1 Mosebok 46:19

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Rachels sønner, Jakobs kone: Josef og Benjamin.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 44:27 : 27 Din tjener, vår far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
  • 1 Mos 47:1-9 : 1 Og Josef kom og meldte til farao, og sa: 'Min far, mine brødre, deres buskap og alt de eier, har kommet fra landet Kanaan, og se, de er i landet Gosen.' 2 Og blant sine brødre tok han ut fem menn og stilte dem framfor farao. 3 Og farao sa til brødrene: 'Hva er deres arbeid?' Og de sa til farao: 'Dine tjenere er sauegjetere, både vi og våre fedre.' 4 Og de sa til farao: 'Vi har kommet for å bo en tid i landet, for det er ikke beite for flokken til dine tjenere, da hungersnøden er stor i Kanaan. Vi ber deg, la dine tjenere få bo i landet Gosen.' 5 Og farao sa til Josef: 'Din far og dine brødre er kommet til deg. 6 Hele Egypts land ligger åpent for deg; la din far og dine brødre bo i det beste av landet – de kan bo i landet Gosen. Hvis du vet at det finnes dyktige menn blant dem, sett dem som ledere for dyrene jeg har.' 7 Og Josef førte Jakob, sin far, framfor farao, og Jakob velsignet farao. 8 Og farao sa til Jakob: 'Hvor mange er dine levedager?' 9 Og Jakob sa til farao: 'Mine år på vandring er hundre og tretti år; få og onde har mine levedager vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår under deres vandringer.' 10 Og Jakob velsignet farao og gikk ut fra farao. 11 Og Josef sørget for at hans far og brødre fikk et sted å bo i Egypt, i det beste av landet, i Ramses land, slik farao hadde påbudt. 12 Og Josef sørget for at hans far, brødre og hele farens hus fikk brød, i forhold til hvor mange de var. 13 Og det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var svært stor, og Egypts og Kanaans land var utslitt av hungersnøden. 14 Og Josef samlet inn alt sølvet som fantes i Egypt og Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef brakte sølvet til faraos hus. 15 Og da sølvet var brukt opp i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: 'Gi oss brød, for hvorfor skal vi dø foran deg, når pengene er borte?' 16 Og Josef sa: 'Gi deres buskap, så skal jeg gi dere brød i bytte for deres buskap, siden pengene er borte.' 17 Og de brakte sin buskap til Josef, og Josef gav dem brød i bytte for hestene, flokkenes buskap, og for eselet; han forsynte dem med brød det året i bytte for all deres buskap. 18 Og det året var omme, og de kom til ham i det andre året og sa: 'Vi skjuler ikke for min herre at siden pengene er borte og buskapen tilhører min herre, er det bare våre kropper og vår jord igjen foran min herre. 19 Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vår jord? kjøp oss og vår jord for brød, og vi og vår jord vil være faraos tjenere; gi oss såkorn så vi kan overleve, ikke dø, og jorden ikke blir øde.' 20 Og Josef kjøpte all jord i Egypt for farao, for egypterne solgte hver sin åker, for hungersnøden lå tungt over dem, og landet ble faraos. 21 Og han flyttet folket inn til byene fra den ene enden av Egypts grense til den andre. 22 Bare presternes jord kjøpte han ikke, for prestene hadde en del fra farao og levde av den delen farao gav dem, derfor solgte de ikke jorden. 23 Og Josef sa til folket: 'Se, jeg har i dag kjøpt dere og jorden for farao; her er såkorn til dere, og dere skal så jorden. 24 Og når avlingen kommer, skal dere gi en femtedel til farao, og fire deler skal være til dere, til såkorn til åkrene, og mat til dere selv og til dem som er i husene deres, og mat til barna deres.' 25 Og de sa: 'Du har reddet oss; vi finner nåde for min herres øyne, og vi vil være faraos tjenere.' 26 Og Josef fastsatte det som et dekret for Egypt til denne dag, at farao skulle ha en femtedel, bortsett fra presternes jord, som ikke ble faraos. 27 Og Israel bodde i Egypts land, i landet Gosen, og de fikk sin eiendom der, og ble fruktbare og mangfoldige. 28 Og Jakob levde i Egypt i sytten år, og Jakobs levedager ble hundre og førtisju år. 29 Og Israels dager nærmet seg slutten, og han kalte sin sønn Josef og sa til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, legg hånden din under hoften min, og vis meg den godhet og troskap at du ikke begraver meg i Egypt. 30 Men når jeg hviler med mine fedre, før meg ut av Egypt og begrav meg i deres gravplass.' Og han sa: 'Jeg skal gjøre som du sier.' 31 Og han sa: 'Sverg det for meg;' og han sverget det for ham, og Israel bøyde seg ved leiets hode.
