Dommerne 11:15
og sa: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land og heller ikke ammonittenes land.
og sa: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land og heller ikke ammonittenes land.
Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'
Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.
sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.'
og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.
og sa: «Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Jephthah said to him, 'This is what Jephthah says: Israel did not take the land of Moab or the land of the Ammonites.'
og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'
Og han lod sige til ham: Saa siger Jephthah: Israel har ikke taget Moabs Land eller Ammons Børns Land.
And said unto him, Thus saith Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene.
And said to him, Thus says Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
And said unto him, Thus saith Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes land eller ammonittenes land.
Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;
and he said{H559} unto him, Thus saith{H559} Jephthah:{H3316} Israel{H3478} took not away{H3947} the land{H776} of Moab,{H4124} nor the land{H776} of the children{H1121} of Ammon,{H5983}
And said{H559}{(H8799)} unto him, Thus saith{H559}{(H8804)} Jephthah{H3316}, Israel{H3478} took not away{H3947}{(H8804)} the land{H776} of Moab{H4124}, nor the land{H776} of the children{H1121} of Ammon{H5983}:
which sayde vnto him: Thus sayeth Iephthae: Israel hath taken no londe, nether from the Moabites ner from the children of Ammon:
And said vnto him, Thus saith Iphtah, Israel tooke not the lande of Moab, nor the lande of the children of Ammon.
And sayd vnto him, thus sayth Iephthah: Israel toke not away the lande of Moab, nor the lande of the children of Ammon.
And said unto him, Thus saith Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
and he said to him, Thus says Jephthah: Israel didn't take away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
and he said unto him, Thus saith Jephthah: Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
and he said unto him, Thus saith Jephthah: Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
And said to him, This is the word of Jephthah: Israel did not take away the land of Moab or the land of the children of Ammon;
and he said to him, "Thus says Jephthah: Israel didn't take away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
and said to him,“This is what Jephthah says,‘Israel did not steal the land of Moab and the land of the Ammonites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Gileads kone fødte også sønner, og når de ble voksne, jaget de Jefta bort. De sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'
3 Så rømte Jefta fra sine brødre og bosatte seg i landet Tob. Der samlet lettsindige menn seg rundt Jefta, og de dro ut på eventyr med ham.
4 Etter en tid skjedde det at ammonittene begynte å kjempe mot Israel.
5 Når ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste fra Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6 De sa til Jefta: 'Kom, vær vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Hadde dere ikke hatet meg og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?'
8 De eldste i Gilead svarte Jefta: 'Vi har nå vendt tilbake til deg, så du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Du skal være vår leder for alle innbyggerne i Gilead.'
9 Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem over til meg, skal jeg da bli deres leder?'
10 De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'
11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham over seg til leder og hærfører. Jefta talte alle sine ord framfor Herren i Mispa.
12 Jefta sendte bud til ammonittenes konge og sa: 'Hva er det mellom oss, siden du har kommet for å kjempe i mitt land?'
13 Ammonittenes konge svarte Jeftas sendebud: 'Fordi israelittene tok mitt land da de kom fra Egypt, fra Arnon til Jabokk og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.'
14 Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge,
26 Mens Israel bodde i Hesjbon og nærliggende byer, i Aroer og nærliggende byer, og i alle byene langs Arnon, i tre hundre år, hvorfor har dere ikke tatt dem tilbake i den tiden?
27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å kjempe mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels barn og Ammon.
28 Men ammonittenes konge ville ikke høre på Jeftas ord, som han hadde sendt ham.
29 Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han dro over Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead, og derfra dro han mot ammonittene.
30 Jefta lovet Herren: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,
31 skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'
32 Jefta dro så ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i hans hender.
33 Han slo dem og erobret tjue byer fra Aroer til Minnitts område og til Abel-Keramim. Det var en stor seier, og ammonittene ble ydmyket overfor Israels barn.
1 Og mennene fra Efraim ble samlet og dro nordover, og sa til Jefta: 'Hvorfor har du dratt for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne ned huset ditt over deg med ild.'
2 Og Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk har hatt stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, tok jeg selv risikoen og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere kommet til meg i dag for å kjempe mot meg?'
4 Og Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de hadde sagt: 'Dere er flyktninger fra Efraim, midt blant Efraim og midt blant Manasse.'
5 Og Gilead tok kontroll over overgangene ved Jordan til Efraim, og når flyktninger fra Efraim sa: 'La meg passere,' spurte mennene fra Gilead: 'Er du en efraimiter?' Hvis han sa: 'Nei;'
24 Israel slo ham med sverdet og tok hans land fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.
16 Da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.
17 Israel sendte bud til kongen i Edom og sa: La oss få gå gjennom ditt land. Men kongen i Edom ville ikke høre på dem. De sendte også bud til kongen i Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj.
18 Deretter dro de gjennom ørkenen, omgå Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land. Der slo de leir på den andre siden av Arnon, men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
19 Israel sendte så bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss få gå gjennom ditt land til vårt sted.
19 Og når du nærmer deg ammonittenes område, skal du ikke trenge dem eller utfordre dem, for jeg gir deg ikke noe av ammonittenes land til eiendom; for jeg har gitt det som eiendom til Lots sønner.
37 Bare til ammonittenes land nærmet du deg ikke, ei heller noen del av elven Jabbok, eller byene i fjellandet, eller noe som Herren vår Gud ikke hadde befalt oss.
1 Om Ammons sønner: Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie? Og hans folk bor i dens byer.
11 Og Herren sa til Israels barn: 'Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
10 Nå, se, Ammon-sønnene, Moab og Seirs fjell, de fikk du ikke la Israel invadere da de kom fra Egyptens land; de vek bort fra dem og ødela dem ikke.
17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, mens Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.
9 Og Herren sa til meg: Ikke treng Moab, og heller ikke utfordre dem til strid, for jeg gir deg ikke noe av deres land til eiendom; for jeg har gitt Ar som eiendom til Lots sønner.
22 De tok alt amorittenes land fra Arnon til Jabokk, og fra ørkenen til Jordan.
23 Nå har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel. Og du vil da ta deres land?
10 Til folkeslagene i øst, sammen med ammonittene, og jeg har gitt det som eiendom, så ammonittene ikke skal bli husket blant nasjonene.
21 Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
9 Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.