Høysangen 8:4
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne kjærligheten før den selv vil det!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne kjærligheten før den selv vil det!
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne min kjærlighet, før den selv vil.
Jeg ber dere, døtre av Jerusalem, om ikke å vekke kjærligheten eller forstyrre den, før kjærligheten selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre! Hva vil dere med å vekke og forstyrre kjærligheten før den selv vil?
Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyrr den ikke før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
Jeg befaler dere, døtre av Jerusalem, at dere ikke rører ved eller vekker min elskede før han selv vil det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
I charge you, daughters of Jerusalem, do not awaken or stir up love until it pleases.
Jerusalems døtre, jeg besverger dere: vek ikke kjærligheten og vek ikke opp kjærligheten, før den så behager.
Jeg haver besvoret eder, I Jerusalems Døttre! hvi vilde I opvække, og hvi vilde I komme Kjærligheden til at vaagne, førend den haver Lyst (dertil)?
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake my love, until he please.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, vekke ikke opp kjærligheten før den selv vil.
I charge you, O daughters of Jerusalem, do not stir up or awaken my love until he pleases.
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake my love, until he please.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker, ikke berører min kjærlighet før den selv vil.
Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, ikke vekke kjærligheten før den vil selv.
I adjure{H7650} you, O daughters{H1323} of Jerusalem,{H3389} That ye stir not up,{H5782} nor awake{H5782} [my] love,{H160} Until he please.{H2654}
I charge{H7650}{(H8689)} you, O daughters{H1323} of Jerusalem{H3389}, that ye stir not up{H5782}{(H8686)}, nor awake{H5782}{(H8787)} my love{H160}, until he please{H2654}{(H8799)}.
I charge you (o ye daughters of Ierusale) that ye wake not vp my loue ner touch her, tyll she be content herself.
I charge you, O daughters of Ierusale, that you stir not vp, nor waken my loue, vntil she please.
I charge you O ye daughters of Hierusalem that ye wake not vp my loue, nor touche her, tyll she be content her selfe.
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake [my] love, until he please.
I adjure you, daughters of Jerusalem, That you not stir up, nor awaken love, Until it so desires. Friends
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake `my' love, Until he please.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I say to you, O daughters of Jerusalem, do not let love be moved till it is ready.
I adjure you, daughters of Jerusalem, that you not stir up, nor awaken love, until it so desires. Friends
The Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem:“Do not arouse or awaken love until it pleases!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han har ført meg inn i huset av vin, og hans banner over meg er kjærlighet.
5 Styrk meg med druekaker, støtt meg med sitroner, for jeg er syk av kjærlighet.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
7 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gaseller eller markens hind, vekk ikke opp kjærligheten før den selv vil!
8 Hør min elskedes røst! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, dansende over høydene.
3 Vaktene fant meg, de som går rundt i byen: 'Har dere sett ham som min sjel elsker?'
4 Bare litt hadde jeg passert dem, før jeg fant ham som min sjel elsker! Jeg grep ham og lot ham ikke gå, før jeg førte ham til min mors hus, til rommet der hun som fødte meg bor.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, vekke ikke kjærligheten, la den sove til den selv ønsker det!
6 Hvem er dette som kommer opp fra ødemarken, lik søyler av røyk, duftende av myrra og røkelse, fra all krydder som handlerne selger?
7 Vaktene som går rundt i byen fant meg, de slo meg og såret meg, vokterne av murene rev sløret mitt av meg.
8 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede – hva skal dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet!
9 Hva er din elskede mer enn noen annen elsket, du vakre blant kvinner? Hva er din elskede mer enn noen annen elsket, siden du så pålegger oss?
2 Jeg leder deg, jeg fører deg til min mors hus, der hun lærer meg. Jeg skjenker deg den krydrede vinen, saften av mitt granateple.
3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
5 Hvem er denne som kommer fra ørkenen, støttende seg til sin kjæreste? Under det gyveltreet vekket jeg deg, der din mor bar deg, der hun som fødte deg, ga seg selv et løfte.
