Romerbrevet 5:13
Før loven var synd i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
Før loven var synd i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For før loven kom, var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er lov.
(For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet når det ikke er lov.
(For før loven var gitt, var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
(For inntil loven var synden i verden, men synd blir ikke regnet der hvor det ikke er lov.)
For inntil loven var synd i verden; men synd tilregnes ikke der loven ikke er.
For synden var i verden før loven, men hvor det ikke er lov, tilregnes ikke synd.
for inntil loven var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For synden var i verden før loven, men synden blir ikke tilregnet der hvor det ikke er lov.
For inntil loven var synden i verden, men synd tilregnes ikke der det ingen lov er.
for før loven kom, var synden allerede i verden; men synden tilregnes ikke der det ikke finnes en lov.
For synden var i verden også før loven, men synd blir ikke tilregnet når det ikke finnes noen lov.
For synden var i verden også før loven, men synd blir ikke tilregnet når det ikke finnes noen lov.
For før loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For sin was in the world before the law was given, but sin is not counted where there is no law.
For før loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
— thi Synden var i Verden inden Loven; men hvor der ikke er Lov, tilregnes ikke Synd.
(For until the law sin was in the world: but sin is not imputed when there is no law.
For før loven var synd til stede i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For until the law sin was in the world, but sin is not charged when there is no law.
For until the law sin was in the world: but sin is not imputed when there is no law.
For før loven var synd i verden, men synd tilregnes ikke der det ikke er noen lov.
For synd var i verden før loven kom, men synd tilregnes ikke der hvor det ikke er noen lov.
For fram til loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
For even vnto the tyme of the lawe was synne in the worlde: but synne was not regarded as longe as ther was no lawe:
euen so wente death also ouer all men, in so moch as they all haue synned. For synne was in ye worlde vnto the lawe: but where no lawe is, there is not synne regarded.
For vnto the time of the Law was sinne in the worlde, but sinne is not imputed, while there is no lawe.
For vnto the lawe, was sinne in the worlde: but sinne is not imputed when there is no lawe.
(For until the law sin was in the world: but sin is not imputed when there is no law.
For until the law, sin was in the world; but sin is not charged when there is no law.
for until the law sin was in the world; but sin is not imputed when there is no law.
for until the law sin was in the world; but sin is not imputed when there is no law.
Because, till the law came, sin was in existence, but sin is not put to the account of anyone when there is no law to be broken.
For until the law, sin was in the world; but sin is not charged when there is no law.
for before the law was given, sin was in the world, but there is no accounting for sin when there is no law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Likevel hersket døden fra Adam til Moses, selv over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtramp, han som er en skikkelse av ham som skulle komme.
15Men ikke som fallet er nådegaven; for om de mange døde ved den enes fall, så fløt Guds nåde og gaven i nåde fra det ene mennesket Jesus Kristus, rikelig til de mange.
16Og som av den ene som syndet er ikke nådegaven; for dommen ble til fordømmelse av den ene, men nådegaven er for mange overtramp til en erklæring av rettferdighet.
15For loven virker vrede; men der hvor det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
12Derfor, slik som synden kom inn i verden ved én mann, og døden ved synden, slik ble også døden overført til alle mennesker, fordi alle syndet.
20Av den grunn vil ingen bli rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten loven, vitnet om av loven og profetene,
5For da vi var styrt av kjødet, var syndens lidenskaper, som ble vekket ved loven, aktive i våre lemmer, og de bar frukt til døden.
6Men nå er vi fri fra loven, som holdt oss bundet, slik at vi kan tjene i åndens nye liv og ikke i bokstavens gamle.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven; jeg ville ikke visst hva begjær var, hvis ikke loven hadde sagt:
8‘Du skal ikke begjære.’ Men synden, som fikk en anledning gjennom budet, vakte all slags begjær i meg, for uten lov er synden død.
9En gang levde jeg uten loven. Men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10Og budet, som skulle gi liv, fant jeg til død.
11For synden, som fikk en anledning gjennom budet, lurte meg og drepte meg ved det.
12For så mange som har syndet uten lov, skal også forgå uten lov, og så mange som har syndet under loven, skal bli dømt etter loven.
13For det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, men lovens doere skal erklæres rettferdige.
14For når de folkeslagene som ikke har en lov, av naturen gjør det loven krever, er disse uten lov en lov for seg selv.
18Så, derfor, som ved én overtredelse kom fordømmelse over alle mennesker, slik kommer det også gjennom én erklæring av rettferdighet rettferdiggjørelse til liv for alle mennesker.
19For som ved den ene manns ulydighet ble de mange gjort til syndere, slik skal også de mange bli gjort rettferdige ved den enes lydighet.
20Og loven kom inn for at overtredelsen skulle bli større, men der synden var stor, var nåden ennå større,
21slik at som synden hersket i døden, kan nåden herske ved rettferdighet til evig liv gjennom Jesus Kristus, vår Herre.
14Synden skal ikke ha herredømme over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
8Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.'
13Er det da det gode som er blitt til død for meg? Slett ikke! Men det var synden, for at den skulle fremstå som synd, idet den gjennom det gode virket død for meg, slik at synden fremsto som overmåte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt til synden.
4Hver den som gjør synd, gjør også lovløshet, og synd er lovløshet.
5Og dere vet at han ble åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham.
17All urettferdighet er synd, men det finnes en synd som ikke fører til døden.
56Dødens brodd er synden, og syndens makt er loven.
1Det er da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke lever etter kjødet, men etter Ånden.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3For det som loven ikke kunne gjøre, fordi den var kraftløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
9forstå at loven ikke er satt for en rettferdig, men for lovløse og opprørske, gudløse og syndere, ugudelige og vanhellige, fedre- og mødredrapsmenn, mordere,
21Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis en lov var gitt som kunne gjøre levende, så ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
5Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig, blir troen regnet som rettferdighet.
6Slik taler også David om saligheten til det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
9Hva da? Er vi bedre? Ikke i det hele tatt! For vi har tidligere anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd,
10som det står skrevet: 'Det er ingen rettferdig, ikke en eneste.
11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven er åpenbart, for 'Den rettferdige skal leve av tro.'
12Men loven er ikke av tro, men 'Den som gjør det, skal leve ved det.'
18Men hvis dere ledes av Ånden, er dere ikke under loven.
21For ham som ikke visste av synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
17Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel finnes som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
2Lykkelig er den mann som Herren ikke tilregner synd, og i hvis ånd det ikke finnes svik.
7den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
23For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
6Mens vi ennå var svake, døde Kristus for de ugudelige i rett tid.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, slik at dere lyder dens begjær.