1 Mosebok 50:21
Så frykt ikke. Jeg vil forsørge dere og deres barn.' Og han trøstet dem og talte vennlige ord til dem.
Så frykt ikke. Jeg vil forsørge dere og deres barn.' Og han trøstet dem og talte vennlige ord til dem.
Vær derfor ikke redde. Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så vær nå ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt nå ikke! Jeg vil sørge for dere og deres små barn." Slik trøstet han dem og talte vennlig til dem.
Så vær nå ikke redde; jeg vil sørge for dere og deres små barn." Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke; jeg vil ta vare på dere og deres små. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt ikke, jeg vil sørge for dere og deres barn.' Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Derfor, frykt ikke; jeg vil forsørge dere og deres små. Han trøstet dem og talte med varme til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres småbarn.» Slik trøstet han dem og talte vennlig til dem.
'So do not be afraid. I will provide for you and your children.' And he comforted them and spoke kindly to them.
Frykt derfor ikke; jeg vil forsørge dere og deres små barn.' Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Saa frygter nu ikke, jeg, jeg vil opholde eder og eders smaae Børn; saa trøstede han dem og talede kjærligen med dem.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Så frykt nå ikke: Jeg vil sørge for dere og barna deres.» Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Now therefore fear not, I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spoke kindly unto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Frykt derfor ikke. Jeg vil sørge for dere og deres små." Så trøstet han dem og talte vennlig til dem.
Så frykt ikke, jeg vil sørge for dere og deres barn. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så nå, vær ikke redd. Jeg vil ta meg av dere og deres små. Slik trøstet han dem med vennlige ord.
feare not therfore for I will care for you and for youre childern and he spake kyndly vnto them.
Therfore be not ye now afrayed, I wyl care for you and youre children. And he comforted them, and spake louyngly vnto them.
Feare not nowe therefore, I will nourish you, and your children: and hee comforted them, and spake kindly vnto them.
Feare not therefore, nowe I wyll noryshe you and your chyldren. And he comforted them, and spake kyndly vnto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Now therefore don't be afraid. I will nourish you and your little ones." He comforted them, and spoke kindly to them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
So now, have no fear: for I will take care of you and your little ones. So he gave them comfort with kind words.
Now therefore don't be afraid. I will nourish you and your little ones." He comforted them, and spoke kindly to them.
So now, don’t be afraid. I will provide for you and your little children.” Then he consoled them and spoke kindly to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Josef sa til dem: 'Frykt ikke, for er jeg i Guds sted?
20Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud vendte det til det gode, for å bevare mange mennesker i live, som det er i dag.
22Josef bodde i Egypt, han og hans fars hus, og Josef levde i hundre og ti år.
23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd. Også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24Josef sa til brødrene sine: 'Jeg dør, men Gud vil sikkert se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.'
25Josef fikk Israels sønner til å sverge og sa: 'Gud vil sikkert se til dere, og da skal dere ta mine bein med dere herfra.'
3Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef; lever min far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var skrekkslagne over hans nærvær.
4Josef sa til sine brødre: 'Kom nærmere til meg, jeg ber dere,' og de kom nærmere. Han sa: 'Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
5Men nå, vær ikke bedrøvet eller sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
7Gud sendte meg foran dere for å bevare en rest av dere i landet og gi dere liv ved en stor redning.
8Derfor var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har satt meg som en far for farao, som herre over hele hans hus, og som hersker over hele Egypt.
9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: Dette sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, drøy ikke,
10og du skal bo i landet Goshen; du skal være nær meg, du og dine sønner og dine sønnesønner, din buskap og alt du har.
11Jeg vil forsørge deg der – for det er enda fem år med hungersnød – så du ikke skal bli fattig, du og ditt hus og alt du har.
12Og Josef sørget for at hans far, brødre og hele farens hus fikk brød, i forhold til hvor mange de var.
14Etter at han hadde begravet sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans, og alle som hadde fulgt ham for å begrave faren.
15Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: 'Tenk om Josef hater oss og vil hevne alt det onde vi gjorde mot ham.'
16De sendte en beskjed til Josef og sa: 'Din far befalte før sin død og sa:
17Slik skal dere si til Josef: Jeg ber deg å tilgi dine brødres overtredelse og synd, for de har gjort deg ondt. Nå ber vi deg å tilgi dine tjenere, din fars Guds tjenere.' Da de sa dette til Josef, gråt han.
21Israel sa til Josef: 'Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.
17Farao sa til Josef: 'Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Legg på deres dyr og dra til Kanaan,
18ta deres far og deres familier og kom til meg. Jeg vil gi dere det beste av Egypts land, og dere skal spise av landets overflod.
19Dere er blitt befalt: Slik skal dere gjøre, ta med vogner fra Egypt til barna deres og konene deres, og bring deres far hit.
20Se ikke med medynk på deres eiendommer, for det beste av hele Egypts land tilhører dere.'
8Og hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus, bare barna, småfeet og buskapen lot de bli igjen i landet Gosen.
23Han sa: «Fred være med dere, frykt ikke! Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skjult skatt i sekkene deres. Pengene deres kom til meg.» Og han førte Simeon ut til dem.
1Josef kastet seg over farens ansikt og gråt over ham, og han kysset ham.
5Og farao sa til Josef: 'Din far og dine brødre er kommet til deg.
14Måtte Gud Den Allmektige gi dere nåde i mannens øyne, så han slipper deres andre bror og Benjamin fri. Hvis jeg er barnløs, så er jeg barnløs.»
3Og han sa: 'Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
4Jeg vil gå ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg opp igjen, og Josef skal lukke dine øyne.'
18På den tredje dagen sier Josef til dem: «Dette skal dere gjøre for å leve; jeg frykter Gud.
31Og Josef sa til sine brødre og til hans fars hus: 'Jeg vil dra opp og fortelle farao, og si til ham, Mine brødre og fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
25Og Josef gir ordre om at deres sekker skal fylles med korn, og at pengene hver hadde betalt, skulle legges tilbake i deres sekker, og at de skulle få proviant til reisen; og det ble gjort slik.
15Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,
21Du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.