  • 1 Mos 49:22-27 : 22 Josef er en fruktsom sønn, en fruktsom sønn ved en kilde, grenene strekker seg over muren. 23 De angrep ham, de kranglet og hatet ham, bueskytterne. 24 Hans bue forble sterk, hans henders armer ble styrket av Jakobs veldige, fra ham er Israels hyrde. 25 Av din fars Gud, som hjelper deg, og Den Allmektige, som velsigner deg, velsignelser fra himmelen over, velsignelser fra dypet der nede, velsignelser av bryster og morsliv. 26 Din fars velsignelser overgår mine forfedres, til de evige høyder, de skal være Josef til hodet og kronen for den som er skilt fra sine brødre. 27 Benjamin er som en ulv, han river i stykker; om morgenen eter han bytte, om kvelden deler han ut rovet.
  • 1 Mos 50:1-9 : 1 Josef kastet seg over farens ansikt og gråt over ham, og han kysset ham. 2 Josef beordret legene, hans tjenere, å balsamere faren hans, og legene balsamerte Israel. 3 De brukte førti dager på å gjøre dette, for så lenge varer balsameringsperioden, og egypterne sørget over ham i sytti dager. 4 Da de sørgedagene var over, snakket Josef til faraos hus og sa: 'Hvis jeg har funnet nåde i deres øyne, ber jeg dere å si til farao: 5 Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i min gravplass som jeg har gjort klar i Kanaans land, der skal du begrave meg. Derfor, la meg dra opp og begrave min far, så kommer jeg tilbake.' 6 Farao svarte: 'Dra opp og begrav din far, slik som han lot deg sverge.' 7 Så dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egypt. 8 Og hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus, bare barna, småfeet og buskapen lot de bli igjen i landet Gosen. 9 Han dro opp med både vogner og ryttere, og følget var meget stort. 10 De kom til treskeplassen ved Atad, som ligger på andre siden av Jordan, og der holdt de en stor og bitter klage. Han sørget over sin far i syv dager. 11 Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor ble stedet kalt 'Egypternes sorg', og det ligger på andre siden av Jordan. 12 Hans sønner gjorde med ham slik han hadde befalt dem. 13 Hans sønner brakte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelas mark, som Abraham hadde kjøpt som gravsted fra hetitten Efron, rett ved Mamre. 14 Etter at han hadde begravet sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans, og alle som hadde fulgt ham for å begrave faren.
  • 2 Mos 1:3 : 3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
  • 2 Mos 1:5 : 5 Det var sytti personer som kom fra Jakobs slekt; Josef var allerede i Egypt.
  • 4 Mos 1:36-37 : 36 Benjamins sønner - deres fødsler, etter deres familier, etter deres fedrehus, ved navneantall, alle menn fra tyve år og oppover, alle i stand til tjeneste, 37 de telte i Benjamins stamme var tretti, fem tusen og fire hundre.
  • 4 Mos 26:38-41 : 38 Benjamins sønner etter deres familier: fra Bela kommer belaitenes slekt; fra Asjbel kommer asjbelitenes slekt; fra Ahiram kommer ahiramitenes slekt; 39 fra Sjufam kommer sjufamittenes slekt; fra Hufam kommer hufamittenes slekt. 40 Belas sønner er Ard og Naaman: fra Ard kommer ardittenes slekt; fra Naaman kommer naamittenes slekt. 41 Dette er Benjamins sønner etter deres familier, og deres opptalte utgjorde fem og førti tusen seks hundre.
  • 5 Mos 33:12-17 : 12 For Benjamin sa han: Herrens elskede hviler trygt hos ham, omfavner ham hver dag; hos ham hviler han mellom skuldrene. 13 For Josef sa han: Herrens velsignede er hans land, med det kostbare fra himmelen, med dugg og dypet som ligger nedenfor, 14 og med solens rike frukter, og med månens rike avkastning, 15 og med det ypperste av eldgamle fjell, og med det kostbare av evige åser, 16 og med det kostbare på jorden og dens fylde, med den gode vilje fra ham som bodde i busken. Må det komme over Josefs hode, den kronen til en som er adskilt fra sine brødre. 17 Hans storhet er som den førstefødte av en okse, hans horn er hornene til en vill okse. Med dem skal han stange folkeslag til jordens ender; det er Efraims titusener, det er Manasses tusener.
  • 1 Krøn 2:2 : 2 Dan, Josef, Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.
  • 1 Mos 29:18 : 18 Jakob elsket Rachel, og sa: 'Jeg vil tjene deg i syv år for din yngre datter Rachel.'
  • 1 Mos 30:24 : 24 Hun kalte ham Josef og sa: «Herren skal gi meg enda en sønn.»
  • 1 Mos 35:16-18 : 16 De dro videre fra Betel, og da det ennå var et stykke igjen til de nådde Efrata, fødte Rakel og hadde sterke fødselsveer. 17 Mens hun led under fødselen, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, for du har enda en sønn." 18 Og det skjedde mens hun var i ferd med å dø, at hun kalte ham Benoni; men faren kalte ham Benjamin.
