Klagesangene 1:11
Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
Alt hennes folk stønner, de søker brød; de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å holde livet oppe. Se, HERRE, og se, for jeg er blitt foraktet.
Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
Hele hennes folk sukker og ber om brød; de har gitt bort det de holder kjært for å skaffe mat til å redde sine liv. Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.
Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.
Hele folket hennes sukker mens de leter etter brød. De gir sine skatter for mat, for å gjenopplive sine liv. Se, Herre, og merk deg at jeg er blitt foraktet!
Alle hennes folk sukker; de søker brød og har byttet bort sine dyrebare skatter for mat for å lindre sine sultne sjeler: se, O Herre, og vurder; for jeg er blitt redusert til noe avskyelig.
Hele folket sukker mens de søker etter brød. De gir bort sine skatter for mat for å beholde livet. 'Se, Herre, og se hvor lite verdt jeg er blitt.'
Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine skatter for mat for å berge livet; se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
All her people groan as they search for bread; they trade their treasures for food to stay alive. "Look, LORD, and consider, for I am despised."
Hele hennes folk sukker og leter etter brød; de har byttet sine gledelige ting mot mat for å lindre sin sjel. Se, O HERRE, og merk min nød, for jeg har blitt uverdig.
Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine skatter for mat for å berge livet; se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!
Hennes folk sukker etter brød, de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å få sjelen til å leve. Se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
Alt dens Folk sukker og søger efter Brød, de give deres ønskelige Ting for Mad, at vederqvæge (deres) Sjæl; see, Herre! og sku, at jeg er ringe (agtet)!
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for meat to relieve the soul: see, O LORD, and consider; for I am become vile.
Alle hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat for å gjenopprette sjelen: se, Herre, og betrakt; for jeg er blitt foraktelig.
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for food to relieve the soul: see, O LORD, and consider, for I have become vile.
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for meat to relieve the soul: see, O LORD, and consider; for I am become vile.
Alle hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine skjønne ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og gi akt; for jeg er blitt foraktet.
All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
Mens de sukker dypt, leter alle hennes folk etter brød; de har gitt sine ønskede ting for mat til å gi dem liv: se, Herre, og ta notis; for hun har blitt en skammelig ting.
All her people{H5971} sigh,{H584} they seek{H1245} bread;{H3899} They have given{H5414} their pleasant things{H4261} for food{H400} to refresh{H7725} the soul:{H5315} See,{H7200} O Jehovah,{H3068} and behold;{H5027} for I am become abject.{H2151}
All her people{H5971} sigh{H584}{(H8737)}, they seek{H1245}{(H8764)} bread{H3899}; they have given{H5414}{(H8804)} their pleasant things{H4261}{(H8675)}{H4262} for meat{H400} to relieve{H7725}{(H8687)} the soul{H5315}: see{H7200}{(H8798)}, O LORD{H3068}, and consider{H5027}{(H8685)}; for I am become vile{H2151}{(H8802)}.
All hir people seke their bred with heuynes, & loke what precious thinge euery man hath, that geueth he for meate, to saue his life. Considre (O LORDE) and se, how vyle I am become.
All her people sigh and seeke their bread: they haue giuen their pleasant thinges for meate to refresh the soule: see, O Lorde, and consider: for I am become vile.
All her people seeke their bread with heauinesse, and loke what precious thyng euery man hath, that geueth he for meate to saue his lyfe: Consider O Lorde, and see howe vile I am become.
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for meat to relieve the soul: see, O LORD, and consider; for I am become vile.
All her people sigh, they seek bread; They have given their pleasant things for food to refresh the soul: Look, Yahweh, and see; for I am become abject.
All her people sigh, they seek bread; They have given their pleasant things for food to refresh the soul: See, O Jehovah, and behold; for I am become abject.
All her people sigh, they seek bread; They have given their pleasant things for food to refresh the soul: See, O Jehovah, and behold; for I am become abject.
Breathing out grief all her people are looking for bread; they have given their desired things for food to give them life: see, O Lord, and take note; for she has become a thing of shame.
