Jesaja 62:1
For Sions skyld er jeg ikke taus, og for Jerusalems skyld gir jeg ikke ro, før hennes rettferdighet går ut som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld er jeg ikke taus, og for Jerusalems skyld gir jeg ikke ro, før hennes rettferdighet går ut som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld får jeg ikke ro, før hennes rettferd bryter fram som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse som en lysende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går frem som lyset, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, inntil rettferdigheten lyser som en stråle, og frelsen hennes som en lampe som brenner.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dens rettferdighet stråler som morgenlys, og dens frelse brenner som en flamme.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før dens rettferdighet stråler ut som et lys og dens frelse lyser som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Zion’s sake I will not be silent, and for Jerusalem’s sake I will not keep still, until her righteousness shines like the dawn, and her salvation like a blazing torch.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
For Zions Skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems Skyld vil jeg ikke være stille, indtil dens Retfærdighed udgaaer som et Skin, og dens Salighed brænder som et Blus.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse brenner som en lampe.
For Zion's sake I will not be silent, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness shines forth like brightness, and her salvation like a burning lamp.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før hennes rettferdighet stråler som solen, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Zion's{H6726} sake will I not hold my peace,{H2814} and for Jerusalem's{H3389} sake I will not rest,{H8252} until her righteousness{H6664} go forth{H3318} as brightness,{H5051} and her salvation{H3444} as a lamp{H3940} that burneth.{H1197}
For Zion's{H6726} sake will I not hold my peace{H2814}{(H8799)}, and for Jerusalem's{H3389} sake I will not rest{H8252}{(H8799)}, until the righteousness{H6664} thereof go forth{H3318}{(H8799)} as brightness{H5051}, and the salvation{H3444} thereof as a lamp{H3940} that burneth{H1197}{(H8799)}.
For Sions sake therfore wil I not holde my tuge, & for Ierusales sake I will not ceasse: vntill their rightuousnes breake forth as ye shyninge light, & their health as a burnynge lampe.
For Zions sake I will not holde my tongue, and for Ierusalems sake I wil not rest, vntil the righteousnes thereof breake foorth as the light, and saluation thereof as a burning lampe.
For Sions sake wyll I not holde my tongue, and for Hierusalems sake I wyll not ceasse, vntill their righteousnesse breake foorth as the shining light, and their saluation as a burning lampe.
¶ For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp [that] burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
Because of Zion I will not keep quiet, and because of Jerusalem I will take no rest, till her righteousness goes out like the shining of the sun, and her salvation like a burning light.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
The Lord Takes Delight in Zion“For the sake of Zion I will not be silent; for the sake of Jerusalem I will not be quiet, until her vindication shines brightly and her deliverance burns like a torch.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. Hele dagen og hele natten, ustanselig, er de ikke tause. Dere som minner Herren, unn dere ikke ro,
7 og gi ham ikke ro, før han grunnlegger og gjør Jerusalem til lovsang på jorden.
2 Og folkeslag skal se din rettferdighet, og alle konger din ære. Og han gir deg et nytt navn, som Herrens munn har fastsatt.
13 Jeg har brakt min rettferdighet nær, Den er ikke langt borte, Og min frelse — den drøyer ikke, Og jeg har gitt frelse i Sion, Til Israel, min herlighet!
1 Reis deg, bli lys, for ditt lys kommer, og Herrens ære stiger opp over deg.
2 For se, mørket dekker jorden og tett mørke folkene, men over deg står Herren opp, og hans ære åpenbares over deg.
3 Folkeslag skal komme til ditt lys, og konger til din strålende morgengry.
31 Fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som har unnsluppet fra Sionfjellet, Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.'
11 Se, Herren har forkynnet til jordens ende: 'Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.'
12 Og man skal rope til dem: 'Det helliges folk, Herrens forløste.' Ja, om deg skal det sies: 'Den søkte, en by som ikke er forlatt!'
15 'Herrens by, Sion til Israels Hellige.' I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som dro forbi, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede i slekt etter slekt.
4 ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk hvile,
32 Fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sionfjellet de som slipper unna. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet vil gjøre dette.
20 Se på Sion, vårt feiringens sted, øynene dine skal se Jerusalem, et fredelig bosted, et telt som ikke tas ned, hvor ingen av pælene noen gang skal fjernes.
7 Hvor vakre er på fjellene føttene til den som bærer bud, som forkynner fred, som bringer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: 'Din Gud regjerer.'
