1 Kongebok 2:14
Han sa: «Jeg har noe å si deg.» Hun sa: «Si det.»
Han sa: «Jeg har noe å si deg.» Hun sa: «Si det.»
Han sa videre: Jeg har noe å si deg. Hun sa: Si det.
Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»
Han sa: «Jeg har et ord å si deg.» Hun sa: «Tal.»
Så sa han: «Jeg har noe å si til deg.» Hun svarte: «Si det.»
Han sa videre: Jeg har noe å si til deg. Og hun sa: Si det.
Han sa videre: Jeg har noe å si deg. Og hun sa: Si videre.
Så sa han: Jeg har noe å si deg. Hun sa: Snakk!
Så sa han: «Jeg har noe å si til deg.» Hun svarte: «Si det.»
Han sa dessuten, Jeg har noe å si til deg. Og hun sa: Si det.
Han sa: ‘Jeg har noe å fortelle deg.’ Og hun svarte: ‘Fortell.’
Han sa dessuten, Jeg har noe å si til deg. Og hun sa: Si det.
Så sa han: 'Jeg har noe å si deg.' Hun svarte: 'Tal!'
Then he said, 'I have something to say to you.' She replied, 'Speak.'
Da sagde han: Jeg har et Ord til dig; og hun sagde: Tal!
He said moreover, I have somewhat to say unto thee. And she said, Say on.
Han sa videre: Jeg har noe å si til deg. Og hun sa: Snakk.
He said moreover, I have something to say unto you. And she said, Speak on.
He said moreover, I have somewhat to say unto thee. And she said, Say on.
Han sa videre: Jeg har noe å si deg. Hun sa: Si det.
Så sa han: "Jeg har et ærend å snakke med deg om." Og hun sa: "Snakk."
Han sa videre: Jeg har noe å si til deg. Hun sa: Snakk.
Så sa han: Jeg har noe å si til deg. Hun svarte: Si det.
He said moreover, I have somewhat to say unto thee. And she said, Say on.
He said moreover, I have somewhat to say unto thee. And she said, Say on.
and sayde: I haue somwhat to saye to the. She sayde: Saye on.
He said moreouer, I haue a sute vnto thee; she sayd, Say on.
He sayde moreouer: I haue somwhat to say vnto thee. She sayd: Say on.
He said moreover, I have somewhat to say unto thee. And she said, Say on.
He said moreover, I have somewhat to tell you. She said, Say on.
And he saith, `I have a word unto thee,' and she saith, `Speak.'
He said moreover, I have somewhat to say unto thee. And she said, Say on.
He said moreover, I have somewhat to say unto thee. And she said, Say on.
Then he said, I have something to say to you. And she said, Say on.
He said moreover, I have something to tell you." She said, "Say on."
He added,“I have something to say to you.” She replied,“Speak.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han sa: «Som du vet, var kongedømmet mitt, og hele Israel hadde ventet på meg som konge. Men kongedømmet ble vendt bort og ble gitt til min bror, for det var fra Herren.
16Nå spør jeg deg om en liten ting; ikke avvis meg.» Hun sa til ham: «Si det.»
17Han sa: «Si til kong Salomo, for han vil ikke avvise deg, å gi meg Abisjag fra Sjunem til kone.»
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale til kongen om dette.»
19Så kom Batseba til kong Salomo for å tale til ham for Adonja. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på tronen sin. Han hadde en stol satt frem for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre hånd.
20Hun sa: «Jeg spør deg om én liten ting; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Spør, min mor, for jeg vil ikke avvise deg.»
21Hun sa: «La Abisjag fra Sjunem bli gitt til Adonja, din bror, til kone.»
22Kongen Salomo svarte og sa til sin mor: «Hvorfor spør du om Abisjag fra Sjunem til Adonja? Spør også om kongedømmet for ham, siden han er min eldste bror - for ham, og for Abiatar presten, og for Joab, Serujas sønn.»
23Kongen Salomo sverget ved Herren og sa: «Må Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om Adonja ikke har uttalt dette mot sitt eget liv.
13Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du med fred?» Han svarte: «Ja, med fred.»
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: 'Har du hørt at Adonja, Haggits sønn, har blitt konge uten at vår herre David vet om det?'
12Gå nå til kong David og si til ham: 'Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skulle bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?'
13Mens du ennå taler med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte din ord.'
14Så gikk Batseba inn til kongen i kammeret. Kongen var meget gammel, og Abisjag tjente ham.
15Batseba bøyde seg og hilste på kongen, og han spurte: 'Hva vil du?'
16Hun svarte: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på din trone.'
17Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet ingenting om det.
18Han har ofret okser, gjøkalver og sauer i mengder og innbudt alle kongens sønner, Ebjatar presten og hærføreren Joab, men han har ikke innbudt din tjener Salomo.
12Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'
26Hvis dette er skjedd på din ordre, hvorfor har du da ikke fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?'
27Kongen svarte og sa: 'Kall Batseba inn til meg.' Hun kom inn og sto for kongen.
28Kongen sverget og sa: 'Så sant Herren lever, som har befridd meg fra all nød,'
24I dag har han nedsteget, ofret en mengde okser, gjøkalver og sauer og innbudt alle kongens sønner, hærførere og prestene. Nå spiser og drikker de sammen med ham og roper: 'Leve kong Adonja!'
18Kongen sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul intet for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.
30Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Leve min herre kong David for evig!'
31Kongen sa: 'Kall til meg Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.' Da de kom inn for ham,
32sa kongen til dem: 'Ta med dere kongens tjenere, la Salomo, min sønn, ri på muli, som tilhører meg, og før ham ned til Gihon.
20Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
21Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan.
22De meldte det til kongen: 'Profeten Natan er her.' Natan trådte inn for kongen, bøyde seg og kastet seg ned for ham.
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.
16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'
43Kongen har sendt med ham Sadok presten, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, kreti og pleti, og de har latt ham ri på kongens muldyr.
7Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa: 'Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det.'
8Salomo svarte Gud: 'Du har vist stor nåde mot min far David og satt meg på tronen i hans sted.'
8Kongen sa til kvinnen: 'Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling vedrørende deg.'
2Salomo svarte henne på alle hennes spørsmål. Det fantes ikke noe som var skjult for Salomo, som han ikke kunne forklare henne.
3Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham.' Og Joab la ordene i hennes munn.
17David befalte alle Israels ledere å hjelpe Salomo, hans sønn.
3Salomo svarte på alle hennes spørsmål; ikke noe var skjult for kongen, som han ikke kunne forklare henne.
10Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'
1David nærmet seg dagene for sin død, og han ga sin sønn Salomo en befaling, idet han sa:
35Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: 'Amen. Så skal det også skje.'
36Som Herren har vært med min herre kongen, så må han også være med Salomo og gjøre hans trone enda større enn tronen til min herre kong David.
2Salomos daglige forsyninger besto av tretti kor fint mel og seksti kor vanlig mel.
18Hun fortsatte: 'Tidligere pleide de å si at de skulle spørre råd i Abel, og så ble saken avgjort.'
5Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Jeg er en enke; min mann er død.'
5Adonja, sønn av Haggit, opphøyet seg selv og sa: 'Jeg vil være konge!' Han skaffet seg vogner, ryttere og femti mann som løp foran ham.
16Da sa Samuel til Saul: «Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul sa: «Si det!»