Jeremia 14:3
De fornemme har sendt sine små etter vann. De kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfullt har de dekket hodene.
De fornemme har sendt sine små etter vann. De kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfullt har de dekket hodene.
Stormennene har sendt sine tjenere etter vann; de kom til cisterner, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirret og dekket til hodet.
Stormennene sender sine tjenere etter vann; de kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med karene sine tomme; skamfulle og ydmyket dekker de hodet.
Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
De fornemme sendte sine tjenere etter vann. De kom til brønnene, men fant ikke noe vann. De kom tilbake med tomme kar, med skam i ansiktet og hodet senket.
Adelsmennene sender sine små til vannet: de kommer til brønnene, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, beskjemmet og vanæret, og dekker sine hoder.
Og deres adelsmenn har sendt sine små til vannet: de kom til brønnene, men fant ingen vann; de kom tilbake med karene sine tomme; de var skamfulle og forvirret, og dekket hodene sine.
De mektige blant dem sendte barna etter vann; de kom til brønnene, men fant ikke vann, de kom tilbake med tomme krukker; de er skamfulle og dekker ansiktet.
De mektige har sendt sine tjenere etter vann; de kom til brønnene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme spann og ble skamfulle og tildekket sine hoder.
De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine.
Og de adelige har sendt sine små til vannene; de kom til grøftene, men fant intet vann; de vendte tilbake med tomme kar, skamfulle og fortvilede, og de dekket til hodene sine.
De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine.
De rike sendte sine unge til vannet. De kom til vannreservene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme krukker. De ble til skamme, ydmyket og dekket hodene sine.
The nobles sent their servants for water; they went to the cisterns but found no water. They returned with their vessels empty; they were ashamed and humiliated, covering their heads.
Deres stormenn sender småguttene sine etter vann. De kommer til brønnene, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfulle og ydmyket, og skjuler ansiktene sine.
Og de Ypperlige iblandt dem sendte deres Smaae efter Vand; de kom til Gravene, de fandt ikke Vand, de kom tilbage med deres Kar tomme; de ere beskjæmmede og skammede sig og skjulte deres Hoveder.
And their nobles have sent their little ones to the waters: they came to the pits, and found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
De sendte sine små barn til vannkildene; men de kom til brønnene, og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirrede, og dekket sine hoder.
And their nobles have sent their little ones to the water; they came to the wells and found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
And their nobles have sent their little ones to the waters: they came to the pits, and found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
De adelige sender sine små til vannet: de kommer til brønnene og finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar; de er skuffet og forvirret og dekker hodet.
Adelsmennene sender sine barn til vannet: de kommer til cisterner, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, de blir til skamme og forvirret, og dekker sine hoder.
De store mennene har sendt tjenerne sine for å hente vann, men de kommer til brønnene og finner ikke noe vann; de vender tilbake med tomme kar, skamfulle og redde, med hodene tildekket.
And their nobles{H117} send{H7971} their little ones{H6810} to the waters:{H4325} they come{H935} to the cisterns,{H1356} and find{H4672} no water;{H4325} they return{H7725} with their vessels{H3627} empty;{H7387} they are put to shame{H3637} and confounded,{H954} and cover{H2645} their heads.{H7218}
And their nobles{H117} have sent{H7971}{(H8804)} their little ones{H6810} to the waters{H4325}: they came{H935}{(H8804)} to the pits{H1356}{(H8676)}{H1360}, and found{H4672}{(H8804)} no water{H4325}; they returned{H7725}{(H8804)} with their vessels{H3627} empty{H7387}; they were ashamed{H954}{(H8804)} and confounded{H3637}{(H8717)}, and covered{H2645}{(H8804)} their heads{H7218}.
The lordes shall sende their seruauntes to fetch water, & when they come to the welles, they shal fynde no water, but shal carie their vessels home emptie. They shalbe ashamed ad confounded, & shal couer their heades.
And their nobles haue sent their inferiours to the water, who came to the welles, and founde no water: they returned with their vessels empty: they were ashamed and confounded, and couered their heads.
The Lordes sent their seruauntes to fetche water, and when they came to the welles, they did finde no water, but caried their vessels home emptie: they be ashamed and confounded, and couer their heades.
And their nobles have sent their little ones to the waters: they came to the pits, [and] found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
Their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are disappointed and confounded, and cover their heads.
And their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are put to shame and confounded, and cover their heads.
And their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are put to shame and confounded, and cover their heads.
Their great men have sent their servants for water: they come to the holes and there is no water to be seen; they come back with nothing in their vessels; they are overcome with shame and fear, covering their heads.
Their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are disappointed and confounded, and cover their heads.
The leading men of the cities send their servants for water. They go to the cisterns, but they do not find any water there. They return with their containers empty. Disappointed and dismayed, they bury their faces in their hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Jorden har sprukket opp, for det har ikke regnet i landet. Bøndene er skamfulle og har dekket hodene.
13 Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste.
