Joel 1:16
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne? Glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne? Glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for øynene våre, ja, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for øynene våre, og fra vår Guds hus gleden og jubelen?
Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
Er ikke maten tatt bort rett foran våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten avskåret foran øynene våre, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten vi ser, kuttet bort, og gleden og fryden borte fra huset til vår Gud?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne, gleden og fryden borte fra vår Guds hus?
Er ikke maten borte foran øynene våre, og gleden og jubelen fra Guds hus?
Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
Er ikke kjøttofferen revet bort for våre øyne, ja, gleden og fryden fra vårt Guds hus?
Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
Er ikke maten revet bort foran øynene våre, glede og fryd fra vår Guds hus?
Isn’t the food cut off before our eyes, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten borte midt foran øynene våre, gledene og frydene borte fra vår Guds hus?
Mon Maden ikke være afskaaren for vore Øine, (ja) Glæde og Fryd fra vor Guds Huus?
Is not the meat cut off before our eyes, yea, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten avskåret foran våre øyne, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
Is not the food cut off before our eyes, yes, joy and gladness from the house of our God?
Is not the meat cut off before our eyes, yea, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne, ja, glede og jubel fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne? Gleden og fryden fra vår Guds hus?
Is not the food{H400} cut off{H3772} before our eyes,{H5869} [yea], joy{H8057} and gladness{H1524} from the house{H1004} of our God?{H430}
Is not the meat{H400} cut off{H3772}{(H8738)} before our eyes{H5869}, yea, joy{H8057} and gladness{H1524} from the house{H1004} of our God{H430}?
Shal not ye meates be taken awaye before oure eyes, the myrth also & ioye from the house of oure God?
Is not the meate cut off before our eyes? & ioy, and gladnesse from the house of our God?
Is not the meate cut of before our eyes, yea mirth and ioy from the house of our God?
Is not the meat cut off before our eyes, [yea], joy and gladness from the house of our God?
Isn't the food cut off before our eyes; Joy and gladness from the house of our God?
Is not the food cut off before our eyes, `yea', joy and gladness from the house of our God?
Is not the food cut off before our eyes, [yea], joy and gladness from the house of our God?
Is not food cut off before our eyes? joy and delight from the house of our God?
Isn't the food cut off before our eyes; joy and gladness from the house of our God?
Our food has been cut off right before our eyes! There is no longer any joy or gladness in the temple of our God!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Sørg som en jomfru kledd i sekkestrie for sin ungdoms ektemann.
9 Offer og drikkoffer er tatt bort fra Herrens hus, og prestene, Herrens tjenere, sørger.
10 Jorden er ødelagt, åkrene sørger, fordi kornet er ødelagt, vinen har tørket opp, og oljen er fortvilet.
11 Skam dere, dere bønder! Rop høyt, dere vinbøndene, for hveten og bygget, fordi åkrene er gått til grunne.
12 Vinstokken har tørket opp, og fikentreet visner, granateple, palmene og epletrærne — alle trærne i marken er visnet. For menneskenes glede er tørket bort.
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester. Klage, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkestrie, dere som er tjenere for min Gud. For offer og drikkoffer er blitt holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Rop ut en faste, innkall til et alvorlig møte. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus og rop til Herren.
15 Ve oss for dagen! For Herrens dag er nær, og den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
17 Frøene har tørket under spadekjølene; lagerhusene ligger øde, og kornloftene er brutt ned, for kornet er tørket.
18 Hvordan kjøttdyrene stønner! Buskapflokkene er forvirrede, fordi de ikke har noen beitemark; til og med saueflokkene er fortvilet.
15 Vår hjertes glede er borte, vår dans er gjort til sorg.
16 Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.
10 Glede og fryd er fjernet fra det fruktbare feltet, Og i vingårdene synger de ikke, heller ikke roper de, Vin presses ikke lenger, jeg har fått ropene til å opphøre.
20 Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
12 Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
13 Og se, det er glede og fryd, slakting av okser og slakting av sauer, spise kjøtt og drikke vin, 'La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.'
15 Se, på fjellene kommer føttene til den som bringer gode nyheter, som forkynner fred. Feir, Juda, dine høytider, oppfyll dine løfter! For den ubrukelige kommer ikke lenger over deg, han er fullstendig utryddet!
17 Selv om fikentre ikke blomstrer, Og det er ingen frukt på vintreet, Arbeidet med oliven har sviktet, Og markene gir ikke mat, Fåret er skåret bort fra innhegningen, Og det er ingen buskap i fjøsene.
1 For se, Herren, hærskarenes Gud, tar fra Jerusalem og Juda all støtte, all støtte av brød og vann.
11 Det er et rop etter vin på gatene, all glede er mørknet, landets glede er borte.
37 Og de fredelige beitemarkene er ødelagt, på grunn av Herrens vrede.
11 Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
6 Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
7 Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
14 Herrens store dag er nær, den er nær og haster meget. Hør, det er Herrens dag, der roper den sterke bittert.
9 Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
4 På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
9 Ved Herren, hærskarenes Gud, skal mange hjem bli øde, store og vakre, uten innbyggere!
5 Hva skal dere gjøre på den bestemte dagen, og på dagen for Herrens høytid?
9 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg gjør slutt på denne plassens glede, brudgommens og brudens røst, foran øynene deres, i deres dager.
10 Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
11 Se, dager kommer, sier Herren Jehova, da jeg skal sende hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, heller ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
20 'Sannelig, vår rikdom er ikke avskåret, og deres fortreffelighet har ilden fortært.'
15 Se, de sier til meg: 'Hvor er Herrens ord? La det komme.'
21 For døden har steget opp i våre vinduer, den har kommet inn i våre palasser for å ta bort barna fra gaten og de unge mennene fra torgene.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
18 La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.
19 For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er blitt storlig skamfulle, fordi vi har forlatt landet, fordi de har kastet ned våre boliger.
24 Det skammelige har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom, deres sauer og storfe, deres sønner og døtre.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
51 Vi har blitt skamfulle, for vi har hørt hån, vår skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i Herrens helligdom.
15 Hva er det med dere? Dere undertrykker mitt folk og mishandler de fattiges ansikter,' sier Herren, hærskarenes Gud.
5 Våkn opp, dere drukkenbolter, og gråt! Klage alle dere som drikker vin, fordi druemosten er tatt fra deres munn.
33 Glede og jubel er fjernet fra den fruktbare mark, fra Moabs land. Jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene, ingen roper med glede, ropet er ingen jubel.
18 Verken deres sølv eller deres gull kan redde dem på Herrens vredes dag, for hele landet skal fortæres av Hans misunnelses ild. For Han skal gjøre en brå ende på alle som bor i landet.
1 Ve meg, for jeg har blitt som etterlatenskapene av sommerfrukter, som etterhøst. Det finnes ingen klase å spise, førstegangsfrukt min sjel ønsker.