  • 1 Mos 35:24 : 24 Sønnene til Rakel: Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:1-9 : 1 Og Jakob bodde i landet der hans far hadde levd som fremmed, i Kanaans land. 2 Dette er Jakobs slektshistorie: Josef, sytten år gammel, voktet småfeet sammen med brødrene sine. Han var ung, og oppholdt seg med sønnene til Bilha og Zilpa, hans fars hustruer, og Josef fortalte deres onde gjerninger til sin far. 3 Israel elsket Josef mer enn noen av de andre sønnene, fordi han var sønn av hans alderdom, og han laget en lang, vakker kjortel til ham. 4 Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn noen av dem, hatet de ham, og kunne ikke tale vennlig til ham. 5 Josef drømte en drøm og fortalte den til sine brødre, og de hatet ham enda mer. 6 Han sa til dem: «Hør, jeg ber dere, denne drømmen jeg har drømt: 7 Vi bandt kornbånd ute på marken, og mitt kornbånd reiste seg opp og sto der, mens deres kornbånd samlet seg rundt det og bøyde seg for mitt.» 8 Da sa brødrene til ham: «Vil du virkelig være konge over oss? Vil du virkelig herske over oss?» Så hatet de ham enda mer for hans drømmer og hans ord. 9 Josef drømte igjen en annen drøm og fortalte den til brødrene sine: «Jeg har drømt en drøm til: Solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» 10 Da han fortalte dette til sin far og sine brødre, irettesatte faren ham og sa: «Hva er dette for en drøm du har hatt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?» 11 Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren husket ordet. 12 Brødrene hans gikk for å gjete sin fars småfe i Sikem. 13 Israel sa til Josef: «Er ikke brødrene dine ute og gjeter i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem.» Han svarte: «Her er jeg.» 14 Han sa til ham: «Gå og se hvordan det står til med brødrene dine og småfeet, og gi meg beskjed.» Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem. 15 En mann fant ham mens han drev omkring på marken, og mannen spurte ham: «Hva søker du?» 16 Han svarte: «Jeg leter etter brødrene mine. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?» 17 Mannen svarte: «De har dratt videre herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan.» Så gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan. 18 De så ham på avstand, og før han nådde frem til dem, la de en plan om å drepe ham. 19 De sa til hverandre: «Se, der kommer denne drømmemesteren. 20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Vi kan si at et villdyr har fortært ham, og så får vi se hva det blir av drømmene hans.» 21 Men da Ruben hørte det, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: «La oss ikke ta livet.» 22 Ruben sa til dem: «Søl ikke blod! Kast ham i denne brønnen her ute i ødemarken, men legg ikke hånd på ham.» Han ville redde ham fra deres hånd og føre ham tilbake til faren. 23 Slik gikk det til da Josef kom til brødrene sine. De rev av ham den lange kjortelen han hadde på seg, 24 tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den. 25 Så satte de seg ned for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead; kamelene deres bar på krydder, balm og myrra, som de var på vei med til Egypt. 26 Da sa Juda til brødrene sine: «Hva vinner vi ved å drepe vår bror og skjule blodet hans? 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene; la oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjød.» Og brødrene hans hørte på ham. 28 Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi; de trakk Josef opp av brønnen, solgte ham til ismaelittene for tjue sølvstykker, og de tok Josef med seg til Egypt. 29 Ruben vendte tilbake til brønnen, og da Josef ikke var der, rev han i stykker klærne sine. 30 Han gikk til brødrene sine og sa: «Gutten er borte, og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?» 31 Da tok de Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32 Deretter sendte de den lange kjortelen til faren sin og sa: «Dette har vi funnet. Se nøye etter om det er din sønns kjortel.» 33 Han gransket den og utbrøt: «Det er min sønns kjortel! Et ondt dyr har fortært ham. Josef er blitt revet i stykker.» 34 Jakob rev i stykker klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å bli trøstet og sa: «I sorgen vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket.» Så gråt faren hans for ham. 36 Midjanittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, lederen for livvakten.
