Jeremia 17:13
Israels håp er Herren; alle som forlater deg, blir til skamme, og mine frafalne er skrevet på jorden, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Israels håp er Herren; alle som forlater deg, blir til skamme, og mine frafalne er skrevet på jorden, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
HERRE, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt HERREN, kilden med levende vann.
Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, blir til skamme. De som vender seg bort fra meg, blir skrevet i jorden; for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg skal skrives i støvet, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Å HERRE, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som svikter meg skal skrives i jorden, fordi de har sviktet HERREN, kilden til liv.
Herre, Israels håp! Alle som forlater deg, skal bli til skamme; de frafalne skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker av fra meg, skal være oppskrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skamfulle, og de som vender seg bort fra meg skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
O Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal skamme seg, og de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet opp i jorden, for de har forlatt Herren, den levende vanns kilde.
Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skamfulle, og de som vender seg bort fra meg skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Håpet for Israel, Herre: Alle som forlater deg, skal bli til skamme, de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
O LORD, the hope of Israel, all who forsake You will be put to shame. Those who turn away from You will be written in the earth, for they have abandoned the fountain of living water, the LORD.
Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som avviker fra deg skal innskrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels Forhaabning! Alle, som dig forlade, skulle beskjæmmes; mine Afvegne skulle skrives i Jorden, thi de forlode Herren, de levende Vandes Kilde.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake thee shall be ashamed, and they that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet på jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake you shall be ashamed, and those that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake thee shall be ashamed, and they that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skuffet. De som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jord, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels håp, alle som gir deg opp vil bli satt til skamme; de som går bort fra deg vil bli kuttet av fra jorden, fordi de har gitt opp Herren, kilden til levende vann.
O Jehovah,{H3068} the hope{H4723} of Israel,{H3478} all that forsake{H5800} thee shall be put to shame.{H954} They that depart{H3249} from me{H5493} shall be written{H3789} in the earth,{H776} because they have forsaken{H5800} Jehovah,{H3068} the fountain{H4726} of living{H2416} waters.{H4325}
O LORD{H3068}, the hope{H4723} of Israel{H3478}, all that forsake{H5800}{(H8802)} thee shall be ashamed{H954}{(H8799)}, and they that depart{H3249} from me{H5493}{(H8803)} shall be written{H3789}{(H8735)} in the earth{H776}, because they have forsaken{H5800}{(H8804)} the LORD{H3068}, the fountain{H4726} of living{H2416} waters{H4325}.
Thou art the comforte off Israel. All they that forsake the, shalbe confounded: all they that departe from the, shalbe written in earth, for they haue forsaken the LORDE, the very condite of the waters of life.
O Lorde, the hope of Israel, all that forsake thee, shall be confounded: they that depart from thee, shalbe written in the earth, because they haue forsaken the Lord, the fountaine of liuing waters.
Thou art the comfort of Israel, all they that forsake thee shalbe confounded, all they that do depart from thee shalbe written in earth: for they haue forsaken the Lorde the very conduite of the waters of lyfe.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake thee shall be ashamed, [and] they that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
Yahweh, the hope of Israel, all who forsake you shall be disappointed. Those who depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Yahweh, the spring of living waters.
O Jehovah, the hope of Israel, all that forsake thee shall be put to shame. They that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Jehovah, the fountain of living waters.
O Jehovah, the hope of Israel, all that forsake thee shall be put to shame. They that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Jehovah, the fountain of living waters.
O Lord, the hope of Israel, all who give you up will be put to shame; those who go away from you will be cut off from the earth, because they have given up the Lord, the fountain of living waters.
Yahweh, the hope of Israel, all who forsake you shall be disappointed. Those who depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Yahweh, the spring of living waters.
You are the one in whom Israel may find hope. All who leave you will suffer shame. Those who turn away from you will be consigned to the netherworld. For they have rejected you, the LORD, the fountain of life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Vær forskrekket over dette, dere himler, ja, bli forferdet og aldeles satt ut, sier Herren.
13 For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hogget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
14 Helbred meg, Herre, så blir jeg helbredet; frels meg, så blir jeg frelst, for du er min lovsang.
15 Se, de sier til meg: 'Hvor er Herrens ord? La det komme.'
8 Israels håp, dets frelser i trengselstid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stopper for natten?
9 Hvorfor er du som en målløs mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er blitt påkalt over oss, forlat oss ikke.
