Jeremia 15:18
Hvorfor er min smerte varig? Og hvorfor er mitt sår uhelbredelig? Det nekter å hele. Du er for meg som en sviktende bekk, vann som ikke holder.
Hvorfor er min smerte varig? Og hvorfor er mitt sår uhelbredelig? Det nekter å hele. Du er for meg som en sviktende bekk, vann som ikke holder.
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?
Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, det nekter å leges? Skal du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann en ikke kan stole på?
Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?
Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulægelig, som ikke vil leges? Vil du være for meg som en bedragersk bekk, som vann som er uten liv?
Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?
Hvorfor varer min smerte evig og mitt sår er uhelbredelig, så det ikke vil leges? Du har blitt som en bedragersk kilde for meg, som vann som ikke er pålitelig.
Hvorfor er smerten min evig, og såret mitt uhelbredelig, som ikke vil bli leget? Vil du være helt for meg som en løgner, og som vann som tørker ut?
Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?
Why has my pain become perpetual, and my wound incurable, refusing to be healed? Will You indeed be to me like a deceptive stream, waters that are unreliable?
Hvorfor er min smerte evigvarende, og såret mitt uhelbredelig – nægter å la seg lege? Vil du være for meg som en løgner, og som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du virkelig være for meg som en villedende bekker, som upålitelige vann?
Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulegelig, som nekter å la seg lege? Vil du være for meg som en svikefulle bekk, som vann som man ikke kan stole på?
Hvorfor varer min Pine evindeligen, og min Plage er ulægelig, saa den ikke vil læges? du er vist bleven mig ligesom en skuffende (Kilde), (som) Vande, der ikke ere bestandige.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail?
Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du være som en bedrager for meg og som vann som svikter?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, refusing to be healed? will you be altogether to me as a liar, and as waters that fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte uopphørlig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uten håp om å bli helbredet? Ulykke meg, for du er som en strøm som gir falskt håp og som vann som ikke er pålitelig.
Why is my pain{H3511} perpetual,{H5331} and my wound{H4347} incurable,{H605} which refuseth{H3985} to be healed?{H7495} wilt thou indeed be unto me as a deceitful{H391} [brook], as waters{H4325} that fail?{H539}
Why is my pain{H3511} perpetual{H5331}, and my wound{H4347} incurable{H605}{(H8803)}, which refuseth{H3985}{(H8765)} to be healed{H7495}{(H8736)}? wilt thou be altogether unto me as a liar{H391}, and as waters{H4325} that fail{H539}{(H8738)}?
Shall my heuynes endure for euer? Are my plages then so greate, yt they maye neuer be healed? Wilt thou be as a water, that falleth, and can not contynue?
Why is mine heauines continuall? And my plague desperate and cannot be healed? why art thou vnto me as a lyar, and as waters that faile?
Shall my heauinesse endure for euer? Are my plagues then so great that they may neuer be healed? Wylt thou be as one that is false, and as a water that falleth, and can not continue?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, [which] refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, [and as] waters [that] fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuses to be healed? will you indeed be to me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou indeed be unto me as a deceitful `brook', as waters that fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou indeed be unto me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why is my pain unending and my wound without hope of being made well? Sorrow is mine, for you are to me as a stream offering false hope and as waters which are not certain.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuses to be healed? will you indeed be to me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why must I continually suffer such painful anguish? Why must I endure the sting of their insults like an incurable wound? Will you let me down when I need you like a brook one goes to for water, but that cannot be relied on?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, ditt sår er alvorlig.
13 Det er ingen som kan føre din sak for å forbinde deg, du har ingen legemidler.
14 Alle som elsker deg, har glemt deg, de søker deg ikke. For med fiendens slag har jeg slått deg, en streng tukt, på grunn av dine mange synder, og dine sterke overtredelser.