8 Dine vaktmenns røst! De løfter sin røst, sammen roper de høyt, for med egne øyne ser de, når Herren vender tilbake til Sion.
9 Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
5 'Og jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt henne og være hennes herlighet i hennes midte.'
2 Slik sier Herren over hærskarenes Gud: Jeg har vært nidkjær for Sion med stor nidkjærhet, med voldsom ild er jeg nidkjær for henne.
3 Slik sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Sion, og jeg bor midt i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles
16 På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
18 Det høres ikke mer vold i ditt land, ødeleggelse eller knuselser innenfor dine grenser, men du skal kalles 'Frelse' på dine murer, og dine porter; 'Lovsang.'
19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, månen skal ikke lyse over deg, for Herren blir ditt evige lys, og din Gud din prakt.
26 Jeg vil gjenopprette dine dommere som i de første dager, og dine rådgivere som i begynnelsen, deretter skal du kalles 'en rettens by, en trofast by'.
27 Sion skal forløses ved rett, og hennes omvendte ved rettferdighet.
14 Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg tilbake, som en fødende kvinne skriker jeg, jeg ødelegger og fortærer sammen.
6 Han sier også: 'Det er en lett ting å være min tjener for å reise opp Jakobs stammer, og bringe de bevarte av Israel tilbake. Jeg har gitt deg som et lys for folkene, for å være min frelse til jordens ende.'
34 'Jeg vil beskytte denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.'
13 Jeg har vakt ham opp i rettferdighet, og alle hans veier vil jeg jevne. Han skal bygge min by og sende mitt folk ut av fangenskap, uten lønn eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
12 Og det skal skje på den tiden at jeg skal gjennomsøke Jerusalem med lamper, og straffe mennene som sitter trygt på sine dregger, som sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt eller ondt.
14 Og budbringeren som talte med meg, sa til meg: Rop og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er nidkjær for Jerusalem og Sion med stor iver.
27 Til Zion først, se, se dem, og til Jerusalem gir jeg én som forkynner budskap.
19 For et folk vil bo i Sion i Jerusalem, Gråt ikke, gråt ikke. Å, han vil ha medlidenhet med deg ved lyd av ditt rop; Når han hører, vil han svare deg.
16 Herren skal brøle fra Sion, og fra Jerusalem gi sin røst, og himlene og jorden skal skjelve. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
7 Og jeg vil gjøre den haltende til en rest, og den fjerne til en mektig nasjon. Herren skal regjere over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.
6 På den dagen vil jeg gjøre Judas ledere til som et ildsted blant trær, og som en ildfakkel i en bunt, og de skal fortære til høyre og venstre alle folkene rundt omkring. Og Jerusalem skal igjen bebo sin plass i Jerusalem.
6 Jeg, Jehova, har kalt deg i rettferdighet, og jeg holder din hånd og bevarer deg. Jeg gir deg som en pakt for folket, som et lys for nasjonene.
8 Derfor, vent på meg, sier Herren, for den dagen jeg står opp for å ta bytte, for min dom er å samle nasjoner, å kalle sammen riker, å utøse min vrede over dem, hele min brennende harme. For av min sjalusibrann skal hele jorden fortæres.
14 Jubel, du Sions datter, rop, Israel, gled og fryd deg av hele ditt hjerte, du Jerusalems datter.
9 Og han skal flykte fra sitt sterke sted av frykt, og hans fyrster skal bli skremt av flagget, sier Herren som har et lys i Sion og en ildsted i Jerusalem!
16 for Herren har bygget Sion, han har åpenbart seg i sin herlighet.
1 Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion, ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen; For aldri igjen skal de uomskårne og urene komme inn i deg.
35 Jeg vil beskytte denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.'
9 For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, og for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke skal utrydde deg.
4 Lytt til meg, mitt folk, og hør på meg, mitt folk. For en lov går ut fra meg, og min rettferdighet skal bli et lys for folkene.
5 Min rettferdighet er nær, min frelse går ut, og mine armer skal dømme folkene. Kystlandene venter på meg, og de venter fullt av håp på mine armer.
9 Jeg bærer Herrens vrede for jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og utøver min dom. Han vil føre meg til lyset, jeg vil se hans rettferdighet.
10 Syng og gled deg, Sions datter, for se, jeg kommer og jeg skal bo i din midte, sier Herren.
4 Han blir ikke svak eller knust før han har satt rettferdighet på jorden, og på hans lov venter øyene med håp.
1 Se, i de dager, og på den tiden, når jeg snur skjebnen til Juda og Jerusalem,