Jesaja 5:13

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 4:6 : 6 Mitt folk er ødelagt på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg forkaste deg som min prest. Siden du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
  • Jes 1:3 : 3 En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
  • Jes 27:11 : 11 Når dens gren tørker opp, blir den brutt av. Kvinner kommer og setter den i brann, for det er ikke et folk med forstand. Derfor vises det ingen nåde fra dens skaper, og dens former råder ikke over den.
  • Jes 42:22-25 : 22 Dette er et folk som har blitt plyndret og røvet, fanget i groper, alle sammen, og skjult i hus, de er blitt til bytte, og det er ingen som befrier, et rov, og ingen sier: 'Gi tilbake.' 23 Hvem blant dere lytter til dette? Gir akt, og hører det fremover. 24 Hvem har gjort Jakob til bytte, og Israel til røvere? Er det ikke Jehova, han som vi syndet mot? For de ville ikke vandre i hans veier, og ikke høre på hans lov. 25 Og han utøser over dem sin harme, sin vrede, og krigens styrke, det setter dem i brann rundt omkring, men de forstår det ikke, og det brenner mot dem, men de tar det ikke til hjertet!
  • Jer 8:7 : 7 Selv storken på himmelen kjenner sine tider, turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin ankomst, men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.
  • Jer 14:3 : 3 De fornemme har sendt sine små etter vann. De kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfullt har de dekket hodene.
  • Jer 14:18 : 18 Går jeg ut på marken, ser jeg de som er drept av sverdet. Går jeg inn i byen, ser jeg dem som lider av hungersnød. For både profet og prest farer omkring i et land de ikke kjenner.
  • Klag 4:4-5 : 4 Tungen til den som dier klistrer seg til ganen av tørst, barn spør etter brød, men ingen gir dem. 5 De som spiste delikatesser er i ødemarken alene, de som ble støttet av skarlagen har omfavnet møkkdynger.
  • Klag 4:9 : 9 Bedre var de som ble gjennomboret av sverd enn de gjennomboret av sult, for disse langsomt svinner hen, uten grøde fra marken.
  • Jes 1:7 : 7 Ditt land er en ødeleggelse, dine byer er brent med ild, ditt jordsmonn, fremmede fortærer det for øynene dine, det er en ødeleggelse, som utslettet av fremmede!
  • 2 Kong 17:6 : 6 I det niende året til Hosea inntok Assyrias konge Samaria og førte Israel bort til Assyria, og lot dem bo i Halah, ved elven Gosan, og i Medernes byer.
  • 2 Krøn 28:5-8 : 5 Og Herren, hans Gud, overga ham til Arams konge; de slo ham og tok en stor mengde fanger, som de førte til Damaskus. Han ble også overgitt i hendene til Israels konge, som påførte ham et stort nederlag. 6 Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda et hundre og tjue tusen på én dag (alle var dyktige menn) på grunn av at de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. 7 Zikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma'aseja, kongens sønn, og Asrikam, lederen av huset, og Elkana, nest etter kongen. 8 Israelittene tok to hundre tusen av sine brødre til fange, kvinner, sønner og døtre, og de tok også mye bytte fra dem som de førte til Samaria.
  • Amos 8:13 : 13 Den dagen skal de vakre jomfruene besvime, og de unge mennene, av tørst.
  • Matt 23:16-27 : 16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: «Den som sverger ved templet, det betyr ingenting, men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet.» 17 Tåper og blinde! For hva er størst, gullet eller templet som helliger gullet? 18 Og den som sverger ved alteret, det betyr ingenting, men den som sverger ved offergaven som ligger på det, han er bundet. 19 Tåper og blinde! For hva er størst, offergaven eller alteret som helliger gaven? 20 Den som sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt som er på det. 21 Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved Ham som bor i det. 22 Og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved Ham som sitter på den. 23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gir tiende av mynte, anis og karve, men forsømmer de viktigere delene av loven: rettferdighet, barmhjertighet og trofasthet. Dette skulle dere gjort, og det andre ikke forsømt. 24 Blinde veiledere som siler bort myggen, men sluker kamelen! 25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere renser utsiden av begeret og fatet, men de er fulle av grådighet og selvbeherskelsesløshet innvendig. 26 Blinde fariseer! Rens først innsiden av begeret og fatet, så skal også utsiden bli ren. 27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere er som kalkede gravsteder som ser vakre ut utenpå, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet.
  • Luk 19:44 : 44 De skal jevne deg med jorden, du og dine barn i deg, og ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke forstod tiden da Gud kom for å se til deg.'
  • Joh 3:19-20 : 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket mer enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
  • Rom 1:28 : 28 Og som de ikke brydde seg om å holde Gud i erindring, overgav Gud dem til en udugelig forstand, til å gjøre ting som ikke sømmer seg,
  • 2 Pet 3:5 : 5 For dette unnslipper dem, med vilje, at himlene var fra gammelt av, og jorden ble til av vann og ved vann, ved Guds ord,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Derfor har dødsriket utvidet seg og åpnet sin munn uten grenser, og ned går dets herlighet, dets mengde, dens larm og den som jubler.

  • Hos 4:6-7
    2 vers
    76%

    6Mitt folk er ødelagt på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg forkaste deg som min prest. Siden du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.

    7Jo mer de ble, desto mer syndet de mot meg. Deres ære vil jeg forvandle til skam.