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er hard som dødsriket, dens glør er ildens glør, en flamme fra Herren.
1 Jeg er kommet inn i hagen min, min søster-brud, jeg har plukket min myrra med mitt krydder, jeg har spist min honningkake med honning, jeg har drukket min vin med melk. Spis, venner, drikk, ja, drikk rikelig, kjære!
2 Jeg sov, men hjertet mitt våknet: Lyden av min elskede som banker! ‘Åpne for meg, min søster, min venn, min due, min fullkomne, for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.’
10 Min elskede talte og sa til meg: 'Stå opp, min venn, min vakre, og kom!
5 Dine to bryster er som to hjortekalver, tvillinger av gasellen, som beiter blant liljer.
6 Før dagen bryter fram, og skyggene flykter bort, vil jeg dra til myrra-fjellet og til røkelses-haugen.
10 Jeg er min elskedes, og hans lyst er mot meg.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken.
12 La oss overnatte i landsbyene, la oss tidlig dra til vinmarkene, se om vinstokken har blomstret, om blomsten har åpnet seg. Granateplene har blomstret, der vil jeg gi deg min kjærlighet.
15 En kilde av hager, en brønn av levende vann, som strømmer fra Libanon!
16 Våkne opp, nordavind, og kom, sønnavind, få min hage til å puste ut, la dens krydder strømme, la min elskede komme til sin hage og spise dens deilige frukt.
13 Hagenes beboer, vennene lytter til din stemme. La meg få høre den. Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell,
14 eller som en ung hjort på krydderfjellene!
4 Du er vakker, min venn, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som hærskarer med banner.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, Hvor du gresser, Hvor du hviler ved middag, For hvorfor skulle jeg være som en tilslørt, Ved dine venners flokker?
8 Om du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, Følg flokkens spor, Og gi føde til dine små geiter ved hyrdenes telt.
9 Min kjære, jeg har sammenlignet deg Med min glede i faraos vogner.
4 Dra meg med deg: vi springer etter deg, Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi fryder og gleder oss i deg, Vi minnes din kjærlighet mer enn vin, Med rett har de elsket deg.
8 Kom fra Libanon, kom inn. Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løveboliger, fra leopardfjell.
9 Du har motet meg opp, min søster-brud, med ett av dine øyne, med en kjede rundt din hals.
10 Hvor vidunderlig er din kjærlighet, min søster-brud, hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine parfymer enn alle krydder.
13 En myrrapakke er min elskede for meg, Den hviler mellom mine bryster.
14 En klase sypre er min elskede for meg, I Engedi-vinmarkene!
13 Fikentreet har modnet sine grønne fiken, og vinrankene i blomst har spredt sin duft. Stå opp, kom, min venn, min vakre, kom!
14 Min due, i fjellenes kløfter, på det hemmelige stedet ved skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt, og ditt utseende tiltalende.
6 Hvor vakker og hvor behagelig er du, min elskede, i dine gleder.
18 Kom, la oss fylle oss med kjærlighet til morgenen, la oss glede oss i kjærlighet.
12 En inngjerdet hage er min søster-brud, en lukket kilde – en forseglet brønn.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som fryder seg blant liljene.
17 Inntil dagen bryter frem, og skyggene flykter, vend om, bli lik, min elskede, en gasell eller en ung hjort på skillesfjellene.
1 Hvor har din elskede dratt, du vakre blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham med deg?
16 Hans munn er sødme – og alt ved ham ønskelig, dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre!
19 En elskelig hind, en yndig gaselle! La hennes kjærlighet tilfredsstille deg alltid, Bli oppglødd i hennes kjærlighet uten stans.
20 Hvorfor, min sønn, skal du bli oppglødd av en fremmed, Og omfavne en fremmed kvinnes favn?
2 La ham kysse meg med kyss fra sin munn, For din kjærlighet er bedre enn vin.