All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for food to refresh the soul: look, Yahweh, and see; for I am become abject.
כ(Kaf) All her people groaned as they searched for a morsel of bread. They exchanged their valuables for just enough food to stay alive. Jerusalem Speaks:“Look, O LORD! Consider that I have become worthless!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
15 Alle mine mektige har Herren tråkket ned i min midte, han har utlyst en tid for meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren tråkket jomfrudatteren av Juda.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
17 Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.
18 Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
19 Jeg ropte til mine elskere, de har bedratt meg. Mine prester og mine eldste har gått til grunne i byen mens de forsøkte å finne mat for seg selv for å opprettholde livet.
20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
21 De har hørt at jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg over at du har gjort dette. Du har ført inn den dag du har kalt, og de er blitt som meg.
22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt!
1 Hvordan har hun blitt sittende alene, byen full av folk! Hun har blitt som en enke, den mektige blant nasjonene! Fyrstene blant provinsene, hun har blitt skattepliktig.
2 Hun gråter sårt om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere gir henne trøst, alle vennene hennes har sveket henne, de har blitt til fiender.
3 Juda har blitt forvist på grunn av lidelse og det tunge arbeidet. Hun har levd blant nasjonene uten å finne hvile, alle forfølgerne har innhentet henne midt i trengselen.
4 Veiene til Sion sørger, ingen kommer ved høytider. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er i nød, og hun er i bitterhet.
5 Hennes motstandere har blitt de ledende, hennes fiender er på toppen. For Herren har påført henne lidelse på grunn av de mange overtredelsene hennes, hennes småbarn har gått i fangenskap for fienden.
6 All hennes pryd har gått bort fra datteren av Sion. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite og går kraftløse foran forfølgeren.
7 Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.
8 Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.
10 En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.
11 Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,
12 De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' Mens de blir svake som sårete i byens åpne steder, i deres sjeler utgyter seg i mødrenes fang.
4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
9 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp svinner hen av sorg.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk. Min styrke er forsvunnet på grunn av min misgjerning, og mine ben visner bort.
18 Min oppfriskning er sorg for meg, mitt hjerte er sykt i meg.
19 Men lyden av min datters skrik fra et fjernt land, Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder, med fremmedes tomme avguder?
20 Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
9 For jeg har spist aske som brød, og blandet min drikke med tårer,
19 Disse to onde ting møter deg, hvem sørger for deg? Ødeleggelse og tap - hungersnød og sverd, hvem trøster deg?
8 Sørg som en jomfru kledd i sekkestrie for sin ungdoms ektemann.
9 Offer og drikkoffer er tatt bort fra Herrens hus, og prestene, Herrens tjenere, sørger.
31 For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og plaget.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
19 Ve meg for min skade, min smerte er stor. Jeg sier: Dette er bare min lidelse, og jeg må bære den.
17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
16 Er ikke maten tatt bort foran våre øyne? Glede og fryd fra vår Guds hus?
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår kropp klynger seg til jorden.
21 Og det vil gå over det, herdet og sultent, og det skal skje at når de er sultne, skal de bli sinte og forbanne sin konge og sin Gud, og vende seg oppover.
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er blitt fylt med forakt.
5 Og nå, hva er dette for meg, sier Herren, at mitt folk uten grunn blir tatt? Deres herskere skriker, sier Herren, og hele dagen lenge blir mitt navn foraktet.
2 Juda sørger, og portene er i forfall. De har sørget seg til jorden, og ropet fra Jerusalem har nådd opp.
20 Skam har brutt mitt hjerte, og jeg er syk, jeg ser etter noen å sørge med, men det finnes ingen, og etter trøstere, men finner ingen.
1 Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.
7 Min sjel nekter å berøre det! De er som mat som gjør meg kvalm.
11 Det er blitt til en ødeleggelse, og ødeleggelsen har sørget for meg. Hele landet er ødelagt, men ingen tar det til hjertet.
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
17 Så de mangler brød og vann, og en blir forferdet over den andre, og de skal visne hen i deres misgjerning.
20 Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og nyrene, la meg se din hevn over dem, for deg har jeg betrodd min sak.