Lukas 19:20
En annen kom og sa: Herre, her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørkle.
En annen kom og sa: Herre, her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørkle.
En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.
En annen kom og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.’
Og en annen kom og sa: «Herre, se, her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i en klut.»
Så kom en annen og sa: "Herre, her er din mine som jeg har hatt gjemt i et klut."
Og en annen kom og sa: «Herre, her er pengene dine, som jeg har holdt skjult i et håndkle:
Så kom en tredje og sa: ‘Herre, her er ditt pund, som jeg har gjemt i et klede.’
Og en annen kom og sa: Herre, se, her er ditt pund, som jeg har oppbevart i et tørkle.
En annen kom og sa: 'Herre, se her er ditt pund, som jeg har holdt skjult i et tørkle.'
En annen kom og sa: Herre, se her er ditt pund, som jeg har lagt bort i en klut.
En annen kom og sa: 'Herre, se, her er ditt pund, som jeg har oppbevart gjemt i et tørkle.'
Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt, som jeg har oppbevart innpakket i et tørkle.
Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt, som jeg har oppbevart innpakket i et tørkle.
En annen kom og sa: 'Herre, her er din mina, som jeg har oppbevart i en klut.'
Another came and said, 'Master, here is your mina. I kept it laid away in a cloth.'
Så kom en annen og sa: 'Herre, her er ditt pund. Jeg har lagt det bort i et tørkle.'
Og en anden kom og sagde: Herre! see, her er dit Pund, hvilket jeg havde henlagt i en Klud.
And another came, saying, Lord, behold, here is thy pound, which I have kept laid up in a napkin:
Den neste kom og sa: 'Herre, her er ditt pund, som jeg har gjemt i et lommetørkle.'
And another came, saying, Lord, behold, here is your pound, which I have kept laid up in a napkin.
And another came, saying, Lord, behold, here is thy pound, which I have kept laid up in a napkin:
En annen kom og sa: 'Herre, se her er din mina, som jeg har gjemt i et tørkle.
En annen kom og sa: Herre, her er ditt pund, som jeg har hatt gjemt i et tørkle.
En annen kom og sa: ‘Herre, her er ditt pund; jeg har gjemt det i et klede.
And the thyrde came and sayde: Lorde beholde here thy pounde which I have kepte in a napkyn
And ye thirde came, and sayde: Lo syr, here is thy pounde, which I haue kepte in a napkyn.
So the other came, & sayd, Lord, beholde thy piece, which I haue laide vp in a napkin:
And another came, saying: Lorde beholde here is thy peece, whiche I haue layed vp in a napkin.
‹And another came, saying, Lord, behold,› [here is] ‹thy pound, which I have kept laid up in a napkin:›
Another came, saying, 'Lord, behold, your mina, which I kept laid away in a handkerchief,
And another came, saying, Lord, behold, `here is' thy pound, which I kept laid up in a napkin:
And another came, saying, Lord, behold, [here is] thy pound, which I kept laid up in a napkin:
And another came, saying, Lord, here is your pound, which I put away in a cloth;
Another came, saying, 'Lord, behold, your mina, which I kept laid away in a handkerchief,
Then another slave came and said,‘Sir, here is your mina that I put away for safekeeping in a piece of cloth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn for ham, så han kunne vite hva hver enkelt hadde tjent.
16Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har gitt ti pund.
17Og han sa til ham: Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i smått, skal du ha myndighet over ti byer.
18Den andre kom og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund.
19Og også til denne sa han: Du skal være over fem byer.
21For jeg var redd for deg, fordi du er en hard mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22Til ham sier han: Av din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en hard mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor la du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne få dem igjen med renter?
24Til dem som sto der, sa han: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund.
25(De sa til ham: Herre, han har ti pund.)
26Jeg sier dere at hver den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
12Han sa: 'En mann av høyt rang dro til et land langt borte for å få seg et rike og vende tilbake.
13Han kalte ti av sine tjenere, ga dem ti pund og sa: Gjør forretninger med disse til jeg kommer igjen.
14For det er som en mann som skulle reise utenlands: Han kalte sine tjenere til seg og overlot dem sin eiendom.
15Til en ga han fem talenter, til en annen to, og til en annen én, etter enhvers evne, og reiste straks.
16Den som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og forvaltet dem og tjente fem talenter til.
17På samme måte tjente også den som hadde fått to, to til.
18Men den som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp med dem.
20Den som hadde fått fem talenter, kom da fram og hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
21Og hans herre sa til ham: Godt gjort, du gode og tro tjener; du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye; gå inn til din herres glede.
22Den som hadde fått to talenter, kom også og sa: Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
23Hans herre sa til ham: Godt gjort, du gode og tro tjener; du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye; gå inn til din herres glede.
24Så kom også den som hadde fått én talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og samler hvor du ikke strødde.
25Og jeg var redd, så jeg gikk bort og gjemte talenten din i jorden; se, her har du ditt.
26Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener; du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd.
27Så burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg hadde fått dem tilbake med renter når jeg kom.
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og han skal ha i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og den unyttige tjener skal bli kastet ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
1Han sa også til disiplene sine: 'En rik mann hadde en forvalter, og han ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
3Forvalteren sa da til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
5Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i to og gi ham del med de troløse.
50da skal denne tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner,
24Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ti tusen talenter.
10Da de første kom, forventet de å få mer, men også de fikk hver sin denar.
11Hvis dere ikke var tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
12Og hvis dere ikke var tro i andres eiendom, hvem vil gi dere det som er deres eget?
28Men denne tjeneren gikk ut og traff en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok kvelertak på ham og sa: 'Betal det du skylder!'
14Ta det som er ditt, og gå; jeg vil gi denne siste som deg.
46Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre slik når han kommer.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
21Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble videre herren sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på byens gater og veilarmene, og bring inn fattige, vanføre, blinde og lamme.
31Da medtjenerne så hva som var skjedd, ble de svært bedrøvet og gikk til herren sin og fortalte alt som hadde hendt.
20Men Gud sa til ham: Uforstandig mann! I natt skal de kreve ditt liv av deg, og hva du har forberedt, hvem skal få det?
21Slik går det for den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.»
43Lykkelig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer!
7Så sa han til en annen: 'Og du, hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta regningen din og skriv åtti.'