Sefanja 3:16
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; til Sion: La ikke hendene synke.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
On that day, it will be said to Jerusalem, 'Do not be afraid, Zion; do not let your hands fall limp.'
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
Paa den samme Dag skal siges til Jerusalem: Frygt ikke; (til) Zion: Lad dine Hænder ikke synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det sies til Jerusalem, Frykt ikke, og til Sion, La ikke dine hender synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear not: and to Zion, Let not your hands be weak.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem, «Frykt ikke, Sion. Ikke la dine hender synke.»
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
In that day{H3117} it shall be said{H559} to Jerusalem,{H3389} Fear{H3372} thou not; O Zion,{H6726} let not thy hands{H3027} be slack.{H7503}
In that day{H3117} it shall be said{H559}{(H8735)} to Jerusalem{H3389}, Fear{H3372}{(H8799)} thou not: and to Zion{H6726}, Let not thine hands{H3027} be slack{H7503}{(H8799)}.
In that tyme it shall be sayed to Ierusalem: feare not, and to Sion: let not thine hondes be slacke,
In that day it shalbe said to Ierusalem, Feare thou not, O Zion: let not thine handes be faint.
In that time it shalbe sayde to Hierusalem, Feare not: and to Sion, Let not thyne handes be flacke:
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: [and to] Zion, Let not thine hands be slack.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be slack."
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it will be said to Jerusalem, Have no fear: O Zion, let not your hands be feeble.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be weak."
On that day they will say to Jerusalem,“Don’t be afraid, Zion! Your hands must not be paralyzed from panic!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Israels rest skal ikke gjøre urett, ikke tale løgn, i deres munn finnes ingen bedragersk tunge, for de skal beite og hvile, og ingen skal forstyrre dem.
14 Jubel, du Sions datter, rop, Israel, gled og fryd deg av hele ditt hjerte, du Jerusalems datter.
15 Herren har tatt bort dine dommer, Han har vist bort din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte, du skal ikke lenger se noe ondt.
17 Herren din Gud er i din midte, en mektig frelser, Han skal fryde seg over deg med glede, Han vil forny deg med sin kjærlighet, Han vil juble over deg med sang.
3 Styrk de svake hender og gjør de ustø knær sterke.
3 Og det skal skje den dagen da Herren gir deg hvile fra din sorg, fra din uro og fra den harde trelldom du har måttet lide,
13 Og det skal skje, på samme måte som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, dere, Judas og Israels hus, vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, la hendene deres være sterke.
9 Gå opp på et høyt fjell, du Sion, som bringer gode bud. Hev din røst med kraft, du Jerusalem, som bringer gode bud. Hev den, frykt ikke, si til Judas byer: Se, deres Gud!
16 Herren skal brøle fra Sion, og fra Jerusalem gi sin røst, og himlene og jorden skal skjelve. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
17 Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke mer fare gjennom det.
15 så har jeg nå vendt om, og jeg har til hensikt i disse dager å gjøre godt med Jerusalem og Judas hus — frykt ikke!
13 For jeg, Herren din Gud, styrker din høyre hånd, som sier til deg, 'Frykt ikke, jeg har hjulpet deg.'
14 Frykt ikke, lille Jakob, dere menn av Israel. Jeg har hjulpet deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
32 Ennå i dag skal han stoppe i Nob; han vifter med sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
20 Se på Sion, vårt feiringens sted, øynene dine skal se Jerusalem, et fredelig bosted, et telt som ikke tas ned, hvor ingen av pælene noen gang skal fjernes.
13 Den dagen skal Herren sende stor forvirring blant dem. De vil gripe tak i hverandres hender, og den enes hånd skal rettes mot den andres.
17 Men jeg skal redde deg på den dagen, sier Herren. Du skal ikke bli overgitt i hendene på de menn du frykter.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå fast og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og frykt ikke, i morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere."
