Hebreerne 12:17
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan han senere, da han ville ha arvet velsignelsen, ble forkastet; for han fant ikke rom for anger, selv om han med tårer søkte den.
For dere vet at også etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke noen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, da han ville få velsignelsen, ble han forkastet; for han fant ingen plass for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, når han ville arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den omhyggelig med tårer.
For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected. He found no opportunity for repentance, even though he sought it with tears.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Thi I vide, at han og derefter, der han vilde arve Velsignelsen, blev forskudt. Thi han erholdt ingen Forandring i Beslutningen, alligevel han søgte efter den med Graad.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for repentance, though he sought it diligently with tears.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å få velsignelsen i arv, ble han avvist; for han fant ingen mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
Dere vet jo at selv når han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen mulighet til endring, selv om han søkte det med tårer.
For{G1063} ye know{G2467} that{G3754} even{G2532} when he afterward{G3347} desired{G2309} to inherit{G2816} the blessing,{G2129} he was rejected;{G593} for{G1063} he found{G2147} no{G3756} place{G5117} for a change of mind{G3341} [in his father], though{G2539} he sought{G1567} it{G846} diligently{G1567} with{G3326} tears.{G1144}
For{G1063} ye know{G2467}{(G5759)} how{G3754} that afterward{G2532}{G3347}, when he would{G2309}{(G5723)} have inherited{G2816}{(G5658)} the blessing{G2129}, he was rejected{G593}{(G5681)}: for{G1063} he found{G2147}{(G5627)} no{G3756} place{G5117} of repentance{G3341}, though{G2539} he sought{G1567} it{G846} carefully{G1567}{(G5660)} with{G3326} tears{G1144}.
Ye knowe how that afterwarde when he wolde have inherited the blessinge he was put by and he foude no meanes to come therby agayne: no though he desyred it with teares.
For ye knowe, how that afterwarde whan he wolde haue inhereted the blessynge, he was put by: for he foude no place of repetaunce, though he desyred (ye blessynge) with teares.
For ye knowe howe that afterwarde also when he woulde haue inherited the blessing, he was reiected: for he founde no place to repentance, though he sought that blessing with teares.
For ye knowe, howe that afterwarde when he woulde haue inherited the blessyng, he was reprobated: For he founde no place of repentaunce, though he sought it with teares.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind `in his father,' though he sought is diligently with tears.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind [in his father], though he sought it diligently with tears.
For you have knowledge that even long after, when he was desiring the blessing for his heritage, he was turned away, though he made his request frequently and with weeping; because the past might not be changed.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
For you know that later when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no opportunity for repentance, although he sought the blessing with tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Våk over at ingen går glipp av Guds nåde; la ingen bitter rot skyte opp og forårsake trøbbel, så mange blir forurenset av den;
16 la ingen være en som lever i hor eller vanhellig som Esau, som solgte sin førstefødselsrett for ett måltid mat.
38 Da sa Esau til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau gråt høyt.
33 Da ble Isaak meget skrekkslagen og sa: 'Hvem var det da som brakte fangst til meg? Jeg spiste det alt før du kom, og jeg har velsignet ham – ja, han skal forbli velsignet.'
34 Da Esau hørte hva faren sa, ropte han høyt og bittert og sa: 'Velsign meg også, far!'
35 Men han sa: 'Din bror kom med svik og tok din velsignelse.'
36 Og Esau sa: 'Er det derfor han heter Jakob? Han har nå to ganger lurt meg: Min førstefødselsrett tok han, og se, nå også min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke holdt av en velsignelse til meg også?'
18 Dere er nemlig ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner i ild, og til mørke, skodde og storm,
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen han hadde fått av faren. Og Esau sa til seg selv: 'Dagene med sorg over min far nærmer seg; da skal jeg drepe min bror Jakob.'
6 Hvordan har Esau blitt gjennomsøkt! Hans skjulte skatter er blitt funnet.
29 Hvor mye strengere straff fortjener ikke den som har trampet på Guds Sønn og regnet paktsblodet som han ble helliget ved, som en alminnelig ting, og foraktet nådens Ånd?
32 Esau sa: "Se, jeg er nær ved å dø; hva skal jeg med førstefødselsretten?"
33 Jakob sa: "Sverg til meg i dag." Og han sverget til ham, og han solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34 Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk avgårde. Esau foraktet sin førstefødselsrett.
4 Ennå har dere ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.
5 Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: 'Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham,
30 Da Isaak hadde fullført velsignelsen av Jakob, og Jakob nettopp hadde forlatt sin far, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
7 han som i sitt jordiske liv med sterke rop og tårer bar frem bønner og nødrop til ham som kunne redde ham fra døden, og ble hørt på grunn av sin ærbødighet,
6 og så har falt fra, å fornye dem til omvendelse, siden de igjen korsfester Guds Sønn for seg selv og utsetter ham for offentlig skam.
35 De ble en kilde til bitterhet for Isak og Rebekka.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau om kommende ting.
7 Hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for en annen.
5 Men på grunn av din hardhet og ubotferdige hjerte, samler du vrede over deg selv til vreden kommer, og den rettferdige dommen fra Gud åpenbares,
26 For hvis vi synder med vilje etter å ha mottatt kunnskapen om sannheten, er det ikke lenger noe offer for syndene tilbake,
26 og aktet Kristi vanære for større rikdom enn skattene i Egypt, for han så frem til lønnen.
12 Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg vil oppfattes som en bedrager, og så bringer jeg forbannelse over meg i stedet for velsignelse.'
13 Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
6 Det gjenstår da for noen å gå inn i den, mens de som først hørte det gode budskap, ikke gikk inn på grunn av vantro.
7 Dersom dere holder ut tukten, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter?
4 Esau løp ham i møte, omfavnet ham og kysset ham, og de gråt.
10 For jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han kan ikke gjemme seg. Hans slekt, brødre og naboer er ødelagt, og han blir borte.
23 Han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som Esaus hender, og han velsignet ham.
17 Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvet, han som hadde fått løftene, ga han også den enbårne sønn.
12 Den eldste skal tjene den yngste.
13 Som det er skrevet, Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
8 Og Esau skjønte at Kanaans døtre var onde i sin fars Isaks øyne,
22 Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Gud så det som du har tenkt i ditt hjerte, kan bli tilgitt deg.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham,
6 Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra – i det han velsignet ham, befalte han ham, sa: Du skal ikke ta en kone av Kanaans døtre –
17 Derfor, når Gud enda mer ønsket å vise arvingene av løftet hvor urokkelig hans hensikt er, garanterte han med en ed,