Hosea 2:1
Si til dine brødre: Ammi, og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre: Ammi, og til dine søstre: Ruhamah.
Si til deres brødre: «Ammi», og til deres søstre: «Ruhama».
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje: På stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det sies til dem: 'Den levende Guds barn'.
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje at på stedet hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", skal det sies til dem: "Den levende Guds barn."
Det skal skje at antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet, som verken kan måles eller telles. Der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er de levende Guds barn.'
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til brødrene deres: Ammi! Og til søstrene deres: Ruchama!
Og antallet av Israels barn skal være som sanden på havet, som ikke kan måles eller telles. Og på stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre: 'Ammi', og til dine søstre: 'Ruhamah'.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Og antallet av Israels barn skal bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
The number of the Israelites will be like the sand of the sea, which cannot be measured or counted. In the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'Children of the living God.'
Og antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet som ikke kan måles eller telles. Og på det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Siger til eders Brødre: Ammi! og til eders Søstre: Rychama!
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ru-hamah.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Si til dine brødre, 'Mitt folk!' og til dine søstre, 'Min elskede!'
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre, Ammi, og til dine søstre, Ruhamah.
Say{H559} ye unto your brethren,{H251} Ammi;{H5971} and to your sisters,{H269} Ruhamah.{H7355}
Say{H559}{(H8798)} ye unto your brethren{H251}, Ammi{H5971}; and to your sisters{H269}, Ruhamah{H7355}{(H8795)}.
Tell youre brethren, that they are my people: and youre sisteren, that they haue optayned mercy.
Say vnto your brethren, Ammi, and to your sisters, Ruhamah,
Tell your brethren that they are my people, and your sisterne, that they haue obtayned mercy.
¶ Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!'{'Ammi' in Hebrew} And to your sisters, 'My loved one!'{'Ruhamah' in Hebrew}
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!' and to your sisters, 'My loved one!'
Then you will call your brother,“My People”(Ammi)! You will call your sister,“Pity”(Ruhamah)!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Sakfør mot moren deres, sakfør, for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne sitt hordoms liv fra ansiktet sitt og sitt utroskaps liv fra mellom sine bryster.
3 Ellers vil jeg kle av henne naken og gjøre henne som på den dagen hun ble født, jeg vil gjøre henne til en ørken, som et tørt land, og la henne dø av tørst.
4 Og hennes barn vil jeg ikke ha medfølelse med, for de er horens barn.
5 For deres mor har drevet hor, hun som fødte dem har skammet seg, for hun sa: Jeg vil jage etter mine elskere, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.
8 Da hun hadde avvendt Lo-Ruhama, ble hun igjen gravid og fødte en sønn.
9 Og Herren sa: 'Kall ham Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
10 Likevel skal antallet av Israelsbarn være som sanden på stranden, som ikke kan måles eller telles. På det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
6 Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: 'Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke ha nåde med Israels hus lenger, jeg vil ta dem helt bort.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
2 Gå og rop til Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din forlovelseskjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
45 Du er din mors datter, som forakter sin mann og sine barn. Du er din søsters søster, som foraktet sine menn og sine barn. Din mor var en hetitt, og din far en amoritt.
46 Din eldste søster er Samaria, som bor ved din venstre hånd, hun og hennes døtre. Din yngste søster, som bor ved din høyre hånd, er Sodoma og hennes døtre.
61 Du skal huske dine gjerninger og bli skamfull når du tar imot dine søstre, de eldre og de yngre, og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt.
14 Vend tilbake, dere frafalne sønner, sier Herren. For jeg har herredømme over dere, og jeg skal ta en av en by og to av en slekt og føre dere til Sion.
1 Slik sier Herren: 'Se, en mann sender bort sin kone, og hun går fra ham og blir gift med en annen. Vil han da vende tilbake til henne igjen? Er ikke det landet blitt sterkt besudlet? Men du har drevet hor med mange elskere, og likevel vil du vende tilbake til meg, sier Herren.
2 Løft blikket mot høydene og se, hvor har du ikke blitt ligget med? Ved veikanten har du ventet som en araber i ødemarken, og du har forurenset landet med ditt horeliv og din ondskap.
