Esekiel 21:6
Og du, menneskesønn, sukk med smerte, ja, med bitterhet skal du sukke foran deres øyne.
Og du, menneskesønn, sukk med smerte, ja, med bitterhet skal du sukke foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i lendene; og sukk med bitterhet for øynene deres.
Og Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Ordet fra Herren kom igjen til meg og sa:
Derfor, menneskesønn, sukk med brytende korsrygg og sukk bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med dyp smerte; og med hjertesorg, sukk foran dem.
Du menneskesønn! Sukk med smerte i hoftene, med bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Herrens ord kom til meg igjen, og det lød:
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Sørg derfor, du menneskesønn, med dine knuste lår; gråt bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Og Herrens ord kom til meg, og sa:
Then the word of the LORD came to me, saying:
Herrens ord kom til meg igjen og sa:
Og du Menneskesøn! suk; saa det bryder i (dine) Lænder, og saa det er dig bittert, skal du sukke for deres Øine.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i dine lender; og sukk med bitterhet foran øynene deres.
Sigh therefore, son of man, with the breaking of your loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn; med sammenbrutte hofter og i bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med bristende hofter og i bitterhet, mens du sukker for deres øyne.
Lag lyder av sorg, menneskesønn; med bøyd kropp og bittert hjerte, sør for øynene deres.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Mourne therfore (o thou sonne of man) yt thy loynes crack withall, yee mourne bytterly for them:
Mourne therefore, thou sonne of man, as in the paine of thy reines, and mourne bitterly before them.
Mourne therfore O thou sonne of man, yea euen with the breakyng of thy loynes, mourne bitterly in their presence.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of [thy] loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your loins and with bitterness shall you sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Make sounds of grief, son of man; with body bent and a bitter heart make sounds of grief before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your thighs and with bitterness you will sigh before their eyes.
“And you, son of man, groan with an aching heart and bitterness; groan before their eyes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og det skal skje, når de spør deg: Hvorfor sukker du? Da skal du svare: På grunn av nyheten, for den kommer. Alle hjerter skal smelte, og alle hender blir svake, hver ånd skal bli svak, og alle knær skal bli som vann. Se, det kommer, ja, det er skjedd, sier Herren Gud.
8Herrens ord kom til meg, og sa:
9Menneskesønn, profetér og si: Så sier Herren: Et sverd, et sverd er slipt og også polert.
12Gråt og klag, menneskesønn, for det er rettet mot mitt folk, mot alle Israels ledere; folket mitt er kastet til sverdet. Derfor slå låret ditt.
15Herrens ord kom til meg og sa:
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det dine øyne lengter etter med ett slag, men du skal ikke sørge, gråte eller felle tårer.
2En hard visjon har blitt erklært for meg. Den falske forræderen handler forræderisk, og ødeleggeren ødelegger. Gå opp, Elam, beleir, Media. Jeg har fått all deres klage til å opphøre.
3Derfor har jeg fått store smerter i lendene, rier har grepet meg som riene til en fødende kvinne. Jeg har blitt bøyd av å høre, og uro har grepet meg ved synet.
14Og du, menneskesønn, profetér og slå hånd mot hånd! Sverdet er bøyet en tredje gang, sverdet for de sårede! Det er det store sverdet som trenger inn i kammeret deres.
15For å svekke hjertene og formere ruinene, ved alle portene har jeg plassert spissen av et sverd. Å, det er gjort for å skinne, pakket inn for slakt.
6Spør og se, føder en mann barn? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt bleke?
23Deres turbaner skal være på deres hoder, og skoene på deres føtter. Dere skal ikke sørge eller gråte, men vissne bort i deres synder og klage til hverandre.
24Esekiel skal være et tegn for dere. Alt han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere forstå at jeg er Herren Gud.
25Og du, menneskesønn, på den dagen tar jeg fra dem deres makt, gleden ved deres skjønnhet, lengselen for deres øyne, og sangen for deres sjel - deres sønner og døtre.
4Profeter derfor mot dem, profeter, menneskesønn.'
1Herrens ord kom til meg, og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem og profetér mot de hellige stedene, profetér mot Israels land.
3Derfor, menneskesønn, pakk dine eiendeler som om du skulle dra i eksil, og dra bort i fullt dagslys foran deres øyne; kanskje de vil forstå, for de er et opprørsk folk.
11Så sier Herren Gud: Slå med handen og stamp med foten, og si: Ve over alle de onde vederstyggelighetene til Israels hus, som faller ved sverd, sult og pest.
29I ditt syn om en falsk ting, i din spådom om en løgn, for å sette deg på halsen av de sårede onde, hvis dag har kommet, ved endens tid for misgjerningene.
17Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
2Menneskesønn, tal til ditt folks sønner og si til dem: Når jeg sender et sverd over et land, og folket i landet har valgt en mann fra sitt eget og satt ham til vaktmann.
6Bær dem på skuldrene i mørket, dekk til ansiktet ditt så du ikke ser landet, for jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
2Du, menneskesønn, løft en klagesang over Tyrus, og si til Tyrus:
17Alle hendene er håpløse, og alle knær er som vann.
17Så de mangler brød og vann, og en blir forferdet over den andre, og de skal visne hen i deres misgjerning.
11Og Herrens ord kom til meg, og sa:
13Menneskesønn, dersom et land synder mot meg ved å begå en troløshet, og jeg strekker ut min hånd mot det og bryter brødstaven i det, og sender hungersnød i det, og utrydder mennesker og dyr derfra,
2Menneskesønn, profetér og si: Så sier Herren Gud: Klag, åh, for dagen er nær!
4Og Han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriverenskrin ved hoftene, og Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og stønner over alle styggedommene som skjer der.'
7Derfor svikter alle hender, Og hvert menneskes hjerte smelter.
26Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
3Du har sagt: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mine sukk, og jeg har ikke funnet hvile.
21Og Herrens ord kom til meg og sa:
11Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Vår ben er tørre, vårt håp er gått tapt, vi er avskåret fra alt.
7Når de griper tak i deg med hånden, blir du knust og river opp alle skuldrene deres. Når de støtter seg til deg, blir du brukket og får alle lår til å vakle.
25Og du, menneskesønn, se, de har lagt tunge lenker på deg, og har bundet deg med dem, så du ikke går ut blant dem;
17Og Herrens ord kom til meg og sa:
18Menneskesønn, du skal spise ditt brød med frykt og drikke ditt vann med skjelving og engstelse.
22Bare — hans kropp har smerte, Og hans sjel sørger for ham.
15Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke øyene fra dine fall? Ved de såredes klager, når slaktet er i din midte?
7Og vend ditt ansikt mot Jerusalems beleiring, med din arm avdekket, og tal profetisk om det.
8Og se, jeg skal legge tunge bånd på deg, så du ikke kan snu deg fra den ene siden til den andre før beleiringens dager er fullført.
18Menneskesønn, klag over Egypts mengde og la den gå ned, hun og de ærefulle nasjoners døtre, ned til jordens laveste deler, med dem som går ned i graven.
21Hva sier du når han ser etter deg? Og du - du har lært dem å være over deg - ledere som herrer? Blir du ikke grepet av smerter som en kvinne i fødsel?
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
20Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Israels fjell og tal profetisk om dem:
17at Herrens ord kom til meg, og sa: 'Menneskesønn, jeg har satt deg som en vekter for Israels hus, og du skal høre et ord fra min munn og advare dem fra Meg.