Jeremia 50:6
Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
Mitt folk var som tapte får, deres hyrder hadde ført dem vill; de hadde ledet dem bort på fjellene. De gikk fra fjell til høyde og glemte sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep. Their shepherds have led them astray, causing them to wander on the mountains. They have gone from mountain to hill and forgotten their resting place.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill, de har dratt dem omkring på fjellene. De har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mit Folk var fortabte Faar, deres Hyrder havde forført dem, de havde afvendt dem (til at gaae) paa Bjergene; de gik fra Bjergene paa Høiene, de glemte deres Leie.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their resting place.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært vandrende sauer: deres voktere har ført dem ut på avveier, sluppet dem løs på fjellene; de har gått fra fjell til høyde uten å huske deres hvilested.
My people{H5971} have been lost{H6} sheep:{H6629} their shepherds{H7462} have caused them to go astray;{H8582} they have turned them away{H7725} on the mountains;{H2022} they have gone{H1980} from mountain{H2022} to hill;{H1389} they have forgotten{H7911} their resting-place.{H7258}
My people{H5971} hath been lost{H6}{(H8802)} sheep{H6629}: their shepherds{H7462}{(H8802)} have caused them to go astray{H8582}{(H8689)}, they have turned them away{H7725}{(H8790)}{(H8675)}{H7726} on the mountains{H2022}: they have gone{H1980}{(H8804)} from mountain{H2022} to hill{H1389}, they have forgotten{H7911}{(H8804)} their restingplace{H7258}.
My people hath bene a lost flocke, my shepherdes haue disceaued them, & haue made them go astraye vpon the hilles. They haue gone from the mountayne to the litle hill, & forgotten their folde.
My people hath beene as lost sheepe: their shepheards haue caused them to goe astray, and haue turned them away to the mountaines: they haue gone from mountaine to hil, and forgotten their resting place.
My people haue ben a lost flocke, my sheepheardes haue deceaued them, and haue made them go astray vpon the hylles, they haue gone from the mountayne to the litle hyl, and forgotten their folde.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away [on] the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been wandering sheep: their keepers have made them go out of the right way, turning them loose on the mountains: they have gone from mountain to hill, having no memory of their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting place.
“My people have been lost sheep. Their shepherds have allowed them to go astray. They have wandered around in the mountains. They have roamed from one mountain and hill to another. They have forgotten their resting place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, de skadde har dere ikke forbundet, de bortkomne har dere ikke hentet tilbake, og de tapte har dere ikke lett etter. Dere har hersket over dem med makt og strenghet.
5 De ble spredt fordi de ikke hadde en hyrde, og de ble til føde for alle villdyrene i marken. Ja, de ble spredt.
6 Min flokk har gått seg vill på alle fjell og på hver høyde, over hele landet har Min flokk blitt spredt, uten at noen spør etter dem eller søker dem.
7 Derfor, hyrder, hør Herrens ord:
8 Så sant Jeg lever, sier Gud Herren, fordi Min flokk har blitt et bytte, Min flokk har blitt føde for markens villdyr, fordi det ikke er noen hyrde, og Mine hyrder bryr seg ikke om Min flokk, men gir seg selv mat, og flokken gir de ikke mat.
9 Derfor, hyrder, hør Herrens ord:
10 Så sier Gud Herren: Jeg er mot hyrdene, og jeg vil kreve Min flokk av deres hender, og gjøre slutt på at hyrdene gir seg selv mat. De skal ikke mer gi flokken mat, og Jeg vil redde Min flokk fra deres munn, slik at de ikke lenger skal være deres føde.
21 For hyrdene har blitt tåpelige, og Herren har de ikke søkt. Derfor handlet de ikke vist, og hele deres flokk er spredt.
6 Med deres flokk og med deres buskap går de for å lete etter Herren, men de finner Ham ikke; Han har trukket seg tilbake fra dem.
6 Etter som de fikk mat, ble de mette. Da ble deres hjerte hovmodig, derfor glemte de meg.
1 Ve de hyrdene som ødelegger og sprer flokken på min beitemark, sier Herren.
2 Derfor sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som fører mitt folk: Dere har spredt min flokk og drevet dem bort, og ikke tatt vare på dem. Se, jeg holder dere ansvarlige for deres onde handlinger, sier Herren.
3 Og jeg vil samle resten av min flokk fra alle landene hvor jeg har spredt dem, og bringe dem tilbake til beitemarkene deres. De skal være fruktbare og øke i antall.
