Jesaia 58:1
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop fra halsen, hold ikke tilbake, løft stemmen som en trompet og fortell mitt folk om deres overtredelser, og Jakobs hus om deres synder,
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back! Raise your voice like a trumpet; announce to my people their rebellion and to the house of Jacob their sins.
Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Raab af Struben, spar ikke, opløft din Røst som en Basun og kundgjør mit Folk deres Overtrædelse, og Jakobs Huus deres Synder,
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back; lift up your voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, ikke vær stille, la stemmen din lyde som et horn, og gjør folkets synder kjent for dem, og Jakobs hus sine overtredelser.
Cry{H7121} aloud,{H1627} spare{H2820} not, lift{H7311} up thy voice{H6963} like a trumpet,{H7782} and declare{H5046} unto my people{H5971} their transgression,{H6588} and to the house{H1004} of Jacob{H3290} their sins.{H2403}
Cry{H7121}{(H8798)} aloud{H1627}, spare{H2820}{(H8799)} not, lift{H7311}{(H8685)} up thy voice{H6963} like a trumpet{H7782}, and shew{H5046}{(H8685)} my people{H5971} their transgression{H6588}, and the house{H1004} of Jacob{H3290} their sins{H2403}.
And therfore crie now, as loude as thou canst. Leaue not of, lift vp thy voyce like a tropet, and shewe my people their offences, and ye house of Iacob their synnes.
Crye aloude, spare not: lift vp thy voyce like a trumpet, and shewe my people their transgression, and to the house of Iaakob, their sinnes.
Crye nowe as loude as thou canst, leaue not of, lift vp thy voyce like a trumpet, & shew my people their offences, and the house of Iacob their sinnes.
¶ Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Make a loud cry, do not be quiet, let your voice be sounding like a horn, and make clear to my people their evil doings, and to the family of Jacob their sins.
"Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
The Lord Desires Genuine Devotion“Shout loudly! Don’t be quiet! Yell as loud as a trumpet! Confront my people with their rebellious deeds; confront Jacob’s family with their sin!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Forkynn dette i Jakobs hus, og la dette bli hørt i Juda, og si:
1 Blås i trompeten ved din munn som en ørn mot Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og gjort opprør mot min lov.
2 Til meg roper de: 'Min Gud, vi, Israel, kjenner Deg.'
1 Blås i basunen på Sion, forkynn på mitt hellige berg. La alle jordens innbyggere skjelve, for Jehovas dag kommer, den er nær!
5 Forkynn i Juda, utrop i Jerusalem, og si: 'Blås i trompeten i landet,' rop høyt og si: 'La oss samles og gå inn i den befestede byen.'
8 Men jeg er fylt med kraft ved Herrens Ånd, av rettferdighet og styrke, for å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
9 Hør dette, jeg ber dere, ledere i Jakobs hus, og dere dommere i Israels hus, som gjør dommen avskyelig og forvender all rettferdighet.
4 Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slekter av Israels hus.
1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2 Dag etter dag søker de Meg, og ønsker å kjenne Mine veier, som et folk som har gjort rettferdighet og ikke har forlatt sin Guds dom. De ber meg om rettferdige dommer, og lengter etter Guds nærhet.
3 'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
3 Alle verdens innbyggere, og dere som bor på jorden, når et banner heves på fjellene, så se, og når en trompet blåser, så hør.
1 Hør det ordet jeg bringer til dere, en klagesang, Israels hus.
9 Kunngjør i palassene i Ashdod og i palassene i landet Egypt, og si: Samle dere på fjellene av Samaria og se de mange vanskeligheter der, og de undertrykte blant henne.
18 Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
7 Sier Jakobs hus: Har Herrens Ånd blitt kort? Er dette han vil gjøre? Gavner ikke mine ord de som vandrer rett?
9 Gå opp på et høyt fjell, du Sion, som bringer gode bud. Hev din røst med kraft, du Jerusalem, som bringer gode bud. Hev den, frykt ikke, si til Judas byer: Se, deres Gud!
5 Alt dette er på grunn av Jakobs misgjerninger, for Israels hus' synder. Hva er Jakobs misgjerning? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?
18 Og Jeg vil også handle i harme, Mitt øye vil ikke spare, og Jeg vil ikke skåne, og de vil rope med høy røst i Mine ører, men Jeg vil ikke høre dem.'
7 For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
14 Rop ut en faste, innkall til et alvorlig møte. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus og rop til Herren.
10 Hvem kan jeg tale til og advare, og de vil høre? Se, deres ører er uomskårne, de er ikke i stand til å lytte. Se, Herrens ord har blitt en hån for dem, de finner ikke glede i det.
13 Hør og vitne mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud.
4 Ikke vær som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om, jeg ber dere, fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, sier Herren.
17 Og jeg har satt vektere over dere, lytt til hornets lyd. Men de sier, 'Vi vil ikke lytte.'
18 Derfor, hør, dere nasjoner, og vær klar, dere forsamling, på det som skjer med dem.
14 Og han sa: 'Reis opp, reis opp, forbered en vei, fjern snublesteinene fra veien for mitt folk.'
1 Hør dette, du Jakobs hus, dere som kalles ved navnet Israel, og som har kommet fra Judas kilde, dere som sverger ved Herren og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferd.
15 For en stemme forkynner fra Dan, og bringer sorg fra Efraims fjell.
10 Gå gjennom portene, gå gjennom! Rydd veien for folket! Bygg opp, bygg opp veibanen, rens den for steiner, løft opp et banner for folkene.
4 Å, syndige folk, et folk belagt med misgjerning, en avkom av ugjerningsmenn, sønner som er fordervet! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort bakover.
6 Og Herren sa til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og gjør dem.
9 Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og Han skal si: ‘Her er Jeg.’ Hvis du fjerner åket fra din midte, fingerspissing og tomt snakk,
10 Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
14 Og du, be ikke for dette folket, løft ikke opp bønn eller inntrengende rop for dem, for jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin nød.
11 Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
8 Derfor klager og hyler jeg, jeg går ribbet og naken, klager som sjakaler og sørger som strutser.
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
15 Blås i basunen på Sion, hellige en faste, rop ut en sammenkomst.
2 Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og fostret, men de har syndet mot meg.
21 En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
21 Hvor lenge skal jeg se et banner? Skal jeg høre lyden av en trompet?
7 For slik sier Herren: Rop av glede for Jakob, og rop høyt for det første av folkene. Forkynn, lovsyng, og si: 'Frels, Herre, ditt folk, her blitt av Israel.'
6 Er ikke dette fasten Jeg har valgt – å løse ondskapens bånd, å løsne trellets knuter, og å sette de undertrykte fri, og bryte hvert åk?
7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, å ta hjem den fattige som sørger, slik at du ser de nakne og dekker dem, og ikke skjuler deg for dine egne slektninger?
30 Og du skal profetere for dem alle disse ordene, og si til dem: Herren brøler fra det høye sted, og fra sin hellige bolig lar han høre sin røst, han brøler sannelig mot sin bolig, et rop som av folk som tråkker druer, Gud gir svar til alle i landet.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg plaget deg? Vitne mot meg.
12 Også nå sier Jehova: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.