Jeremia 52:6
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, da hungersnøden var sterk i byen, og det ikke var brød til folket i landet,
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, da hungersnøden var sterk i byen, og det ikke var brød til folket i landet,
I den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, var hungersnøden hard i byen, så det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så alvorlig i byen at folk begynte å lide av sult.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, var hungersnøden stor i byen, slik at det ikke var brød for folket.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden i byen så alvorlig at folket i landet ikke hadde mer brød.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen, var hungersnøden så hard i byen at det ikke fantes brød for folkene i landet.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så hard at det ikke fantes mat for folkene i landet.
By the fourth month, on the ninth day, the famine in the city had become so severe that there was no more food for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så sterk i byen at det ikke var brød til folket.
I den fjerde Maaned, paa den niende (Dag) i Maaneden, da fik Hungeren Overhaand i Staden, og der var ikke Brød for Folket i Landet.
And in the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden alvorlig i byen, slik at det ikke var brød for folkets land.
And in the fourth month, on the ninth day of the month, the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
And in the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
I den fjerde måneden, på den niende dagen av måneden, ble hungeren så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden sterk i byen, slik at det ikke var brød til folkene i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen, var matforsyningene i byen nesten oppbrukt, slik at det ikke var mat til folket i landet.
In the fourth{H7243} month,{H2320} in the ninth{H8672} day of the month,{H2320} the famine{H7458} was sore{H2388} in the city,{H5892} so that there was no bread{H3899} for the people{H5971} of the land.{H776}
And in the fourth{H7243} month{H2320}, in the ninth{H8672} day of the month{H2320}, the famine{H7458} was sore{H2388}{(H8799)} in the city{H5892}, so that there was no bread{H3899} for the people{H5971} of the land{H776}.
And in the fourth Moneth, the ix daye of the Moneth, there was so greate honger in the cite: that there were no more vitayles for the people of the londe.
Now in the fourth moneth, the ninth day of the moneth, the famine was sore in ye citie, so that there was no more bread for ye people of the land.
And in the fourth moneth, the ninth day of the moneth, there was a great hunger in the citie, that there were no more victuals for the people of the lande.
And in the fourth month, in the ninth [day] of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, on the ninth day of the month, the store of food in the town was almost gone, so that there was no food for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
By the ninth day of the fourth month the famine in the city was so severe the residents had no food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen og bygde en festning rundt den.
2 Og byen var beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.
3 På den niende dagen i måneden, da hungersnøden var alvorlig i byen, fantes det ikke brød for landets folk.
4 Da ble byens mur brutt gjennom, og alle stridsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen, og kongen flyktet på veien til sletten.
3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt, og Zedekias gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4 Og det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret det og bygde forskansninger rundt det.
5 Byen var beleiret helt til det ellevte året av kong Zedekias.
1 I det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær til Jerusalem og beleiret byen.
2 I det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen erobret.
7 ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet og dro ut av byen om natten, gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De dro i retning av sletten.
8 Kaldeernes hær forfulgte kongen og tok Zedekias til fange på slettene ved Jeriko, og hele hans hær var spredt.
12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, i det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, lederen for bødlene, inn i Jerusalem.
9 Og det skjedde i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at alle folket i Jerusalem og alle som kom fra byene i Juda til Jerusalem ble bedt om å holde en faste for Herren.
9 «Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot Jeremia profeten. De har kastet ham i cisternen, og han dør der av sult, for det er ikke mer brød i byen.»
13 Og det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var svært stor, og Egypts og Kanaans land var utslitt av hungersnøden.
21 Og det kom til å skje i det tolvte året, på den tiende måneden, den femte i måneden, av vår landflyktighet, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er blitt inntatt.
21 Så befalte kong Sidkia, og de satte Jeremias i fengselsgården, og de ga ham hver dag et brød fra bakerens gate, til det ikke fantes noe mer brød i byen. Slik ble Jeremias værende i fengselsgården.
8 I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden (det var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon), kom Nebuzaradan, lederen for kongens vaktmenn, tjeneren til kongen av Babylon, til Jerusalem.
3 Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
1 Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og sa:
7 Og etter dette – sier Herren – skal jeg gi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen, fra pesten, fra sverdet og fra hungeren, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som ønsker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg uten å skåne eller vise barmhjertighet.
8 Og se, jeg skal legge tunge bånd på deg, så du ikke kan snu deg fra den ene siden til den andre før beleiringens dager er fullført.
9 Og du, ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt, og legg dem i ett kar, og lag deg brød derav; etter antall dager du ligger på din side – tre hundre og nitti dager – skal du spise det.
16 Og Han sa til meg: Menneskesønn, se, jeg bryter brødets stav i Jerusalem, og de skal spise brød målt opp og i frykt; og vann målt opp og med undring skal de drikke.
17 Så de mangler brød og vann, og en blir forferdet over den andre, og de skal visne hen i deres misgjerning.
1 Og det skjedde i det året, i begynnelsen av regjeringstiden til Sidkia, kongen av Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, talte Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, til meg i Herrens hus, foran prestene og hele folket, og sa:
54 og de syv årene med hungersnød begynte å komme, som Josef hadde sagt. Det var hungersnød i alle land, men i hele Egypts land var det brød.
36 Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i kongen av Babylons hånd ved sverd, hungersnød og pest:
10 På den tiden kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, sine tjenere opp til Jerusalem, og byen ble beleiret.
11 Og Nebukadnesar, Babylons konge, kom imot byen mens hans tjenere beleiret den.
14 Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær, som var med lederen for bødlene.
15 Nebuzaradan, lederen for bødlene, tok med seg de fattige av folket, resten av folket som var igjen i byen, de som hadde falt fra og gått over til kongen av Babylon, og resten av folkemengden.
1 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren i det tiende året til Sidkia, kongen av Juda. Det er det attende året til Nebukadnesar,
2 og på den tiden beleirer kongen av Babylons hær Jerusalem, og Jeremia profeten holdes innesperret i forgården til fangevokteren i kongens hus i Juda.
1 Hungersnøden var alvorlig i landet.
11 Se, dager kommer, sier Herren Jehova, da jeg skal sende hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, heller ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
4 Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de tok veien mot sletten.
1 I det tredje året av regjeringstiden til Jojakim, kongen av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
8 Kaldeerne brente både kongens palass og folkets hus, og de rev ned Jerusalems murer.
1 Ordet som kom til Jeremia angående hele folket i Juda, i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, - det er det første året til Nebukadnesar, kongen av Babel,
1 Dette er ordet fra Herren til Jeremia om tørke:
29 I det attende året av Nebukadnesar, fra Jerusalem åtte hundre og trettito sjeler.
30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar, flyttet Nebuzaradan, lederen for vaktene, ut av judeiske sjeler syv hundre og førtifem; alle sjelene var fire tusen og seks hundre.
9 Jeg vil få dem til å spise kjøttet av sine sønner og døtre, og de vil spise hverandres kjøtt i beleiringen og trengselen som deres fiender og de som søker deres liv vil påføre dem.
1 For se, Herren, hærskarenes Gud, tar fra Jerusalem og Juda all støtte, all støtte av brød og vann.
9 Bedre var de som ble gjennomboret av sverd enn de gjennomboret av sult, for disse langsomt svinner hen, uten grøde fra marken.
2 På den femte dagen i måneden, det var det femte året av bortførelsen til kong Jojakin,
9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest, men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og få sin sjel til bytte.
11 Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.