4 Mosebok 22:30
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på til i dag? Har jeg noen gang gjort slikt mot deg før?» Han sa: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på til i dag? Har jeg noen gang gjort slikt mot deg før?» Han sa: «Nei.»
Eslet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på helt til i dag, fra du fikk meg? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din, som du har ridd på helt til denne dagen? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din som du har ridd på helt siden du begynte til denne dag? Har jeg noen gang vært vant til å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: 'Er jeg ikke ditt esel, som du alltid har ridd på? Har jeg noen gang behandlet deg slik?' Han svarte: 'Nei.'
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på fra den dagen du fikk meg til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
Og eselet sa til Balaam: Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på siden jeg ble din, til denne dag? Har jeg noen gang vært kjent for å gjøre dette mot deg? Og han sa: Nei.
Eselet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på fra den dag du eide meg til nå? Har jeg noen gang gjort slik mot deg før? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: "Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på fra første stund til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Da åpnet Herren Balmams øyne, og han så Herrens engel stående på veien med sverdet trukket i hånden. Han bøyde hodet og falt djupt på bakken.
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på hele tiden til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
The donkey said to Balaam, 'Am I not your own donkey, which you have always ridden, to this very day? Have I been in the habit of doing this to you?' 'No,' he replied.
Da sagde Aseninden til Bileam: Er jeg ikke din Aseninde, som du haver redet paa, siden du blev (min Herre), indtil denne Dag? pleiede jeg nogensinde at gjøre saaledes imod dig? og han sagde: Nei.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since I was thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
Eslet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på fra den dagen jeg ble din til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
And the donkey said to Balaam, Am I not your donkey, upon which you have ridden ever since I became yours until this day? Was I ever accustomed to do so to you? And he said, No.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since I was thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
Eslet sa til Bileam: "Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på hele livet ditt til i dag? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på fra den dag jeg ble din til i dag? Har jeg noensinne gjort slik mot deg?» Han sa: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på hele ditt liv til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg før? Han svarte: Nei.
And the asse sayed vnto Balam: am not I thyne asse whiche thou hast rydden vppon sence thou wast borne vnto this daye? Was I euer wont to do so vnto the? And he sayed nay.
The Asse sayde vnto Balaam: Am not I thine Asse, which thou hast rydden vpon in yi tyme vnto this daye? Was I euer wonte to do so vnto the? He sayde: No.
And the asse saide vnto Balaam, Am not I thine asse, which thou hast ridden vpon since thy first time vnto this day? haue I vsed at any time to doe thus vnto thee? Who said, Nay.
And the asse sayd vnto Balaam: Am not I thine asse, whiche thou hast rydden vpon since the first tyme vnto this day? Was I euer wont to do so vnto thee? He sayde, nay.
And the ass said unto Balaam, [Am] not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since [I was] thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
The donkey said to Balaam, Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? was I ever wont to do so to you? and he said, No.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
And the ass said to Balaam, Am I not your ass upon which you have gone all your life till this day? and have I ever done this to you before? And he said, No.
The donkey said to Balaam, "Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? Was I ever in the habit of doing so to you?" He said, "No."
The donkey said to Balaam,“Am I not your donkey that you have ridden ever since I was yours until this day? Have I ever attempted to treat you this way?” And he said,“No.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17for jeg vil sterkt ære deg, og alt du ber meg om, vil jeg gjøre. Kom nå, jeg ber deg, forbann dette folket for meg.»
18Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak gir meg et hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke overtre Guds, min Herres, ord, hverken stort eller smått.
19Bli derfor også her i natt, så får jeg vite hva Herren vil si til meg mer.»
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Hvis mennene har kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem, men gjør bare det jeg forteller deg.»
21Bileam sto opp om morgenen, salte sitt esel, og dro med Moabs høvdinger.
22Guds vrede ble opptent fordi han dro, og Herrens engel stilte seg opp i veien for å motsette seg ham. Han red på eselet sitt, og to av hans tjenere var med ham.
23Eselet så Herrens engel stå i veien med et dradd sverd i hånden, og eselet vek av fra veien og gikk ut i marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien.
24Herrens engel stilte seg i en trang vei mellom vingårdene, med en mur på den ene siden og en på den andre.
25Eselet så Herrens engel, presset seg inn mot muren og trykket Bileams fot mot muren. Han slo det igjen.
