1 Mosebok 4:5
men Kain og hans offer så han ikke på. Da ble Kain svært sint, og han senket blikket.
men Kain og hans offer så han ikke på. Da ble Kain svært sint, og han senket blikket.
men på Kain og offeret hans så han ikke med velvilje. Da ble Kain svært sint, og han ble nedslått.
men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain svært sint, og han senket blikket.
men til Kain og hans offergave så han ikke. Da ble Kain svært sint, og han ble nedslått.
Men til Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain meget vred og fikk senkede blikk.
Men til Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Og Kain ble meget sint, og hans ansikt falt.
men på Kain og hans offer hadde Han ikke respekt. Da ble Kain svært sint, og ansiktet hans ble trist.
Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans ble mørkt.
men til Kain og hans gave så Han ikke med velvilje. Da ble Kain meget sint og så ned.
Men på Kain og hans offer så han ikke med samme velvilje. Dette gjorde Kain meget sint, og ansiktet hans mørknet.
Men til Kain og hans offergave var det ikke slik. Kain ble svært sint, og ansiktet hans sank.
Men på Kain og hans offer så han ikke med samme velvilje. Dette gjorde Kain meget sint, og ansiktet hans mørknet.
Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans falt.
But He did not look with favor on Cain and his offering. So Cain became very angry, and his face was downcast.
men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans falt.
Men til Cain og til hans Offer saae han ikke; da blev Cain meget vred, og hans Ansigt falmede.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain svært sint, og han senket hodet.
But for Cain and his offering he did not have respect. And Cain was very angry, and his countenance fell.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
men han så ikke med velvilje på Kain og hans offer. Kain ble meget sint, og ansiktet hans mørknet.
men Kains offer godtok han ikke. Da ble Kain veldig sint og så ned.
Men med Kain og hans offer hadde han ingen glede. Kain ble sint, og ansiktet ble trist.
but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
but vnto Cain and vnto his offrynge looked he not. And Cain was wroth exceadingly and loured.
but vnto Cain and his offerynge he loked not. Then was Cain exceadinge wroth, and his countenaunce chaunged.
But vnto Kain and to his offering he had no regarde: wherefore Kain was exceeding wroth, and his countenance fell downe.
But vnto Cain and to his offeryng he had no respect: for the whiche cause Cain was exceedyng wroth, and his countenaunce abated.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
but he didn't respect Cain and his offering. Cain was very angry, and the expression on his face fell.
but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
But in Cain and his offering he had no pleasure. And Cain was angry and his face became sad.
but he didn't respect Cain and his offering. Cain was very angry, and the expression on his face fell.
but with Cain and his offering he was not pleased. So Cain became very angry, and his expression was downcast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Herren sa til Kain: 'Hvorfor er du så sint? Og hvorfor er blikket ditt senket?'
7Hvis du gjør det som er godt, vil du ikke bli godtatt? Men hvis du ikke gjør det som er godt, lurer synden ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.
8Kain sa til sin bror Abel: 'La oss gå ut på marken.' Og mens de var der, reiste Kain seg mot sin bror Abel og drepte ham.
9Da sa Herren til Kain: 'Hvor er din bror Abel?' Kain svarte: 'Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?'
10Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
11Og nå er du forbannet bort fra jorden, som har åpnet munnen og tatt imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin rikdom. Du skal være en flyktning og en vandrer på jorden.'
13Da sa Kain til Herren: 'Min straff er større enn jeg kan bære.'
14Se, du har i dag drevet meg bort fra jorden, og jeg skal skjules for ditt ansikt. Jeg skal være en flyktning og en vandrer på jorden, og hver den som finner meg, vil drepe meg.'
15Men Herren sa til ham: 'Derfor skal enhver som dreper Kain, straffes syv ganger.' Og Herren satte et tegn på Kain, så ingen som fant ham skulle drepe ham.
16Så dro Kain bort fra Herrens ansikt og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.
2Hun fødte også hans bror, Abel. Abel ble sauegjeter, mens Kain dyrket jorden.
3Da tiden var inne, brakte Kain en offergave til Herren av jordens frukt.
4Abel brakte også en gave, av de førstefødte i flokken, de feteste. Herren så velvillig på Abel og hans offergave,
12Ikke som Kain, som var av den onde og drepte sin bror. Og hvorfor drepte han ham? Fordi hans gjerninger var onde og hans brors rettferdige.
4Ved tro ga Abel Gud et bedre offer enn Kain, og ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver. Og gjennom den taler han enda, selv om han er død.
1Det var en stor sorg for Jonas, og han var misfornøyd med det.
59Gud hørte det og ble vred, og grep kraftig inn mot Israel.
13Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
18For da kan Herren se det, og det mislike ham, så han vender sin vrede bort fra ham.
15Moses ble svært vred, og han sa til Herren: 'Vend ikke dine øyne til deres offer. Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg skadet.'
19Og Jehova så det og foraktet det - på grunn av provokasjonen fra Hans sønner og Hans døtre.
17Synden til de unge mennene var svært stor for Herrens ansikt, for de foraktet Herrens offer.
17For hans syndige vinning ble jeg vred og slo ham, jeg skjulte meg og var harm, men han vendte seg om igjen i sitt hjertes vei.
16Herrens ansikt har spredt dem, han ser ikke på dem, de har ikke respektert prestenes ansikt, de har ikke vist eldre de eldste nåde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller kastet seg ned for ham, ble han fylt av vrede.
4Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn noen av dem, hatet de ham, og kunne ikke tale vennlig til ham.
29Hvorfor tråkker dere på mitt offer og offergaven som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner over meg ved å fete dere selv på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
17For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.
24Hvis Kains hevn er syv ganger, skal Lameks hevn være syttisju ganger.
6Brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i.'