Jeremia 33:24
Har du ikke lagt merke til hva dette folk sier, og sier: De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet. Mitt folk foraktes, så de ikke lenger er et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva dette folk sier, og sier: De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet. Mitt folk foraktes, så de ikke lenger er et folk for dem.
Legger du ikke merke til hva dette folket sier: «De to familiene som Herren har utvalgt, har han til og med forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er en nasjon for dem.
Har du ikke sett hva dette folket sier: "De to slektene som Herren har valgt, dem har han forkastet"? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er et folk for deres øyne.
Ser du ikke hva dette folket sier: «De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger regnes som et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva disse menneskene sier: De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet? Mitt folk forkaster de, så de ikke lenger skal være et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva disse folk sier, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet bort? Således forakter de mitt folk, slik at de ikke lenger skal være en nasjon for deres ansikt.
Syntes du ikke på hva dette folket har sagt: De to familiene som Herren har valgt, har han faktisk kastet bort? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger skal være et folk foran dem.
Har du ikke sett hva dette folket sier? De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet, og de forakter mitt folk, som om det ikke lenger skulle være et folk i deres øyne.
Har du ikke sett hva dette folket har sagt, som sier: 'De to slekter som Herren valgte, har han foraktet'? De forakter mitt folk som om de ikke skulle være et folk for dem lenger.
Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Er det ikke slik at dette folket har sagt: 'De to slektene som Herren har valgt, har han forkastet'? Dermed har de foraktet mitt folk, slik at de ikke lenger skal være en nasjon for ham.
Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Har du ikke lagt merke til hva dette folk har sagt: De to familiene Herren har utvalgt – dem har han foraktet? Derfor forakter de også mitt folk, som ikke lenger er et folk for deres øyne.
Have you not noticed what these people are saying: 'The Lord has rejected the two families he chose'? So they despise my people and no longer regard them as a nation.
Har du ikke lagt merke til hva dette folket har sagt? De sier: «De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet.» Og de har foraktet mitt folk, slik at det ikke lenger er en nasjon for dem.
Haver du ikke seet, hvad dette Folk talede og sagde: (Der vare) to Slægter, som Herren havde udvalgt, og han haver forkastet dem; og de foragte mit Folk, som om det skulde ikke ydermere være et Folk for deres Ansigt.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Setter du ikke pris på hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet fra seg? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Do you not consider what this people have spoken, saying, The two families which the LORD has chosen, he has even cast them off? Thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Betrakter du ikke hva dette folket har sagt, de to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet dem? Slik forakter de mitt folk, så de ikke lenger er et folk for dem.
Merker du ikke hva dette folket taler, de sier: De to slektene som Herren valgte, har han kastet fra seg? Dermed forakter de mitt folk, som om det ikke lenger var en nasjon for dem.
Har du merket deg hva disse folkene har sagt: De to slektene som Herren tok til seg, har han gitt opp? Dette sier de som ser ned på mitt folk som om de i deres øyne ikke lenger er et folk.
Cosidrest thou not what this people speaketh? Two kynreddes (saye they) had the LORDE chosen, & those same two hath he cast awaye. For so farre is my people come, yt they haue no hope to come together eny more, and to be one people agayne.
Considerest thou not what this people haue spoken, saying, The two families, which the Lord hath chosen, hee hath euen cast them off? thus they haue despised my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people speaketh? Two kinredes say they had the Lorde chosen, and those same two hath he cast away: for so they haue despised my people, and they reputed them as though they were no people.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Don't you consider what this people has spoken, saying, The two families which Yahweh did choose, he has cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which Jehovah did choose, he hath cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which Jehovah did choose, he hath cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
Have you taken note of what these people have said, The two families, which the Lord took for himself, he has given up? This they say, looking down on my people as being, in their eyes, no longer a nation.
Don't consider what this people has spoken, saying, The two families which Yahweh did choose, he has cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
“You have surely noticed what these people are saying, haven’t you? They are saying,‘The LORD has rejected the two families of Israel and Judah that he chose.’ So they have little regard that my people will ever again be a nation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa:
16Herrens ansikt har spredt dem, han ser ikke på dem, de har ikke respektert prestenes ansikt, de har ikke vist eldre de eldste nåde.
27Herren sa: "Også Juda vil jeg fjerne fra mitt åsyn, slik jeg fjernet Israel. Jeg vil forkaste denne byen som jeg har valgt – Jerusalem, og huset som jeg sa: Mitt navn skal være der."
28Er denne mannen Konja en foraktet og knust leirgods? Et kar som ingen gleder seg over? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
1Og Herren sa til meg: Selv om Moses og Samuel skulle stå foran meg, vil jeg ikke ha med dette folket å gjøre. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem dra.
