1 Kongebok 20:18

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Han sa: «Om de kommer ut for fred, ta dem levende. Om de kommer ut for kamp, ta dem også levende.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 14:8-9 : 8 Deretter sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.' 9 Joasj, kongen av Israel, svarte Amasja, kongen av Juda: 'Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men det ville dyr fra Libanon gikk forbi og trampet ned tistelen.' 10 Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg? 11 Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, kongen av Juda, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda. 12 Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
  • Ordsp 18:12 : 12 Før fall kommer stolthet, og før ære følger ydmykhet.
  • 1 Sam 2:3-4 : 3 Hold opp med å snakke så høyt og stolt, la det ikke komme frekke ord fra deres munn for Herren er en Gud som vet alt, og av Ham blir alle gjerninger veid. 4 Buer til kraftige krigere er knust, og de som snubler, har fått styrke til å bære byrder.
  • 1 Sam 14:11-12 : 11 Da de begge viste seg for filisternes vaktpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.» 12 Vaktene ropte til Jonatan og hans våpenbærer og sa: «Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe.» Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
  • 1 Sam 17:44 : 44 Filisteren sa til David: "Kom hit, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    19Så dro de unge krigerne under herreførernes kommando ut av byen, med hæren bak seg.

    20Hver mann drepte sin motstander, og arameerne flyktet. Israels folk forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet også på en hest med noen ryttere.

    21Israels konge rykket ut, tok hestene og vogner og påførte arameerne et stort nederlag.

  • 81%

    16De dro ut ved middagstid. Ben-Hadad drakk seg beruset i teltene sammen med de tretti-to kongene som hjalp ham.

    17De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»

  • 77%

    30De som overlevde, flyktet til byen Afek, men en mur falt over 27.000 av dem. Ben-Hadad rømte og gjemte seg i et indre rom i byen.

    31Hans tjenere sa til ham: «Hør, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss gå med sekker om livet og tau om hodet til Israels konge. Kanskje vil han spare livet ditt.»

    32De bandt sekker om livet og tau om hodet, og gikk til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad ber: La meg leve!» Ahab svarte: «Er han fortsatt i live? Han er min bror.»

    33Mennene tolket dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet hans. «Din bror Ben-Hadad,» sa de. Ahab svarte: «Gå og hent ham!» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen.

    34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan også opprette handelsområder for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Jeg vil la deg gå med den avtalen.» Så sluttet han en avtale med ham og lot ham gå.

  • 14Da sa han: «Grip dem levende!» Og de grep dem levende og slaktet dem ved Bet-Ekeds brønn, førtito mann, og han sparte ikke en av dem.

  • 74%

    1Og Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, og med ham var tretti-to konger, og han hadde mye hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot den.

    2Så sendte han budbærere til Ahab, Israels konge, til byen Samaria.

    3Han sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg. Også dine beste hustruer og dine barn er mine.»

  • 73%

    5Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg et bud med beskjed om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn.

    6Men i morgen på denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt for deg, skal de ta med seg.»

  • 71%

    24Gjør derfor dette: Fjern kongene fra deres kommandoer og sett guvernører i deres sted.

    25Samle en hær som den du mistet, hester som de hestene du mistet og vogner som de vognene du mistet, og vi vil kjempe mot dem på slettene. Sannelig vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.

    26Ved våren samlet Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.

    27Israels folk ble samlet og forsynte seg med proviant. De dro ut for å møte dem. Israels folk slo leir rett overfor dem som to små flokker av geiter, mens arameerne fylte landet.

  • 70%

    12Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.

    13En av hans tjenere svarte og sa: La oss ta fem av de hester som er igjen – se, de er like hele mengden av israelittene som er igjen her, se, de er som hele Israels mengde som er omkommet – så sender vi dem ut og ser.

  • 70%

    9Så svarte han Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt du først ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne dro tilbake og brakte svaret tilbake til ham.

    10Da sendte Ben-Hadad bud igjen og sa: «Måtte gudene gjøre mot meg - og enda mer - om ikke støvet av Samaria vil være nok til å fylle hendene på alle de som er med meg.»

  • 69%

    12Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han drakk med kongene i teltleiren, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Så gikk de til angrep på byen.

    13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»

    14Ahab spurte: «Ved hvem?» Og profeten svarte: «Så sier Herren: Ved hjelp av den unge krigerne under herreførernes kommando.» Ahab spurte: «Hvem skal starte kampen?» Profeten svarte: «Du selv.»

  • 69%

    10Når du nærmer deg en by for å føre krig mot den, skal du tilby den fred.

    11Hvis den responderer med fred og åpner byporten for deg, skal hele folket i byen bli dine treller og tjene deg.

    12Men hvis den ikke vil ha fred med deg, men vil kjempe mot deg, skal du beleire den.

    13Når Herren din Gud overgir den i din hånd, skal du slå alle mennene der med sverdets egg.

    14Men kvinnene, barna, buskapen og alt det som er i byen, alt byttet, kan du ta for dine egne. Du skal nyte byttet fra dine fiender som Herren din Gud har gitt deg.

  • 69%

    21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: "Skal jeg slå dem ned, min far? Skal jeg slå dem ned?"

    22Han svarte: "Du skal ikke slå dem. Slår du dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og la dem deretter dra tilbake til sin herre."

    23Han gjorde i stand et stort måltid for dem. De spiste og drakk, og han sendte dem bort, så de dro til sin herre. Arameerne kom ikke mer på tokt inn i Israels land.

    24Senere samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.

  • 10Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud overgir dem i dine hender, og du tar noen til fange,

  • 39Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’

  • 8Kongen i Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: "På det og det stedet skal leiren min være."

  • 30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'

  • 2Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'

  • 12Ta ham, og se nøye etter ham; gjør ham ikke noe ondt, men gjør med ham som han selv sier.

  • 21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.

  • 14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'

  • 4Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, vil vi også dø. Så la oss nå gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, skal vi leve; hvis de dreper oss, skal vi dø.

  • 23Men kongen av Ai ble tatt levende, og de førte ham til Josva.

  • 14Så forlot de våpnene og fangene foran lederne og hele forsamlingen.

  • 21De tok deres buskap, 50 000 kameler, 250 000 sauer, 2 000 esler og 100 000 mennesker.

  • 18Men alle jenter som ikke har vært sammen med en mann, kan dere la leve for dere selv.

  • 32Benjamin-sønnene sa: 'De er slått som før.' Men Israels barn sa: 'La oss løpe og trekke dem bort fra byen til veiene.'