26Herrens engel gikk enda litt lenger og stilte seg i et trangt sted der det ikke var plass til å vike av, verken til høyre eller venstre.
27Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Bileams sinne ble opptent, og han slo eselet med en stav.
28Da åpnet Herren eselens munn, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg siden du har slått meg disse tre gangene?»
29Bileam sa til eselet: «Fordi du har ertet meg. Om jeg bare hadde hatt et sverd i hånden, hadde jeg nå drept deg!»
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et dradd sverd i hånden. Han bøyde seg ned og kastet seg på sitt ansikt.
32Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg er kommet for å stå deg imot, for din vei er pervertert for mitt åsyn.
33Eselet så meg og vek av fra meg disse tre gangene. Hvis hun ikke hadde gjort det, ville jeg nå ha drept deg, men latt henne leve.»
34Bileam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto i veien for å møte meg. Så hvis det er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.»
35Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men tal bare de ordene jeg sier til deg.» Så Bileam dro av sted med Balaks høvdinger.
16Han fikk en irettesettelse for sin overtredelse: et målløst esel talte med menneskestemme og stoppet profetens galskap.
12Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til dine sendemenn, dem du sendte til meg,
13om Balak ga meg huset fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå mot Herrens befaling for å gjøre godt eller ondt av eget hjerte? Det Herren sier, det taler jeg.
25Og Balak sa til Bileam: 'Ikke forbann ham og ikke velsign ham!'
26Og Bileam svarte og sa til Balak: 'Har jeg ikke sagt til deg: Alt som Herren taler, det vil jeg gjøre?'
27Og Balak sa til Bileam: 'Kom, jeg ber deg, jeg vil ta deg til et annet sted; kanskje det er rett i Guds øyne å forbanne dem for meg derfra.'
11Og Balak sa til Bileam: 'Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem!'
12Da svarte han og sa: 'Må jeg ikke tale det som Herren legger i min munn?'
27Han sa til sine sønner: 'Sal eselet for meg,' og de salte det.
37Balak sa til Bileam: «Sendte jeg ikke iherdig bud til deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å ære deg?»
38Bileam svarte Balak: «Se, nå har jeg kommet til deg. Men kan jeg nå si noe på egen hånd? Bare de ordene Gud legger i min munn, vil jeg tale.»
13Han sa til sine sønner: 'Sal an eselet for meg,' og de salte eselet for ham, og han red på det.
9Gud kom til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene som er hos deg?»
10Og Bileam sa til Gud: «Balak, sønn av Sippor, kongen av Moab, har sendt bud til meg og sagt:
16Og Herren kom til Bileam, og satte et ord i hans munn, og sa: 'Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.'
17Og han kom til ham, og se, han stod ved sitt brennoffer, og Moabs fyrster var med ham, og Balak sa til ham: 'Hva har Herren talt?'
18Og han begynte sin tale og sa: 'Reis deg, Balak, og hør! Lytt til meg, du Sippors sønn!
25Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang gått til strid med Israel? Har han noen gang kjempet mot dem?
15Så tok han til orde igjen og sa: Dette sier Bileam, Beors sønn, det sier mannen med øynene lukket.
3Han tok til orde og sa: Dette sier Bileam, Beors sønn, det sier mannen med øynene lukket.
5Og Herren la et ord i Bileams munn og sa: 'Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.'
12Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Gå tilbake til landet deres, for Herren tillater meg ikke å dra med dere.»
14Moabs høvdinger dro tilbake til Balak og sa: «Bileam nekter å bli med oss.»
10Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere rikt, og jeg utfriet dere fra hans hånd.
26Han svarte: «Min herre konge, min tjener bedrog meg. For jeg, din tjener, hadde sagt: Jeg vil salte eselet for å ri på det, og dra med kongen, for jeg, din tjener, er halt.
41Neste morgen tok Balak Bileam opp til høydene til Ba'al, hvorfra han kunne se folket ved grensen.
7Og han begynte sin tale og sa: 'Fra Aram har Balak hentet meg – Moabs konge; fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg, og kom, vær vred på Israel.'
23Og etter at han hadde spist brød og drukket vann, salte han eselet for profeten som han hadde brakt tilbake.
10Da ble Balak brennende vred på Bileam og klappet i hendene; Balak sa til Bileam: For å slå mine fiender har jeg kalt deg, men se, tre ganger har du velsignet dem!