2Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder, profeter, og si til dem: Hør hva Gud Herren sier: Ve Israels hyrder, som kun har tatt vare på seg selv! Skal ikke hyrdene gi flokken mat?
3Dere spiser fettet og kler dere i ullen, men dere slakter dem som er fete, og gir ikke flokken mat.
4De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, de skadde har dere ikke forbundet, de bortkomne har dere ikke hentet tilbake, og de tapte har dere ikke lett etter. Dere har hersket over dem med makt og strenghet.
5De ble spredt fordi de ikke hadde en hyrde, og de ble til føde for alle villdyrene i marken. Ja, de ble spredt.
6Min flokk har gått seg vill på alle fjell og på hver høyde, over hele landet har Min flokk blitt spredt, uten at noen spør etter dem eller søker dem.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord:
8Så sant Jeg lever, sier Gud Herren, fordi Min flokk har blitt et bytte, Min flokk har blitt føde for markens villdyr, fordi det ikke er noen hyrde, og Mine hyrder bryr seg ikke om Min flokk, men gir seg selv mat, og flokken gir de ikke mat.
9Derfor, hyrder, hør Herrens ord:
10Så sier Gud Herren: Jeg er mot hyrdene, og jeg vil kreve Min flokk av deres hender, og gjøre slutt på at hyrdene gir seg selv mat. De skal ikke mer gi flokken mat, og Jeg vil redde Min flokk fra deres munn, slik at de ikke lenger skal være deres føde.
11For så sier Gud Herren: Se, Jeg, Jeg vil lete etter Min flokk og ta meg av dem.
12Som en hyrde leter etter sin flokk når han er blant sine spredte sauer, vil Jeg lete etter Min flokk og redde dem fra alle steder hvor de er blitt spredt på en skyet og mørk dag.