Jesaja 5:13
Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste.
Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste.
Derfor går mitt folk i fangenskap fordi det ikke har kunnskap; de fornemme sulter, og mengden tørster bort.
Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.
Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst.
Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
Derfor er mitt folk ført bort fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn er blitt sultne, og folket i sin helhet tørster.
Derfor skal folket mitt gå i eksil, fordi de mangler kunnskap, deres ærerike menn blir fortært av sult, og deres mengde tørster av tørst.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Derfor er mitt folk ført i fangenskap, fordi de mangler innsikt; deres edle menn sulter, og folkemassen tørster.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
Therefore, my people have gone into exile because of lack of knowledge; their nobles are dying of hunger, and their multitudes are parched with thirst.
Derfor skal mitt folk gå i landflyktighet uten å forstå. Deres ærefulle menn skal være sultne, og deres masser skal tørste av tørst.
Derfor er mit Folk bortført, fordi det haver ikke Kundskab, og dets ærede (Folk) er blevet til hungrige Folk, og dets menige (Folk) er forsmægtet af Tørst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor er mitt folk gått i fangenskap, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn sulter, og mengden tørker av tørst.
Therefore my people have gone into captivity, because they have no knowledge: and their honorable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
Derfor går mitt folk i fangenskap for mangel på kunnskap; deres store menn lider sult, og folkemengden tørster.
På grunn av dette er mitt folk ført bort som fanger til fremmede land for mangel på kunnskap; lederne deres sulter, og deres høylytte festdeltakere er tørst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Therfore cometh my folck also in captiuyte, because they haue no vnderstondynge. Their glory shalbe myxte with huger, and their pryde shalbe marred for thurste.
Therefore my people is gone into captiuitie, because they had no knowledge, and the glorie thereof are men famished, and the multitude thereof is dried vp with thirst.
Therfore commeth my folke into captiuitie, because they haue no vnderstandyng: Their glorie is famished with hunger, and their multitude dryed vp with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because [they have] no knowledge: and their honourable men [are] famished, and their multitude dried up with thirst.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge; Their honorable men are famished, And their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
For this cause my people are taken away as prisoners into strange countries for need of knowledge: and their rulers are wasted for need of food, and their loud-voiced feasters are dry for need of water.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge. Their honorable men are famished, and their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people will be deported because of their lack of understanding. Their leaders will have nothing to eat, their masses will have nothing to drink.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor har dødsriket utvidet seg og åpnet sin munn uten grenser, og ned går dets herlighet, dets mengde, dens larm og den som jubler.
6Mitt folk er ødelagt på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg forkaste deg som min prest. Siden du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
7Jo mer de ble, desto mer syndet de mot meg. Deres ære vil jeg forvandle til skam.
13For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hogget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
22For mitt folk er tåpelige, de kjenner meg ikke, de er ukloke barn, de er ikke intelligente, kloke til å gjøre ondt, men til å gjøre godt kjenner de ikke.
3De fornemme har sendt sine små etter vann. De kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfullt har de dekket hodene.
11Se, dager kommer, sier Herren Jehova, da jeg skal sende hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, heller ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12De skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst, løpe omkring for å søke Herrens ord, men de skal ikke finne det.
13Den dagen skal de vakre jomfruene besvime, og de unge mennene, av tørst.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
19Jeg ropte til mine elskere, de har bedratt meg. Mine prester og mine eldste har gått til grunne i byen mens de forsøkte å finne mat for seg selv for å opprettholde livet.
4Har ikke de som gjør urett kunnskap, de som eter mitt folk, som spiser brød, uten å påkalle Gud?
12Harpe, lyre, tamburin, fløyte og vin er ved deres fest, men Herrens verk akter de ikke på, handverket hans ser de ikke.
10Derfor vender hans folk seg hit, og fylden av vann strømmer til dem.
7Derfor skal de nå føres bort som de første av fangene, Og de som ligger utstrakt, sin klagesang avslutter.
14Den fangne skal snart bli løslatt, han skal ikke dø i gropen, og hans brød mangler ikke.
6Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.
9Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
10Jorden er ødelagt, åkrene sørger, fordi kornet er ødelagt, vinen har tørket opp, og oljen er fortvilet.
11Skam dere, dere bønder! Rop høyt, dere vinbøndene, for hveten og bygget, fordi åkrene er gått til grunne.
5Sultne og tørste, ble deres sjel svak i dem.
4Forstår ikke alle dem som gjør urett? De fortærer mitt folk som de fortærer brød, de påkaller ikke Herren.
15Men mitt folk har glemt meg; de ofrer til falske guder, og har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er opphøyd,
13Derfor, så sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte, se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere.
4Da sa jeg: 'Sannelig, disse er fattige, de har vært ukloke, for de har ikke kjent Herrens vei, sin Guds rettferdighet.
38Tørke over hennes vann, og de tørkes ut, for det er et land med utskårne bilder, og deres avguder skremmer.
17Så de mangler brød og vann, og en blir forferdet over den andre, og de skal visne hen i deres misgjerning.
17Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange.
11Det er blitt til en ødeleggelse, og ødeleggelsen har sørget for meg. Hele landet er ødelagt, men ingen tar det til hjertet.
11Har et folk skiftet sine guder? (og de er ikke guder!) Men mitt folk har skiftet sin herlighet for det som ikke gagner.
31Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
11Mellom deres vegger presser de olje, de tråkker vinpressen, men tørster.
17Frøene har tørket under spadekjølene; lagerhusene ligger øde, og kornloftene er brutt ned, for kornet er tørket.
4Jorden sørger og visner, verden visner og blekner, de høye på jorden visner bort.
25Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.
2Hvorfor er det at jeg har kommet og ingen er der? Jeg ropte, men det var ingen som svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til en ørken. Deres fisk stinker, for det er ikke vann, og de dør av tørst.
11Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
5Og nå, hva er dette for meg, sier Herren, at mitt folk uten grunn blir tatt? Deres herskere skriker, sier Herren, og hele dagen lenge blir mitt navn foraktet.
14Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, la oss dra inn i de befestede byene og være stille der. For Herren vår Gud har gjort oss tause; ja, han gir oss å drikke betraktelig vann, for vi har syndet mot Herren.
6All hennes pryd har gått bort fra datteren av Sion. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite og går kraftløse foran forfølgeren.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg la fram for dem, og de har ikke lyttet til min stemme eller vandret etter den,
13Deres rikdom skal bli til rov, og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem. De skal plante vingårder, men ikke drikke vinen.
3Derfor sørger landet, og alle som bor der er svekket, både dyrene på marken og fuglene under himmelen, ja, til og med fiskene i havet forsvinner.
11Når dens gren tørker opp, blir den brutt av. Kvinner kommer og setter den i brann, for det er ikke et folk med forstand. Derfor vises det ingen nåde fra dens skaper, og dens former råder ikke over den.
20Høsten er forbi, sommeren er endt, og vi er ikke blitt frelst.
10Glede og fryd er fjernet fra det fruktbare feltet, Og i vingårdene synger de ikke, heller ikke roper de, Vin presses ikke lenger, jeg har fått ropene til å opphøre.
15Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren!
9De vise er blitt gjort til skamme, de er redde og er fanget. Se, de har avvist Herrens ord, og hvilken visdom har de da?
22Dette er et folk som har blitt plyndret og røvet, fanget i groper, alle sammen, og skjult i hus, de er blitt til bytte, og det er ingen som befrier, et rov, og ingen sier: 'Gi tilbake.'
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk sliter seg ut for ilden, og nasjoner utmatter seg forgjeves?