11 På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle dine gjerninger, ved hvilke du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne de stolte fra din midte, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
21 Frykt ikke, du land! Fryd deg og gled deg, Jehova har gjort store ting.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. Hele dagen og hele natten, ustanselig, er de ikke tause. Dere som minner Herren, unn dere ikke ro,
7 og gi ham ikke ro, før han grunnlegger og gjør Jerusalem til lovsang på jorden.
1 Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion, ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen; For aldri igjen skal de uomskårne og urene komme inn i deg.
2 Rist støvet av deg, reis deg, sett deg opp, Jerusalem, lenkene på din nakke er løst, fanget datter av Sion.
17 På den tiden skal de rope til Jerusalem: 'Herrens trone!' Og alle folkeslag skal samles om den for Herrens navn til Jerusalem, og de skal ikke mer gå etter deres onde hjertes trass.
9 Og han skal flykte fra sitt sterke sted av frykt, og hans fyrster skal bli skremt av flagget, sier Herren som har et lys i Sion og en ildsted i Jerusalem!
10 Men du, vær ikke redd, min tjener Jakob, sier Herren, vær ikke skremt, Israel, for se, jeg frelser deg fra det fjerne og din ætt fra fangenskapets land, og Jakob skal vende tilbake og hvile, og være trygg, og ingen skal forstyrre ham.
9 Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
1 For Sions skyld er jeg ikke taus, og for Jerusalems skyld gir jeg ikke ro, før hennes rettferdighet går ut som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
11 Folket skal bo i byen, og den skal aldri mer ødelegges. Jerusalem skal bo trygt.
2 Se, Gud er min frelse, jeg stoler på ham og frykter ikke, for Herren, Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse.
8 På den dagen skal Herren beskytte Jerusalems innbyggere, og den svakeste blant dem skal på den dagen være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
19 For et folk vil bo i Sion i Jerusalem, Gråt ikke, gråt ikke. Å, han vil ha medlidenhet med deg ved lyd av ditt rop; Når han hører, vil han svare deg.
6 For det kommer en dag da vaktmenn skal rope på Efraims fjell: 'Reis dere, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.'
10 Syng og gled deg, Sions datter, for se, jeg kommer og jeg skal bo i din midte, sier Herren.
10 Vær ikke redd, for jeg er med deg, se deg ikke omkring, for jeg er din Gud, jeg har styrket deg, ja, jeg har hjulpet deg, ja, jeg holder deg opp med min rettferdighets høyre hånd.
3 og si til dem: Hør, Israel, i dag nærmer dere dere slaget mot deres fiender. La ikke hjertet bli svakt. Frykt ikke, vær ikke redde eller skremt for deres skyld,
17 Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.
6 Rop høyt og syng, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg!'
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, som sier: La henne bli vanæret, slik at våre øyne kan se på Sion.
16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette er navnet hun skal bli kalt: Vår rettferdighet.
7 Og jeg vil gjøre den haltende til en rest, og den fjerne til en mektig nasjon. Herren skal regjere over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.
1 Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte blir delt midt iblant dere.
15 'Herrens by, Sion til Israels Hellige.' I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som dro forbi, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede i slekt etter slekt.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: 'Vær ikke redd, mitt folk, som bor på Sion, på grunn av Assur. Han slår deg med en stokk og løfter sin stav mot deg, slik som i Egypt.
8 Det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg bryter åket hans av din nakke og river bort dine bånd, og fremmede skal ikke lenger tvinge ham til tjeneste.
31 Fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som har unnsluppet fra Sionfjellet, Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.'
15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'I omvendelse og ro skal dere bli frelst, I stillhet og tillit er deres styrke, Men dere ville ikke.
27 Men vær ikke redd, min tjener Jakob, og bli ikke skremt, Israel, for se, jeg frelser deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Og Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, ingen skal skremme ham.
7 Derfor svikter alle hender, Og hvert menneskes hjerte smelter.