  • 1 Mos 39:1-40:23 : 1 Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, en hoffmann hos farao, leder for livvakten, en egypter, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Og Herren var med Josef, og han var en dyktig mann; han var i huset til sin herre, egypteren. 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hender. 4 Josef fant nåde i hans øyne og tjente ham. Han satte ham over sitt hus, og alt han eide, la han i hans hender. 5 Fra den tiden han satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt han eide, i huset og på marken. 6 Han overlod alt han eide i Josefs hender, og han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra maten han spiste. Og Josef var vakker både av skapelse og av utseende. 7 Etter en tid hendte det at hans herres kone så på Josef med begjær og sa: 'Ligg med meg.' 8 Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Se, min herre vet ikke hva som er med meg i huset, og alt han eier, har han gitt i mine hender. 9 Ingen er større enn meg i dette huset, og han har ikke nektet meg noe, unntatt deg, fordi du er hans kone; hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?' 10 Selv om hun talte til Josef dag etter dag, lyttet han ikke til henne, ville ikke ligge hos henne eller være med henne. 11 Det skjedde en dag at han gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av mennene i huset var inne. 12 Da grep hun ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han lot kappen bli igjen i hennes hånd, flyktet og gikk ut. 13 Da hun så at han hadde latt kappen bli igjen hos henne og flyktet ut, 14 ropte hun på mennene i huset og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebreer inn til oss for å leke med oss; han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst. 15 Da han hørte at jeg hevet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.' 16 Hun la hans kappe ved siden av seg, til hans herre kom inn i huset. 17 Da talte hun til ham etter disse ordene: 'Den hebreiske tjeneren som du har brakt til oss, kom inn til meg for å leke med meg. 18 Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.' 19 Da hans herre hørte ordene hans kone talte til ham og sa: 'Slik har din tjener gjort mot meg,' ble hans vrede oppbrakt. 20 Og Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, et sted hvor kongens fanger ble holdt, og han var der i fengselet. 21 Men Herren var med Josef og viste ham godhet ved å gi ham velvilje i øynene til fengselslederen. 22 Fengselslederen satte alle fangene som var i fengselet under Josefs oppsyn, og han var ansvarlig for alt som ble gjort der. 23 Fengselslederen bekymret seg ikke for noe som var under hans hånd, fordi Herren var med ham; og det han gjorde, lot Herren lykkes. 1 En tid etter dette hadde kongen av Egypt sin munnskjenk og sin baker forbrutt seg mot sin herre, kongen av Egypt. 2 Farao ble sint på sine to hoffmenn, munnskjenkenes overhode og bakernes overhode, 3 og han satte dem i fengsel hos sjefen for livvakten, det samme sted der Josef satt fanget. 4 Leder for livvakten satte Josef til å ta seg av dem, og de var i arrest i noen tid. 5 Begge drømte en drøm hver i løpet av én natt, munnskjenken og bakeren til kongen av Egypt, som satt i fengsel, hver med sin egen drøm og egen tydning. 6 Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han at de var dystre. 7 Han spurte Faraos hoffmenn som satt hos ham i fengselet: «Hvorfor er dere så triste i dag?» 8 De svarte ham: «Vi har drømt en drøm, og det finnes ingen som kan tyde den.» Josef sa til dem: «Er ikke tydninger i Guds hånd? Fortell meg drømmene deres, jeg ber dere.» 9 Da fortalte munnskjenkens overhode drømmen sin til Josef og sa: «I drømmen min sto en vinranke foran meg. 10 På ranken var det tre grener. Så voks det opp, det kom knopper og klaser og de modnet til druer. 11 Faraos beger var i hånden min, og jeg tok druene, presset dem i Faraos beger og ga begret til Farao.» 12 Josef sa til ham: «Dette er tydningen: De tre grenene er tre dager. 13 Om tre dager skal Farao gi deg din stilling tilbake, og du skal gi Farao begeret hans som før, da du var munnskjenk. 14 Men husk meg når det går deg godt, og vær så vennlig å vise meg godhet ved å nevne meg for Farao, så han får meg ut fra dette huset. 15 For jeg ble faktisk bortført fra hebreernes land, og her har jeg ikke gjort noe galt som gjør at de setter meg i fangehullet.» 16 Da bakernes overhode så at Josef hadde gitt en god tydning, sa han til Josef: «Også jeg hadde en drøm. Jeg hadde tre kurver med hvitt brød på hodet. 17 I den øverste kurven var alle slags bakevarer for Farao, men fuglene spiste dem av kurven på hodet mitt.» 18 Josef svarte: «Dette er tydningen: De tre kurvene er tre dager. 19 Om tre dager skal Farao hogge hodet av deg og henge deg på en stake, og fuglene skal ete kjøttet ditt.» 20 På den tredje dagen, Faraos bursdag, holdt han et stort festmåltid for alle sine tjenere. Han løftet opp hodet til munnskjenken og bakeren blant sine tjenere. 21 Han gjeninnsatte munnskjenkene i deres stilling, så de igjen kunne gi Farao hans beger. 22 Men bakeren hengte han, slik som Josef hadde tydet for dem. 23 Men munnskjenkens overhode husket ikke Josef; han glemte ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 35:23-25
    3 vers
    92%