  • 13For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hogget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.

  • 22For mitt folk er tåpelige, de kjenner meg ikke, de er ukloke barn, de er ikke intelligente, kloke til å gjøre ondt, men til å gjøre godt kjenner de ikke.

  • 3De fornemme har sendt sine små etter vann. De kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfullt har de dekket hodene.

  • 74%

    11Se, dager kommer, sier Herren Jehova, da jeg skal sende hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, heller ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.

    12De skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst, løpe omkring for å søke Herrens ord, men de skal ikke finne det.

    13Den dagen skal de vakre jomfruene besvime, og de unge mennene, av tørst.

  • 74%

    18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.

    19Jeg ropte til mine elskere, de har bedratt meg. Mine prester og mine eldste har gått til grunne i byen mens de forsøkte å finne mat for seg selv for å opprettholde livet.

  • 4Har ikke de som gjør urett kunnskap, de som eter mitt folk, som spiser brød, uten å påkalle Gud?

  • 12Harpe, lyre, tamburin, fløyte og vin er ved deres fest, men Herrens verk akter de ikke på, handverket hans ser de ikke.

  • 10Derfor vender hans folk seg hit, og fylden av vann strømmer til dem.

  • 7Derfor skal de nå føres bort som de første av fangene, Og de som ligger utstrakt, sin klagesang avslutter.

  • 14Den fangne skal snart bli løslatt, han skal ikke dø i gropen, og hans brød mangler ikke.

  • 6Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.

  • 9Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.

  • 72%

    10Jorden er ødelagt, åkrene sørger, fordi kornet er ødelagt, vinen har tørket opp, og oljen er fortvilet.

    11Skam dere, dere bønder! Rop høyt, dere vinbøndene, for hveten og bygget, fordi åkrene er gått til grunne.

  • 5Sultne og tørste, ble deres sjel svak i dem.

  • 4Forstår ikke alle dem som gjør urett? De fortærer mitt folk som de fortærer brød, de påkaller ikke Herren.

  • 15Men mitt folk har glemt meg; de ofrer til falske guder, og har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er opphøyd,

  • 13Derfor, så sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte, se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere.

  • 4Da sa jeg: 'Sannelig, disse er fattige, de har vært ukloke, for de har ikke kjent Herrens vei, sin Guds rettferdighet.

  • 38Tørke over hennes vann, og de tørkes ut, for det er et land med utskårne bilder, og deres avguder skremmer.

  • 17Så de mangler brød og vann, og en blir forferdet over den andre, og de skal visne hen i deres misgjerning.

  • 17Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange.

  • 11Det er blitt til en ødeleggelse, og ødeleggelsen har sørget for meg. Hele landet er ødelagt, men ingen tar det til hjertet.

  • 11Har et folk skiftet sine guder? (og de er ikke guder!) Men mitt folk har skiftet sin herlighet for det som ikke gagner.

  • 31Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?

  • 11Mellom deres vegger presser de olje, de tråkker vinpressen, men tørster.

  • 17Frøene har tørket under spadekjølene; lagerhusene ligger øde, og kornloftene er brutt ned, for kornet er tørket.

  • 4Jorden sørger og visner, verden visner og blekner, de høye på jorden visner bort.

  • 25Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.

  • 2Hvorfor er det at jeg har kommet og ingen er der? Jeg ropte, men det var ingen som svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til en ørken. Deres fisk stinker, for det er ikke vann, og de dør av tørst.

  • 11Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.

  • 5Og nå, hva er dette for meg, sier Herren, at mitt folk uten grunn blir tatt? Deres herskere skriker, sier Herren, og hele dagen lenge blir mitt navn foraktet.

  • 14Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, la oss dra inn i de befestede byene og være stille der. For Herren vår Gud har gjort oss tause; ja, han gir oss å drikke betraktelig vann, for vi har syndet mot Herren.

  • 6All hennes pryd har gått bort fra datteren av Sion. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite og går kraftløse foran forfølgeren.

  • 13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg la fram for dem, og de har ikke lyttet til min stemme eller vandret etter den,

  • 13Deres rikdom skal bli til rov, og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem. De skal plante vingårder, men ikke drikke vinen.

  • 3Derfor sørger landet, og alle som bor der er svekket, både dyrene på marken og fuglene under himmelen, ja, til og med fiskene i havet forsvinner.

  • 11Når dens gren tørker opp, blir den brutt av. Kvinner kommer og setter den i brann, for det er ikke et folk med forstand. Derfor vises det ingen nåde fra dens skaper, og dens former råder ikke over den.

  • 20Høsten er forbi, sommeren er endt, og vi er ikke blitt frelst.

  • 10Glede og fryd er fjernet fra det fruktbare feltet, Og i vingårdene synger de ikke, heller ikke roper de, Vin presses ikke lenger, jeg har fått ropene til å opphøre.

  • 15Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren!

  • 9De vise er blitt gjort til skamme, de er redde og er fanget. Se, de har avvist Herrens ord, og hvilken visdom har de da?

  • 22Dette er et folk som har blitt plyndret og røvet, fanget i groper, alle sammen, og skjult i hus, de er blitt til bytte, og det er ingen som befrier, et rov, og ingen sier: 'Gi tilbake.'

  • 13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk sliter seg ut for ilden, og nasjoner utmatter seg forgjeves?