15 Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
6 Er det mot min rett jeg lyver? Min skade er dødelig uten synd.'
19 Ve meg for min skade, min smerte er stor. Jeg sier: Dette er bare min lidelse, og jeg må bære den.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
13 Israels håp er Herren; alle som forlater deg, blir til skamme, og mine frafalne er skrevet på jorden, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
14 Helbred meg, Herre, så blir jeg helbredet; frels meg, så blir jeg frelst, for du er min lovsang.
15 Se, de sier til meg: 'Hvor er Herrens ord? La det komme.'
12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
5 Hvorfor skal dere fortsatt bli slått? Dere legger til frafall! Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er sykelig.
6 Fra fotsålen til hodet er det ingen sunnhet i den, bare sår, blåmerker og åpne sår, som ikke er renset, ikke bundet opp, og ikke myknet med olje.
18 Min oppfriskning er sorg for meg, mitt hjerte er sykt i meg.
1 Til dirigenten. En salme av David. Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
17 Jeg har ikke sittet i spotternes forsamling, heller ikke frydet meg. Grunnet din hånd har jeg sittet alene, for du har fylt meg med harme.
17 For i stormen knuser Han meg, og har økt mine sår uten grunn.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
19 Derfor sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg gjenopprette deg, så du kan stå foran meg. Og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn! De skal vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem.
14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter innvendig.
15 Min kraft er uttørket som et potteskår, og min tunge holder seg til mine gummer.
15 Hva skal jeg si? For han har talt til meg, selv har han gjort det. Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk. Min styrke er forsvunnet på grunn av min misgjerning, og mine ben visner bort.
19 Hvor lenge vil du ikke se bort fra meg? Du tar ikke pause før jeg svelger min spytt.
20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
5 Mine sår lukter og er blitt korrupt på grunn av min dårskap.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som en fiende?
17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
17 For jeg vil gi deg helse og helbrede dine sår, sier Herren, fordi de har kalt deg en utstøtt, 'Zion er det', som ingen søker etter.
34 Hvordan kan dere trøste meg med tomme ord? I deres svar finnes bare svik.
7 Du har overtalt meg, Herre, og jeg lot meg overtale. Du har gjort meg sterkere, og du har seiret. Jeg har blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
8 Fra den tid jeg begynte å tale, roper jeg om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.
6 Du har forlatt meg, sier Herren. Du har vendt deg bort. Jeg rekker ut hånden mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av nåde.
3 Du har sagt: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mine sukk, og jeg har ikke funnet hvile.
2 Hvor lenge skal dere plage min sjel og såre meg med ord?
17 For jeg er nær til å falle, og min smerte er alltid foran meg.
13 Hva skal jeg vitne til deg, hva skal jeg sammenligne med deg, datter av Jerusalem? Hva skal jeg likestille med deg, og trøste deg, jomfrudatter av Sion? For så stor som havet er din skade, hvem kan gi deg helbredelse?
7 For sidene mine er fylt med tørke, og det er ingen helhet i min kropp.
2 Hvorfor er det at jeg har kommet og ingen er der? Jeg ropte, men det var ingen som svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til en ørken. Deres fisk stinker, for det er ikke vann, og de dør av tørst.
3 Og min sjel er svært urolig. Men du, Herre, hvor lenge?
22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt!
18 Hvorfor har du ført meg fram fra mors liv? Jeg dør, og øyet ser meg ikke.
17 Du har kastet min sjel bort fra fred, jeg har glemt hva velstand er.
18 Og jeg sier: Min styrke og mitt håp fra Herren har gått tapt.
2 For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg sørge i fiendens undertrykkelse?
3 Hvorfor lar du meg se urett, og lar meg se ondskap? Ran og vold er foran meg, det er strid og krangel reiser seg.
35 'De slo meg, men jeg kjente ingen smerte. De slo meg, men jeg la ikke merke til det. Når jeg våkner, vil jeg søke det igjen!'
1 Hvem vil gjøre mitt hode til vann, og mine øyne til en kilde av tårer? Og jeg gråter dag og natt for de sårede av min datters folk.
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'