3 Og regnskyllene har blitt holdt tilbake, og det har ikke kommet noen regn. Pannen din er som en skjøges panne, du har nektet å skamme deg.
23 Jeg vil så henne for meg selv i landet, jeg vil forbarme meg over Lo-Ruhamah, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og han skal si: Min Gud!
55 Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre skal også vende tilbake til din tidligere tilstand.
1 Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, som jeg sendte bort? Eller til hvilken av mine kreditorer har jeg solgt dere? Se, for deres synder ble dere solgt, og for deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
4 Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slekter av Israels hus.
2 To kvinner var døtre av én mor,
4 Og deres navn var Aholah, den eldste, og hennes søster Aholibah. De tilhørte meg, og de fikk sønner og døtre. Når det gjelder deres navn – Samaria er Aholah, og Jerusalem er Aholibah.
35 Derfor, du hore, hør Herrens ord,
36 så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet er blitt åpenbart ved dine horerier med dine elskere og med alle dine avskyelige avguder, og på grunn av dine sønners blod, som du ga til dem,
19 Og jeg har sagt: Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et ønskelig land, den vakreste arv blant folkeslagene? Og jeg sa: 'Min far,' skal dere rope til meg, og dere skal ikke vende dere bort fra meg.
20 Men som en kvinne svek sin venn, slik har dere sveket meg, Israels hus, sier Herren.
6 For som en forlat kvinne, sorgfull i ånden, kalte Herren deg, som en ung hustru som blir avvist, sier din Gud.
7 Og jeg sa etter at hun hadde gjort alt dette: Vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake, og hennes troløse søster Juda så det.
8 Og jeg så at da jeg sendte bort Israel for all hennes utroskap og ga henne skilsmissebrev, fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk og drev også hor.
2 Dette er begynnelsen på Herrens tale ved Hosea. Herren sa til Hosea: 'Gå og ta deg en hustru som driver hor, og få barn med henne, for landet har drevet hor og vendt seg bort fra Herren.'
14 Og dere spør: 'Hvorfor?' Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har vært troløs mot, enda hun er din ledsager og din paktens hustru.
1 Hør dette ordet som Herren har talt om dere, Israels barn, om hele familien jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
16 På den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Min mann, og ikke lenger kalle meg Min herre.
22 Med alle dine vederstyggeligheter og horerier, glemte du dagene fra din ungdom da du var naken og bar, og lå underordnet og blodig.
15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er ikke mer.
3 Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din opprinnelse og fødsel er fra Kanaans land, din far var en amoritt, og din mor en hetitt.
11 Hver av dem har gjort avskyeligheter med sin nabos kone, og hver har vanhelliget sin svigerdatter ved ondskap, og hver har ydmyket sin søster, sin fars datter, i deg.
14 Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne for dem og bli uten menn? Nei, mine døtre, for jeg har det mye bitrere enn dere, for Herrens hånd er vendt mot meg.»
22 Forbannet er den som ligger med sin søster, sin fars datter eller sin mors datter. Og hele folket skal si: Amen.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
51 Hva angår Samaria, syndet hun ikke halvparten så mye som du, men du har mangedoblet dine vederstyggeligheter mer enn de, og rettferdiggjort dine søstre ved alle dine vederstyggeligheter som du har gjort.
58 Du har båret skylden for dine skammelige gjerninger, sier Herren.
36 Og Herren sa til meg: ‘Menneskesønn, dømmer du Aholah og Aholibah? Proklamér da til dem deres avskyeligheter.
22 Derfor, Aholibah, så sier Herren Gud: Se, jeg vekker dine elskere mot deg, dem som din sjel er blitt fremmed for, og fører dem mot deg fra alle kanter.
30 Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Gjør dere dere urene ved å gå i deres fedres fotspor? Og driver dere utroskap etter deres vemmelige avguder?
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke blitt forurenset, etter Baalene har jeg ikke gått? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort, en hurtig dromedar som snor seg rundt i sine veier,
31 På din søsters vei har du vandret, og jeg har gitt hennes beger i din hånd.
7 Derfor er jeg ikke nådig mot deg, dine sønner har forlatt meg og har mettet seg med det som ikke er Gud. Jeg metter dem, og de begår ekteskapsbrudd, og i en horkvinnes hus samler de seg.