2 Juda sørger, og portene er i forfall. De har sørget seg til jorden, og ropet fra Jerusalem har nådd opp.
13 For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hogget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
8 Og to eller tre byer vandret til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds, og dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
10 Derfor vender hans folk seg hit, og fylden av vann strømmer til dem.
40 Han øste forakt over de mektige, og lot dem vandre i en ødemark uten retning.
11 Mellom deres vegger presser de olje, de tråkker vinpressen, men tørster.
24 Det skammelige har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom, deres sauer og storfe, deres sønner og døtre.
16 Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd, og ingen skal begrave dem – dem, deres koner, deres sønner og døtre. Jeg vil helle ut denne ondskapen over dem.
3 De har utøst deres blod som vann rundt Jerusalem, og det er ingen som begraver dem.
9 Så dro Israels konge, og Judas konge, og Edoms konge på vei, og de gikk rundt i sju dager, men det var ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.
5 Alle ble til skamme for et folk som ikke hjelper, Verken gir hjelp eller nytte, Men bare til skam og vanære.
7 Se, deres Ariel roper utenfor, fredens budbringere gråter bittert.
13 Den dagen skal de vakre jomfruene besvime, og de unge mennene, av tørst.
12 Til kongedømmet roper hennes frie menn, Men det er ingen der, Og alle hennes fyrster er borte.
4 Vi må betale for vannet vi drikker, veden må vi kjøpe.
7 Derfor bærer de overfloden de har samlet, og det de har lagret, til pilebekkens bredd.
26 Som skammen til en tyv som blir oppdaget, slik blir Israels hus til skam, de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter.
17 De fattige og trengende søker etter vann, men finner ikke noen, deres tunge famler av tørst. Jeg, Herren, svarer dem, Israels Gud, gir dem ikke opp.
3 Og regnskyllene har blitt holdt tilbake, og det har ikke kommet noen regn. Pannen din er som en skjøges panne, du har nektet å skamme deg.
14 Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, la oss dra inn i de befestede byene og være stille der. For Herren vår Gud har gjort oss tause; ja, han gir oss å drikke betraktelig vann, for vi har syndet mot Herren.
13 Israels håp er Herren; alle som forlater deg, blir til skamme, og mine frafalne er skrevet på jorden, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
20 De ble skamfulle fordi de stolte, de kom dit og ble forvirrede.
10 De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
15 Selv om han blant sine brødre bærer frukt, skal en østavind komme, en Herrens vind, som stiger opp fra ørkenen. Den skal tørke ut hans kilde og la hans brønn bli tørr. Den plyndrer hans skattkammer for alt av verdi.
22 Ditt sølv har blitt til slagg, din vin er fortynnet med vann.
33 Han gjorde elver til en ørken, og kilder til tørt land.
9 De vise er blitt gjort til skamme, de er redde og er fanget. Se, de har avvist Herrens ord, og hvilken visdom har de da?
8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
15 Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren!
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; jeg tørket ut alle Egypts elver med mine fotsåler.
6 All hennes pryd har gått bort fra datteren av Sion. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite og går kraftløse foran forfølgeren.
38 Tørke over hennes vann, og de tørkes ut, for det er et land med utskårne bilder, og deres avguder skremmer.
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og de kunngjør sin synd som i Sodoma, de skjuler den ikke! Ve deres sjel, for de har gjort seg selv ondt.
30 For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
10 Også hun ble ført i eksil, hun ble tatt til fange. Også hennes små ble knust ved alle gatehjørner, over hennes fornemme kastet de lodd, alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
24 'Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med sålene på mine føtter tørket jeg opp alle Egypterens floder.'
16 for å gjøre deres land til en ødemark, en evig varende beskyldning, hver som passerer forbi det blir forbauset, og rister hodet.
10 Judas fyrster har vært som de som flytter grensesteiner. Over dem øser jeg ut min vrede som vann.
21 De tørstet ikke i ødemarkene; han førte dem, vann strømmet fra klippen for dem; ja, han kløvet klippen, og vannene fløt.
18 De har kledd seg i sekkestrie, og dekket seg med skjelving, og på alle ansikter er skam, og på alle deres hoder – skallethet.
18 'En brønn gravd av fyrster, tilrettelagt av folkets adelsmenn med staver og lover.' Og fra ørkenen dro de til Mattana,
30 Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
14 Og de har ikke ropt til meg med sitt hjerte, men hylet i sine senger, for korn og ny vin samler de seg, men de vender seg bort fra meg.
18 La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.
11 Skam dere, dere bønder! Rop høyt, dere vinbøndene, for hveten og bygget, fordi åkrene er gått til grunne.
7 De som trakter etter jordstøvet på den fattiges hode, og bøyer av de ydmykes vei; en mann og hans far går til samme jente, og vanærer mitt hellige navn.
2 De drar ned til Egypt uten å spørre meg, For å styrke seg med Faraos makt, Og stole på Egypts skygge.
5 Vannet fra havet skal svikte, elven blir ødelagt og tørket ut.