25Så sier Herren: Hvis min pakt med dag og natt ikke består, hvis jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens lover,
26da vil jeg forkaste Jakobs ætt og Davids ætt, min tjener, så jeg ikke tar herskere fra hans ætt for Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil bringe dem tilbake fra fangenskapet og vise dem nåde.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle Judas byer, og se, de ligger øde i dag, uten noen innbyggere.
20Herren forkastet hele Israels ætt og ydmyket dem, og overga dem til røvere, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn,
31Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
10For gå over til kystene av Kittim og se, og send til Kedar og overvei nøye, og se om noe slikt har skjedd.
11Har et folk skiftet sine guder? (og de er ikke guder!) Men mitt folk har skiftet sin herlighet for det som ikke gagner.
12Vær forskrekket over dette, dere himler, ja, bli forferdet og aldeles satt ut, sier Herren.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker virkelig å vandre, de holder ikke styr på føttene sine. Herren godtar dem ikke, nå husker han deres synd og gransker deres feil.
36Hvis disse ordene viker bort foran meg, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være en nasjon foran meg for alltid.
37Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller kan utforskes nedenfor, så vil jeg forkaste hele Israels ætt for alt de har gjort, sier Herren.
39Derfor, se, jeg vil helt og holdent kaste dere bort, og jeg lar dere bli drevet ut, og byen som jeg har gitt dere og deres fedre, bort fra mitt åsyn.
4På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
11For slik lindebåndet kleber seg til mannens hofter, slik har jeg fått hele Israels hus og hele Judas hus til å klebe seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, et navn, en lovprisning og en pryd, men de har ikke lyttet.
30'Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg hadde sagt at ditt hus og ditt fars hus skulle vandre for meg til evig tid. Men nå, sier Herren: Det skal ikke skje. For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, vil bli foraktet.
9Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
17Min Gud vil forkaste dem, for de har ikke lyttet til Ham, og de skal bli vandrere blant nasjonene!
7da vil Jeg utrydde Israel fra det landet Jeg har gitt dem, og det huset som Jeg har helliget for Mitt navn vil Jeg kaste bort fra Mitt åsyn, og Israel vil bli et ordtak og en spott blant alle folk;
29Kapp av ditt hår og kast det bort, løft klagesang fra høydestedene, for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen han er vred på.
28Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stor vrede, og kastet dem inn i et annet land, som det er i dag.
9Derfor har jeg gjort dere foraktet og lave for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier og viser begunstigelse i loven.
7Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
4Du har forlatt, også ved deg selv, den arven jeg ga deg, og jeg har latt deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
10De har vendt tilbake til fedrenes synder, de som nektet å høre mine ord, og de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, den jeg opprettet med deres fedre.
12Lykkelig er det folk hvis Gud er Herren, det folk Han valgte til arv for seg selv.
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen vil bli lagt øde uten innbygger? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i Herrens hus.
21De har gjort Meg nidkjær med en 'ikke-gud,' de har gjort Meg sint med sine tomheter; og Jeg vil gjøre dem nidkjær med 'ikke-folk,' med et tåpelig folk vil Jeg gjøre dem sint.
20På grunn av Herrens vrede skjedde dette mot Jerusalem og Juda, til han kastet dem ut av sin nærvær, da Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.
19Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa:
8Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
24Se, dere er intet, og deres verk er ingenting, en avskyelighet — den som fester seg til dere.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer, som angriper arven jeg lot mitt folk, Israel, arve: 'Se, jeg ryker dem bort fra deres jord, og Judas hus skal jeg rive ut fra deres midte.
15For se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene, foraktet blant menneskene.
17Men om de ikke vil høre, da vil jeg rive opp det folket, rive opp og tilintetgjøre, sier Herren.'
20da vil jeg rykke dem opp fra mitt land som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til et ordtak og en snakkis blant alle folk.
22Herren kunne ikke lenger bære dere på grunn av deres onde handlinger, avskyeligheter som dere har utført. Derfor har landet blitt en ødeplass, en forbløffelse, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
44Men likevel, når de er i fiendens land, vil jeg ikke forkaste dem, ei heller avsky dem for å utrydde dem, og bryte min pakt med dem, for jeg er Herren deres Gud.
17derfor, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la all den ulykken jeg har talt om komme over Juda og innbyggerne i Jerusalem, fordi jeg har talt til dem, og de har ikke lyttet, jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.
15Og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
19Og det skal skje når dere sier: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' at du skal si til dem: 'Som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
9Jeg vil gjøre dem til en skrekk i alle jordens riker, til en hån, en fabel, et ordspråk og en forbannelse i alle de stedene hvor jeg driver dem bort.
3Døden foretrekkes fremfor livet av alle de som er tilbake av denne onde familien, overalt hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
45Du har gjort oss til avfall og vrakgods blant folkene.
9Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget prester for dere selv som folkene i landene? Enhver som kommer for å fylle sin hånd med en okse og sju værer, har blitt prest for de som ikke er guder!
11For Israels hus og Judas hus har handlet troløst mot meg, sier Herren.