Matteus 18:24
Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
Og da han begynte å regne, ble en til ham brakt som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte å regne, ble det brakt til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.
Og da han begynte å regne, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte å gjøre opp regnskapet, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte på oppgjøret, ble en som skyldte ti tusen talenter, ført fram for ham.
Da han begynte å gjøre opp, ble en som skyldte ham ti tusen talenter, ført fram for ham.
Da han begynte regnskapet, ble en mann brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte oppgjøret, ble en tjener ført inn som skyldte ham ti tusen talenter.
Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte å gjøre opp, ble en som skyldte ham ti tusen talenter, ført fram for ham.
As he began the settlement, a man who owed him ten thousand talents was brought to him.
Da han begynte å gjøre opp, ble én ført fram for ham som skyldte ham ti tusen talenter.
Men der han begyndte at holde Regnskab, blev En fremført for ham, som var ti tusinde Talenter skyldig.
And when he had begun to reckon, one was brought unto him, which owed him ten thousand talents.
Da han begynte oppgjøret, ble en ført frem for ham som skyldte ham ti tusen talenter.
And when he had begun to settle accounts, one was brought to him who owed him ten thousand talents.
And when he had begun to reckon, one was brought unto him, which owed him ten thousand talents.
Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
Og da han begynte, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
And when he had begone to recken one was broughte vnto him whiche ought him ten thousande talentis:
And whan he beganne to reke, one was brought vnto him, which ought him ten thousande poude.
And when he had begun to reckon, one was brought vnto him, which ought him ten thousand talents.
And when he had begunne to recken, one was brought vnto hym, which ought hym ten thousande talentes.
‹And when he had begun to reckon, one was brought unto him, which owed him ten thousand talents.›
When he had begun to reconcile, one was brought to him who owed him ten thousand talents.{Ten thousand talents represents an extremely large sum of money, equivalent to about 60,000,000 denarii, where one denarius was typical of one day's wages for agricultural labor.}
And when he had begun to reckon, one was brought unto him, that owed him ten thousand talents.
And when he had begun to reckon, one was brought unto him, that owed him ten thousand talents.
And at the start, one came to him who was in his debt for ten thousand talents.
When he had begun to reconcile, one was brought to him who owed him ten thousand talents.
As he began settling his accounts, a man who owed ten thousand talents was brought to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren hans at han skulle selges, sammen med sin kone, barn og alt han hadde, for å innfri gjelden.
26Tjeneren falt da ned og bøyde seg for ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
27Herren hadde medlidenhet med tjeneren, lot ham gå og etterga gjelden.
28Men denne tjeneren gikk ut og traff en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok kvelertak på ham og sa: 'Betal det du skylder!'
29Medtjeneren falt da ned for hans føtter og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
30Men han ville ikke, og gikk bort og kastet ham i fengsel til han skulle betale det han skyldte.
31Da medtjenerne så hva som var skjedd, ble de svært bedrøvet og gikk til herren sin og fortalte alt som hadde hendt.
32Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du hatt medynk med din medtjener, slik jeg hadde medynk med deg?'
34Og herren ble harm og overga ham til fangevokterne til han hadde betalt hele gjelden.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenere.
5Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
6Han svarte: 'Hundre fat olje.' Han sa til ham: 'Ta regningsboken din, sett deg ned og skriv femti.'
7Så sa han til en annen: 'Og du, hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta regningen din og skriv åtti.'
41'To menn skyldte penger til en viss pengeutlåner; den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, etterga han dem begge. Hvem av dem vil da elske ham mest?'
18Men den som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp med dem.
20Den som hadde fått fem talenter, kom da fram og hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
27Så burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg hadde fått dem tilbake med renter når jeg kom.
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
22Til ham sier han: Av din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en hard mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor la du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne få dem igjen med renter?
24Til dem som sto der, sa han: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund.
25(De sa til ham: Herre, han har ti pund.)
14For det er som en mann som skulle reise utenlands: Han kalte sine tjenere til seg og overlot dem sin eiendom.
15Til en ga han fem talenter, til en annen to, og til en annen én, etter enhvers evne, og reiste straks.
16Den som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og forvaltet dem og tjente fem talenter til.
24Så kom også den som hadde fått én talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og samler hvor du ikke strødde.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn for ham, så han kunne vite hva hver enkelt hadde tjent.
16Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har gitt ti pund.
1Han sa også til disiplene sine: 'En rik mann hadde en forvalter, og han ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
1Himmelriket er som en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Etter å ha avtalt en denar for dagen med arbeiderne, sendte han dem til vingården.
12Han sa: 'En mann av høyt rang dro til et land langt borte for å få seg et rike og vende tilbake.
13Han kalte ti av sine tjenere, ga dem ti pund og sa: Gjør forretninger med disse til jeg kommer igjen.
30Og den unyttige tjener skal bli kastet ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
9Og de som kom omkring den ellevte timen, fikk hver sin denar.
10Da de første kom, forventet de å få mer, men også de fikk hver sin denar.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: 'En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den bort til noen vingårdsfolk og dro utenlands.
2På den fastsatte tid sendte han en tjener til vingårdsfolkene for å motta noe av avlingen fra vingården.
26Sannelig, jeg sier deg: Du kommer ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hendene og føttene hans, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
21Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble videre herren sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på byens gater og veilarmene, og bring inn fattige, vanføre, blinde og lamme.
20En annen kom og sa: Herre, her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørkle.
24Da de kom til Kapernaum, kom de som krevde tempelskatten til Peter og spurte: 'Betaler ikke læreren deres tempelskatt?' Han svarte: 'Jo.'
59Jeg sier deg: Du kommer ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.»
2Himlenes rike kan sammenlignes med en konge som holdt bryllupsfest for sin sønn.
10På samme måten skal dere si, når dere har gjort alt dere er pålagt: 'Vi er unyttige tjenere. Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.'»