4 Jeg vil gi dem hyrder som skal vokte dem, slik at de ikke lenger frykter eller er redde, og ingen mangler noe, sier Herren.
35 Og flukt er borte fra hyrdene, og escape fra de hederlige i flokken.
36 En stemme er fra hyrdenes skrik, og en hyl fra de hederlige i flokken, for Herren ødelegger deres beite.
15 Men mitt folk har glemt meg; de ofrer til falske guder, og har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er opphøyd,
7 Alle som fant dem, har fortært dem. Deres fiender sa: «Vi bærer ingen skyld, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens hjemsted, sine fedres håp – Herren.»
31 Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
32 Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine bånd? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
2 For terafimene talte ondskap, og spåmennene har sett en løgn, og drømmers forgjeveshet taler de, med tomhet gir de trøst. Derfor har de vandret som en flokk, de er plaget, fordi det er ingen hyrde.
5 De spør etter veien til Sion, vendt mot dit går deres ansikter: «Kom, la oss holde fast ved Herren, en evig pakt som ikke skal glemmes.»
18 Dine hyrder, Assurs konge, sover, dine stormenn hviler. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
7 Mitt folk henger i uvisshet om min tilbakekomst, og de roper til Den Høyeste, men sammen opphøyer de ikke.
10 Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort mitt herlige land til en ødemark – en ødeleggelse.
12 Som en hyrde leter etter sin flokk når han er blant sine spredte sauer, vil Jeg lete etter Min flokk og redde dem fra alle steder hvor de er blitt spredt på en skyet og mørk dag.
11 Du gjør oss som sauer til mat, du har spredt oss blant folkene.
4 Så sier Herren min Gud: 'Gi mat til slakteflokken,
5 De som kjøper dem, slakter dem og er uten skyld, og de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik, og deres hyrder har ingen medfølelse med dem.
16 For se, jeg reiser opp en hyrde i landet; de bortkomne vil han ikke søke, de forvillende vil han ikke oppsøke, de skadede vil han ikke helbrede, de som står vil han ikke støtte, men kjøttet av de fete vil han spise, og deres hover vil han bryte av.
14 Vokt ditt folk med din stav, din arvs hjord, som bor alene i skogen midt i Karmel. De skal nyte Bashan og Gilead som i gamle dager.
176 Jeg har faret vill som en bortkommen sau, søk Din tjener, for Dine forskrifter har jeg ikke glemt!
52 Han førte sitt folk fram som en flokk, og ledet dem som en hjord i ørkenen.
10 Hør Herrens ord, dere nasjoner, og fortell det til de fjerne øyene: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en gjeter sin flokk.
10 Så sier Herren om dette folket: De elsker virkelig å vandre, de holder ikke styr på føttene sine. Herren godtar dem ikke, nå husker han deres synd og gransker deres feil.
21 En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
17 Israel er som en spredt sau, løver har drevet den bort. Først fortæret kongen i Assyria den, senere har Nebukadnesar, Babylons konge, knekt hans bein.
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd på fjellene som en flokk sauer uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
17 Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'
13 Ve dem, for de har fart vekk fra meg, ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg. Jeg, jeg vil forløse dem, men de har løyet mot meg.
20 Løft dine øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som var gitt deg, din vakre hjord?
1 En instruksjon av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for alltid? Din vrede ryker mot flokken på din beitemark.
6 Vi fór alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.
8 Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som håndterte loven kjente meg ikke. Hyrdene overtrådte imot meg, og profetene profeterte ved Baal, og gikk etter dem som ikke gagner.
14 Og det skal være som en hind som er jaget, Og som en flokk uten samler, Hver mann vender seg til sitt eget folk, Og hver flykter til sitt land.
6 Derfor har en løve fra skogen slått dem, en ulv fra ørkenen ødelegger dem, en leopard ligger på lur ved deres byer. Enhver som går ut derfra, blir revet i stykker, for deres overtredelser er mange, deres frafall er store.
13 Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste.
3 Hyrder med sine flokker kommer til henne, de har slått opp sine telt rundt henne, de beiter hver i sitt område.
2 Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder, profeter, og si til dem: Hør hva Gud Herren sier: Ve Israels hyrder, som kun har tatt vare på seg selv! Skal ikke hyrdene gi flokken mat?
2 Hvem vil gi meg losji i ørkenen, et sted for reisende? Så jeg kan forlate mitt folk og dra bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av svik.