gileaditten, og som hadde fått sitt navn ved dem).
13 Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet.
25 Jeg klandret dem, forbannet dem, slo noen av dem, og dro ut deres hår, og fikk dem til å sverge ved Gud: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
22 for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
5 og nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre sønner som deres sønner, men se, vi underkuer våre sønner og døtre for å være tjenere, og noen av våre døtre har blitt underkuet, og vår hånd har ingen makt, og våre åkre og vinmarker tilhører andre.'
7 som kom med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baana. Antall menn av Israels folk:
9 Våre fedre har falt for sverdet, våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
10 Nå har jeg besluttet å inngå en pakt for Herrens, Israels Guds ansikt, så hans intense vrede kan vende seg bort fra oss.
11 Dette er en kopi av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra presten, den lærde, en skriftlærd i ordene av Herrens bud og Hans lover for Israel: