Jeremia 45:3
Du har sagt: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mine sukk, og jeg har ikke funnet hvile.
Du har sagt: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mine sukk, og jeg har ikke funnet hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utslitt av mine sukk, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mitt sukk, og hvile fant jeg ikke.
Du sa: «Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utslitt av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.»
Du har sagt: «Uff! For Herren har gitt meg sorg i min smerte; jeg er utmattet av å sukke og finner ikke hvile.»
Du sa: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min sukk og finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt til sorg til min nød; jeg mister motet av mine sukks, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av min sukk og finner ingen ro.
Du sier: Ve meg, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av mine sukk, og jeg finner ingen ro.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble motløs i min klage og finner ingen ro.
Du sa: «Ve meg nå! For HERREN har økt sorg over min smerte; jeg besvimte i mine sukk, og jeg finner ingen hvile.»
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble motløs i min klage og finner ingen ro.
Du sa: «Ve meg, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min klage og finner ingen hvile.»
You have said, 'Woe to me! The LORD has added sorrow to my pain. I am worn out from my groaning, and I find no rest.'
Du sa: Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utmattet av stønning og finner ingen hvile.
Du sagde: Vee mig nu! thi Herren haver lagt min Sorrig til min Smerte; jeg er træt af mit Suk og finder ingen Rolighed.
Thou didst say, Woe is me now! for the LORD hath added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble svak i min sukk, og jeg finner ingen hvile.
You said, Woe is me now! for the LORD has added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
Thou didst say, Woe is me now! for the LORD hath added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
Du har sagt: Ve meg nå! for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min stønnen og finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er sliten av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.
Du sa: Ve meg! For Herren har gitt meg sorg i tillegg til min smerte; jeg er trett av lyden av min sorg, og jeg får ingen hvile.
Thou didst say,{H559} Woe{H188} is me now! for Jehovah{H3068} hath added{H3254} sorrow{H3015} to my pain;{H4341} I am weary{H3021} with my groaning,{H585} and I find{H4672} no rest.{H4496}
Thou didst say{H559}{(H8804)}, Woe{H188} is me now! for the LORD{H3068} hath added{H3254}{(H8804)} grief{H3015} to my sorrow{H4341}; I fainted{H3021}{(H8804)} in my sighing{H585}, and I find{H4672}{(H8804)} no rest{H4496}.
In so moch as thou thoughtest thus (when thou wast writinge) Wo is me, the LORDE hath geuen me payne for my trauayle: I haue weeried my self wt sighinge, and shall I fynde no rest?
Thou diddest say, Wo is me nowe: for the Lord hath laied sorrow vnto my sorrowe: I fainted in my mourning, and I can finde no rest.
Insomuch as thou thoughtest thus when thou wast wrytyng wo is me, the Lorde hath geuen me payne for my trauayle, I haue weeried my selfe with sighing, and haue founde no rest:
Thou didst say, Woe is me now! for the LORD hath added grief to my sorrow; I fainted in my sighing, and I find no rest.
You did say, Woe is me now! for Yahweh has added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
Thou didst say, Woe is me now! for Jehovah hath added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
Thou didst say, Woe is me now! for Jehovah hath added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
You said, Sorrow is mine! for the Lord has given me sorrow in addition to my pain; I am tired with the sound of my sorrow, and I get no rest.
You said, Woe is me now! for Yahweh has added sorrow to my pain; I am weary with my groaning, and I find no rest.
‘You have said,“I feel so hopeless! For the LORD has added sorrow to my suffering. I am worn out from groaning. I can’t find any rest.”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Ve meg for min skade, min smerte er stor. Jeg sier: Dette er bare min lidelse, og jeg må bære den.
1 Ordet som profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Neria, da han skrev disse ordene i en bok fra Jeremias munn, i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, Juda konge, og sa:
2 Så sier Herren, Israels Gud, om deg, Baruk:
18 Min oppfriskning er sorg for meg, mitt hjerte er sykt i meg.
11 Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
15 Hva skal jeg si? For han har talt til meg, selv har han gjort det. Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
15 Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
3 Derfor har jeg fått store smerter i lendene, rier har grepet meg som riene til en fødende kvinne. Jeg har blitt bøyd av å høre, og uro har grepet meg ved synet.
9 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp svinner hen av sorg.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk. Min styrke er forsvunnet på grunn av min misgjerning, og mine ben visner bort.
20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
21 De har hørt at jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg over at du har gjort dette. Du har ført inn den dag du har kalt, og de er blitt som meg.
22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt!
18 Hvorfor er min smerte varig? Og hvorfor er mitt sår uhelbredelig? Det nekter å hele. Du er for meg som en sviktende bekk, vann som ikke holder.
6 Hvis jeg taler, lindres ikke min smerte, og hvis jeg tier, hva går da bort fra meg?
7 Nå, nå har min styrke blitt slukket; du har ødelagt hele selskapet mitt.
2 Også i dag er min klage bitter; min hånd er tung av min sukk.
12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, ditt sår er alvorlig.
6 Og du, menneskesønn, sukk med smerte, ja, med bitterhet skal du sukke foran deres øyne.
15 Se, de sier til meg: 'Hvor er Herrens ord? La det komme.'
10 Ve meg, min mor, at du har født meg som en mann av strid og trette for hele landet. Jeg har verken lånt ut eller fått lån, likevel forbanner alle meg.
8 Jeg er svak og knust i overmål, jeg roper i hjertets uro.
17 Du har kastet min sjel bort fra fred, jeg har glemt hva velstand er.
18 Og jeg sier: Min styrke og mitt håp fra Herren har gått tapt.
17 For jeg er nær til å falle, og min smerte er alltid foran meg.
16 Etter at jeg hadde gitt kjøpekontrakten til Baruk, sønn av Nerija, ba jeg til Herren og sa:
10 I din store ferd har du slitt deg ut, men sa ikke: 'Det er forgjeves.' Du fant liv i din hånd, derfor ble du ikke syk.
3 Og min sjel er svært urolig. Men du, Herre, hvor lenge?
20 Skam har brutt mitt hjerte, og jeg er syk, jeg ser etter noen å sørge med, men det finnes ingen, og etter trøstere, men finner ingen.
3 Og det skal skje den dagen da Herren gir deg hvile fra din sorg, fra din uro og fra den harde trelldom du har måttet lide,
26 Jeg var ikke trygg – ikke rolig – ikke i hvile – og uroen kom!
6 Jeg er krumbøyd, helt nedbøyd, hele dagen går jeg sørgende.
5 Ve meg, for jeg bor i Mesech, jeg lever blant teltene i Kedar.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
4 Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, drar jeg opp, til og med hele landet.
4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
13 Når jeg sier: 'Min seng vil trøste meg,' så tar du bort min hvile i snakk.
3 for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
38 Men hvis dere sier 'Herrens byrde', derfor sier Herren: Fordi dere sier dette ordet 'Herrens byrde', og jeg har sendt dere, og sagt at dere ikke skal si 'Herrens byrde'.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
3 Juda har blitt forvist på grunn av lidelse og det tunge arbeidet. Hun har levd blant nasjonene uten å finne hvile, alle forfølgerne har innhentet henne midt i trengselen.
64 Og si: Slik vil Babylon synke, og det skal ikke reise seg, på grunn av det onde jeg bringer over det, og de blir trette. Til nå er Jeremias ord.
17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
24 For før min mat kommer mitt sukk, og mine stønn renner som vann.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse ved hans vredes stav.
21 For mitt hjerte var bittert, og jeg følte nag i mitt indre,
1 Ve meg, for jeg har blitt som etterlatenskapene av sommerfrukter, som etterhøst. Det finnes ingen klase å spise, førstegangsfrukt min sjel ønsker.