Åpenbaringsboken 19:12
Hans øyne var som ildflammer, og på hans hode var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, bare han selv.
Hans øyne var som ildflammer, og på hans hode var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, bare han selv.
Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, uten han selv.
Og hans øyne var som flammer, og på hodet hans var det mange diademer; og han hadde et navn skrevet som ingen vet uten han selv.
Hans øyne var som en flamme, og på hodet hans var det mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, unntatt han selv.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne var som en ildslue, og på hans hode var det mange krone. Og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne er som en flamme av ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on His head were many crowns. He had a name written that no one knows except Himself.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
Men hans Øine vare som Ildslue, og der vare mange Kroner paa hans Hoved; han havde et Navn skrevet, hvilket Ingen kjender, uden han selv;
His eyes we as a flame of fi, and on his head we many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hans var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written that no one knew but he himself.
His eyes were as a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne er som ildflammer, og mange kroner er på hans hode; og han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
And{G1161} his{G846} eyes{G3788} [are]{G5613} a flame{G5395} of fire,{G4442} and{G2532} upon{G1909} his{G846} head{G2776} [are] many{G4183} diadems;{G1238} and he hath{G3686} a name{G3686} written{G1125} which{G3739} no one{G3762} knoweth{G1492} but{G1508} he himself.{G846}
{G1161} His{G846} eyes{G3788} were as{G5613} a flame{G5395} of fire{G4442}, and{G2532} on{G1909} his{G846} head{G2776} were many{G4183} crowns{G1238}; and he had{G2192}{(G5723)} a name{G3686} written{G1125}{(G5772)}, that{G3739} no man{G3762} knew{G1492}{(G5758)}, but{G1508} he himself{G846}.
His eyes were as a flame of fyre: and on his heed were many crounes: and he had a name written yt noman knewe but him sylfe.
His eyes were as a flame of fyre, and on his heade were many crounes: & he had a name wrytten, that noman knewe but him selfe.
And his eyes were as a flame of fire, and on his head were many crownes: and he had a name written, that no man knewe but himselfe.
His eyes were as a flambe of fire, and on his head were many crownes, and he had a name written, that no man knewe but he hym selfe.
His eyes [were] as a flame of fire, and on his head [were] many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
And his eyes [are] a flame of fire, and upon his head [are] many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes `are' a flame of fire, and upon his head `are' many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes are a flame of fire, and crowns are on his head; and he has a name in writing, of which no man has knowledge but himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
His eyes are like a fiery flame and there are many diadem crowns on his head. He has a name written that no one knows except himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Han var kledd i en kappe dyppet i blod, og han ble kalt Guds Ord.
14 Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
15 Fra hans munn gikk et skarpt sverd, som han skulle slå folkeslagene med, og han skal styre dem med jernstav. Han trår vinpressen til Gud den Allmektiges vrede og harme.
16 På kappen og på låret hadde han et navn skrevet: 'Kongers Konge og Herrers Herre.'
17 Og jeg så en engel stående i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som fløy midt på himmelen: 'Kom, saml dere til Guds store måltid,
12 Og jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, så jeg syv gullstaker,
13 og midt blant stakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14 Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildsluer;
15 og hans føtter var som skinnende bronse som glødet i en ovn, og hans røst som lyden av mange vann.
16 Han hadde i sin høyre hånd syv stjerner, og ut av hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd, og hans ansikt var som solen når den skinner i all sin styrke.
17 Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,
18 og den som lever; jeg var død, og se, jeg lever i all evighet. Amen! Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19 Skriv det du har sett, det som er, og det som skal skje etter disse tingene.
11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den ble kalt Trofast og Sann, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.
2 Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut seirende for å seire.
4 De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.
17 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, vil jeg gi å spise av det skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen står det et nytt navn, som ingen kjenner unntatt den som får det.
18 Og til engelen for menigheten i Tyatira skriv: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildsluer, og føttene som bronse:
19 Og jeg så dyret og kongene på jorden, og deres hærer, samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.
7 Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som stakk ham, og alle jordens slekter skal sørge over ham. Ja! Amen.
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn, med en gyllen krone på sitt hode og en skarp sigd i hånden.
1 Og jeg så, og se, et Lam stod på Sion-fjellet, og med ham hundre og førtifire tusen, som hadde hans Fars navn skrevet på pannen.
17 Og slik så jeg hestene i synet, og de som satt på dem hadde brynjer av ild og hyasint og svovel, og hestenes hoder var som løvehoder, og ut av deres munner kom ild og røyk og svovel.
1 Jeg stod på sanden ved havet, og jeg så et dyr stige opp fra havet, med sju hoder og ti horn, og på hornene ti kroner, og på hodene sto et navn full av blasfemi.
1 Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky, med en regnbue over hodet, og ansiktet var som solen, og føttene som ildsøyler.
2 Han hadde en liten åpnet bokrull i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
1 Og jeg så i høyre hånd på ham som satt på tronen en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: 'Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene?'
9 Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som den reneste ull. Hans trone var flammende ild, hjulene et brennende ildhav.
11 Og jeg så en stor hvit trone og Ham som satt på den, for Hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet plass for dem.
12 Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut. Jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt nye navn.
3 Og et annet tegn ble sett i himmelen: se, en stor rød drage med syv hoder og ti horn og på hodene syv kroner.
14 Disse skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal overvinne dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med ham, er utvalgte og trofaste.
15 Og han sa til meg: 'De vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk og mengder og nasjoner og tungemål.
5 På pannen hennes var skrevet et navn: 'Hemmelighet, Babylon den store, mor til skjøgene og styggedommene på jorden.'
3 Han som satt der så ut som en edelstein, jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
2 Og jeg så noe som var som et hav av glass blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret og dets bilde og dets merke og tallet på dets navn, sto ved glasshavet med Guds harper.
5 og fra Jesus Kristus, det trofaste vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger; til han som elsket oss og har vasket oss fra våre synder med sitt blod,
21 Resten ble drept med sverdet fra han som satt på hesten, det sverdet som kom fra hans munn, og alle fuglene ble mette av kjøttet deres.
4 Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og de fikk makt til å dømme. Og jeg så sjelene til dem som hadde blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og Guds ord, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt imot dets merke på pannen eller hånden. De levde og hersket med Kristus i tusen år.
6 Kroppen var som beryll, ansiktet var som lynets skinn, øynene som flammelamper, armene og føttene som glansende bronse, og stemmen var som lyden av en stor folkemengde.
3 Og han førte meg bort i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av blasfemiske navn, med sju hoder og ti horn.
6 Og jeg så, og se, i midten av tronen, og midt blant de fire levende skapningene og de eldste, sto et lam som hadde vært slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder, sendt ut over hele jorden.
2 Han som vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt han så.
7 Gresshoppene så ut som hester rustet til strid, på hodene hadde de kroner som gull, og ansiktene var som menneskers ansikter.
7 Og engelen sa til meg: 'Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, som har de sju hoder og de ti horn.
9 Og han sa til meg: 'Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.' Og han sa til meg: 'Dette er Guds sanne ord.'
3 Jeg så at ett av dets hoder så ut som om det var dødelig såret, men det dødelige såret ble helbredet, og hele jorden undret seg over dyret.
6 Og jeg hørte som en stemme av en stor skare, og som lyden av mange vanner, og som lyden av mektig torden, som sa: 'Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har regjerte!
3 Hans ansikt var som lynet, og hans klær var hvite som snø.