5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som gjør kjøtt til sin arm, og som vender hjertet bort fra Herren.
6 Han skal være som en naken busk i ørkenen, og han ser ikke når det gode kommer, men bor i tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
7 Velsignet er den mann som stoler på Herren, og som har Herren som sin tillit.
17 De fattige og trengende søker etter vann, men finner ikke noen, deres tunge famler av tørst. Jeg, Herren, svarer dem, Israels Gud, gir dem ikke opp.
20 Men som en kvinne svek sin venn, slik har dere sveket meg, Israels hus, sier Herren.
16 De skal bli gjort til skam, ja, de skal alle bli til skamme. De som lager bilder, skal dra bort i forvirring og sammenblanding.
17 Israel blir frelst i Herren, med en evig frelse! Dere skal ikke bli til skamme eller vanæret i all evighet.
25 Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.
26 Som skammen til en tyv som blir oppdaget, slik blir Israels hus til skam, de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter.
14 Har snøen fra Libanon opphørt å komme fra klippen på marken? Har de kalde fremmede vannstrømmer fra fjellet tørket inn?
23 Sannelig, forgjeves kom hjelpen fra høydene og brølet fra fjellene. Sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
18 Og jeg sier: Min styrke og mitt håp fra Herren har gått tapt.
3 Israel, sett ditt håp til Herren, fra nå av og til evig tid!
29 Dere skal bli til skamme over eiketrærne som dere har ønsket, og dere skal bli ydmyket over hagene som dere har valgt.
30 For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
6 La ikke de som venter på deg, bli til skamme på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud, la ikke de som søker deg, rødme på grunn av meg, Israels Gud.
12 En høy trone av ære fra begynnelsen, stedet for vår helligdom.
11 På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle dine gjerninger, ved hvilke du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne de stolte fra din midte, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
12 Jeg skal la et ydmykt og fattig folk bli igjen i din midte, og de skal stole på Herrens navn.
25 Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut for deg, sier Herren, fordi du har glemt meg, og stoler på løgner.
6 Vend tilbake til Ham som Israels barn har gjort ditt avvik fra i dyp grad.
18 Hvorfor er min smerte varig? Og hvorfor er mitt sår uhelbredelig? Det nekter å hele. Du er for meg som en sviktende bekk, vann som ikke holder.
8 La deg belære, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg bort fra deg, og jeg vil legge deg øde, et land uten innbyggere.
19 Å Herre, min styrke og min borg, og min tilflukt på nødens dag, folkeslag kommer til deg fra jordens ender og sier: 'Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ingen goder finnes blant dem.'
27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel; jeg er Jehova deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri mer skamme seg.
10 De som kjenner ditt navn setter sin lit til deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, o Jehova.
3 De fornemme har sendt sine små etter vann. De kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfullt har de dekket hodene.
9 Den dagen vil byene med hans styrke være som forlatte skoger og grener de har etterlatt, på grunn av Israels barn, det vil også være en ørken.
6 Du har forlatt meg, sier Herren. Du har vendt deg bort. Jeg rekker ut hånden mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av nåde.
27 For se, de som fjerner seg fra deg, går til grunne; du utrydder alle som er utro mot deg.
2 Hvem vil gi meg losji i ørkenen, et sted for reisende? Så jeg kan forlate mitt folk og dra bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av svik.
7 Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
24 Min del er Herren, sier min sjel, derfor håper jeg på ham.
116 Oppretthold meg etter Ditt ord, så jeg lever og skammer meg ikke på grunn av mitt håp.
5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
12 Derfor sier Israels Hellige, Fordi dere trosser dette ordet, Og stoler på undertrykkelse Og svik, og støtter dere på det,
17 La dem bli til skamme og forvirring for alltid, ja, la dem bli til spott og fortapes.
39 Derfor, se, jeg vil helt og holdent kaste dere bort, og jeg lar dere bli drevet ut, og byen som jeg har gitt dere og deres fedre, bort fra mitt åsyn.
40 Og jeg vil legge på dere en evig skam og en evig vanære som ikke vil bli glemt!
3 La ingen som venter på deg bli til skamme, la de troløse bli til skamme uten grunn.
9 Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
6 De gjør de fattiges råd til skamme, men Herren er deres tilflukt.
3 Med glede skal dere øse vann fra frelsens kilder.