    23 Jakobs sønner var tolv. Sønnene til Lea: Jakobs førstefødte Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

    24 Sønnene til Rakel: Josef og Benjamin.

    25 Sønnene til Bilha, Rakels tjenestekvinne: Dan og Naftali.

  • 1 Mos 46:20-22
    3 vers
    83%

    20 Og født til Josef i Egypt (som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte til ham) var Manasse og Efraim.

    21 Og sønnene til Benjamin: Bela, Beker, Asjbel, Gera, Na’aman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.

    22 Dette var Rachels sønner som ble født til Jakob; totalt var det fjorten personer.

  • 1 Mos 46:25
    78%

    25 Dette var Bilhas sønner, som Laban ga til sin datter Rakel; og hun fødte disse til Jakob – totalt var det syv personer.

  • 1 Krøn 2:1-2
    2 vers
    78%

    1 Dette er Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

    2 Dan, Josef, Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.

  • 1 Mos 46:18
    77%

    18 Dette var Sipas sønner, som Laban ga til sin datter Lea, og hun fødte disse til Jakob – totalt seksten personer.

  • 1 Mos 30:24-25
    2 vers
    76%

    24 Hun kalte ham Josef og sa: «Herren skal gi meg enda en sønn.»

    25 Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg reise hjem til mitt eget land.

  • 1 Mos 30:7
    75%

    7 Bilha, Rachels tjenestepike, ble igjen gravid og fødte Jakob enda en sønn.

  • 1 Mos 30:5
    75%

    5 Bilha ble gravid og fødte en sønn til Jakob.

  • 1 Mos 29:16
    75%

    16 Laban hadde to døtre; den eldste het Lea og den yngre het Rachel.

  • 1 Mos 30:19
    74%

    19 Lea ble igjen gravid og fødte en sjette sønn til Jakob.

  • 1 Mos 33:2
    74%

    2 Han satte tjenestepikene og deres barn fremst, Lea og hennes barn bak dem, og til sist Rakel og Josef.

  • 4 Mos 26:28
    73%

    28 Josefs sønner etter deres familier er Manasse og Efraim.

  • 1 Mos 46:27
    73%

    27 Og Josefs sønner som ble født til ham i Egypt, var to personer. Totalt var det sytti personer av Jakobs hus som kom til Egypt.

  • 2 Mos 1:3
    73%

    3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

  • 1 Mos 46:15
    73%

    15 Dette var Leas sønner, som hun fødte til Jakob i Paddan-Aram, og hans datter Dina. Totalt var det trettitre personer av hans sønner og døtre.

  • 1 Mos 37:2
    73%

    2 Dette er Jakobs slektshistorie: Josef, sytten år gammel, voktet småfeet sammen med brødrene sine. Han var ung, og oppholdt seg med sønnene til Bilha og Zilpa, hans fars hustruer, og Josef fortalte deres onde gjerninger til sin far.

  • 1 Mos 29:29
    73%

    29 Laban ga sin tjenestepike Bilha til datteren Rachel for å være hennes tjenestepike.

  • 1 Mos 41:50
    73%

    50 Før hungersnødens år kom, fikk Josef to sønner, som Asenat, datteren til Poti-Perah, presten i On, fødte ham.

  • 1 Mos 35:17-19
    3 vers
    72%

    17 Mens hun led under fødselen, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, for du har enda en sønn."

    18 Og det skjedde mens hun var i ferd med å dø, at hun kalte ham Benoni; men faren kalte ham Benjamin.

    19 Rakel døde og ble begravet på veien til Efrata, som er Betlehem.

  • 1 Mos 48:8
    72%

    8 Israel så på Josefs sønner og sa: 'Hvem er disse?'

  • 4 Mos 26:37
    72%

    37 Dette er Efraims sønner etter deres opptalte, tretti tusen fem hundre. Dette er Josefs sønner etter deres familier.

  • 1 Mos 30:3
    72%

    3 Hun sa: «Se, min tjenestepike Bilha, gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, slik at jeg kan få barn med henne.»